Skyldig!

Det har vært lettere å åpne en privat barnevernsinstitusjon enn ei pølsebu. Nå kommer forskriftene - og regninga.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FELLENDE DOMMER HAGLER

over barnevernet fra flere hold. Granskingsutvalg konkluderer med tommelen ned på løpende bånd, og stat og kommune må betale hva det koster det offentlige å ha begått overgrep mot barn i institusjon gjennom 50-, 60- og 70-åra. Har du forresten hørt om toåringen som vergerådet plasserte midlertidig på gamlehjem i Bergen da det overtok omsorgen? Dette fant riktignok sted i 1950, sosialpolitikkens middelalder, hvis vi skal tro utvalget for billighetserstatning, som nylig innvilget den nå eldre mannen 180000 kroner i erstatning. Per Steinar Sørå ble som fireåring klassifisert som evneveik og plassert i åndssvakeinstitusjon og seinere evneveikeskole, der han ikke bare gikk glipp av den skolegangen han hadde krav på. Han mistet også alle forutsetninger for normal utvikling da det offentlige overtok omsorgen for den svaksynte og godt utrustete gutten, viste det seg seinere. Nå saksøker han Bergen kommune for en halv million. Den saken vinner han. Og bak ham står 350 personer i kø i samme ærend.

SAMTIDIG ER

tidligere justisminister Helen Bøsterud i gang med å granske hva som i nær fortid gikk for seg på barnevernsinstitusjonene i Oslo og Akershus. Foreløpig har 170 tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn i Oslo meldt sine krav gjennom foreningen Rettferd for taperne. Når Bøsterud feller dommen, vil ganske sikkert andre kommuner følge etter. Vi snakker om et oppgjør med en offentlig omsorg som både har fått og gitt mye juling, inntil den siste reformen trådte i kraft ved årsskiftet 2004 og fikk den ansvarlige statsråden, Laila Dåvøy, til å avlegge følgende løfte i Stortinget denne uka: «Nå skal vi lykkes.» Samme dag ga Hålogaland tingrett medhold til 14-åringen som i fjor ble tvangshentet fra kirkeasylet i Østfold av barnevernet i Tromsø. Etter dramatiske kamphandlinger med politi og barnevern skal jenta tilbake til fostermoren. Som øverstkommanderende bør Dåvøy følge opp løftet sitt i Stortinget og anbefale Tromsø å avstå fra å anke saken.

SKYLDIG,

sa også Riksrevisjonen da den i fjor felte dommen over barnevernets oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem og institusjoner i hele landet. Bruddene på barnevernsloven var så mange og så alvorlige at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité reagerte med forferdelse. Nå har staten overtatt det fylkeskommunale ansvaret, delt landet inn i fem regioner og opprettet 26 fagteam som skal assistere kommunene. Nye forskrifter er på plass for å sikre at barnevernsinstitusjonene, private og offentlige, er godkjente og oppfyller kravene til kvalitet, oppfølging og tilsyn. I tillegg er 20 institusjonsplasser satt ut på anbud med statsrådens forsikring om at det er kvalitet og ikke pris som vil være utslagsgivende for hvem som får tilslaget på barnet. Dåvøy vedgår at departementet lenge har visst at barn under offentlig omsorg er blitt plassert i institusjoner som beviselig er dårlige. At fylkesmannen har advart mot stedene, er faktisk ikke nok. På den annen side skal det bli slutt på dette nå, sier hun. På den tredje side behøver vi slett ikke tro henne - før vi ser det.

NYE GENERASJONER

barnevernsbarn er følgelig underveis til Taperforeningen med sine saker, bekrefter generalsekretær Ola Ødegaard, som mottar dem. De siste 10- 15 års frislipp av private, ufaglærte barnevernstiltak kommer til å resultere i en rekke nye søksmål. Og fortsatt hender det at barnevernet verken har tilsynsfører, tilsynsplaner eller en kontrollmyndighet som ivaretar barnets beste, selv etter et omstridt tvangsvedtak. Selv når foreldrene frivillig går med på å gi fra seg barnet fordi de stoler på at barnevernet kan bedre. Selv når de ansvarlige er fortørnet over at mediene «konkurrerer i å kritisere barnevernet», som det heter når vi skriver om en 14-åring som har rømt i kirkeasyl fordi hun ikke får være hos fostermoren sin. La meg derfor minne om at barnevernsreformen innebærer færre omsorgsovertakelser til fordel for tiltak i hjemmet.

KRITIKK AV

barnevernet forutsetter en retorikk der kritikeren først må berømme alt det ypperlige barnevernsarbeidet som utføres. Dernest at hun er kjent med pågående reformer. At hun slutter seg til påstanden om at den største feilen er at barnevernet ikke griper inn ofte nok. At alt var mye verre før. Det gjaldt kritikken på 50-tallet, på 60-tallet og på 70-tallet. Da visste de ansvarlige myndighetene også hva som foregikk. Det sto i avisene og het skandaleoppslag. Nå heter de Svanhild, Linda og «14-åringen». Jeg ønsker Dåvøy lykke til med illojale barnevernsansatte som tør å slå alarm hver gang loven brytes. Kall det gjerne en reform.