Krever forbud mot «dollyrope»:

Skyller inn over Norge: - Dødelig

Plastavfallet fra fiskerinæringa «alle» har sett, men få vet hva er, forpester norskekysten og dyrelivet i fjæra.

DØDELIG: «Dollyrope», eller «labbetuss», som er navnet det går under i Norge, er plastavfallet du trolig har sett, men kanskje ikke forstått hvor stammer fra. Bildet viser en død hegre, surret inn i tauet. Foto: Beate Amalie Kjerstad
DØDELIG: «Dollyrope», eller «labbetuss», som er navnet det går under i Norge, er plastavfallet du trolig har sett, men kanskje ikke forstått hvor stammer fra. Bildet viser en død hegre, surret inn i tauet. Foto: Beate Amalie KjerstadVis mer

- Det er det vi finner mest av, nest etter isoporbiter, men har en form som er maksimalt dødelig - spesielt for fugleliv, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Det han beskriver er fiskeriutstyret «dollyrope», eller «labbetuss», som det kalles av noen i Norge.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer

«Dollyrope» er, som det engelske navnet tilsier, et slags tau som består av plast, men hvis eneste formål er å beskytte trålen til bunnfiskere.

Men de tynne plasttrådene som til sammen utgjør tykke tau, slites av, og tas av havstrømmene. Mye av det havner på norske strender og fjorder.

Flere nasjoner

- Det vi finner på strendene, stammer fra flere nasjoners båter, sier fagrådgiver Schulze i Naturvernforbundet.

«Dollyrope» er særlig utbredt i Nederland og Belgia. Hvor mange norske båter som bruker «dollyrope», er ukjent, men det dreier seg neppe om mange.

Plasttauene blir brukt hovedsakelig i Nordsjøen, men også i Barentshavet, ifølge Naturvernforbundet.

Disse bildene ble tatt forholdsvis nylig fra henholdsvis Telemark, Jomfruland og Vestland. Foto: Naturvernforbundet

Så mye slites av

Den nederlandske forskeren Wouter Jan Strietman ved universitetet i Wageningen har forsøkt å kartlegge bruken av «dollyrope», og hvor mye avfall bruken av tauet forårsaker.

Basert på en rekke faktorer, som størrelsen på båten, trålen og havbunnen, kjøper en typisk europeisk bunntråler et sted mellom 325 kilo og 3500 kilo «dollyrope» i året.

Omtrent halvparten av dette slites vekk og forsvinner til sjøs, ifølge Strietmans nettside www.dollyropefree.com.

PLAST I HAVET: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) reagerer på plasten som finnes på Fuglefjellet i Herøy kommune på Sunnmøre. Reporter: Jesper Nordahl Finsveen. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

Hvor mange tonn «dollyrope» europeiske fiskefartøy kjøper til sammen årlig, vites ikke, men bare i Nederland og Belgia blir det kjøpt et sted mellom 130 000 kilo til 170 000 kilo «dollyrope», ifølge Strietman.

Derfor anslår Strietman at det slites vekk minst 65 000 kilo med «dollyrope» hvert år, men at tallet etter alt å dømme er høyere.

- Første vi ser

Bildet øverst i denne saken ble tatt av strandrydderen Beate Amalie Kjerstad i september i fjor fra Lepsøya i Haram kommune på kysten av Sunnmøre. Det viser en død hegre som har viklet seg inn i trådene fra «dollyrope».

PLASTPIRATENE: Beate Amalie Kjerstad (t.v.) og Randi Kjærstad Hagerup kaller seg selv Plastpiratene. Foto: Privat
PLASTPIRATENE: Beate Amalie Kjerstad (t.v.) og Randi Kjærstad Hagerup kaller seg selv Plastpiratene. Foto: Privat Vis mer

Det er ikke et uvanlig syn, ifølge Kjerstad, som sammen med venninna Randi Kjærstad Hagerup kaller seg Plastpiratene på Instagram.

Der dokumenterer de alt plastavfallet de på nær daglig basis plukker opp på den lille øya. De finner mye «dollyrope» både her, og andre steder de rydder.

- Når jeg tar en liten tur ned i fjæra så er det første vi ser «dollyrope», sier Kjerstad til Dagbladet.

De er enig med Schulze i Naturvernforbundet om at plasten er farlig for dyreliv.

- Trådene er så spesielle. Det skal egentlig bare en tråd til før en fugl setter seg fast, som vi har sett flerfoldige eksempler på, sier Kjerstad.

- Gjør så mye skade

Kjerstad og Hagerud forteller at de, og andre frivillige, siden 2017 har plukket - og levert inn - nesten 23,5 tonn med plastsøppel fra de sju kilometerne med strandlinje på Lepsøya.

Øya ligger ufordelaktig til hva angår havstrømmer.

- Golfstrømmen og kyststrømmen kommer rett inn her. Vi kan rydde et område reint én dag, og så er det like ille neste dag, sier Hagerup.

De anslår at mellom 50-60 prosent av avfallet kommer fra fiskerinæringa, men at vekten på avfallet kan gi et misvisende bilde av situasjonen.

- I vekt er det kanskje ikke det verste, men det gjør så mye skade og er så synlig, sier Kjerstad.

Vil ha forbud

Og derfor ønsker Schulze i Naturvernforbundet et forbud mot bruken av «dollyrope», slik de tidligere har foreslått overfor regjeringen.

- At «dollyrope» slites av, er bare en bieffekt av det som er formålet med produktet, nemlig å beskytte trålen. Men kostnaden for å rydde opp, er helt enorm, og det er umulig for et fiskefartøy å plukke det når de mister det, sier Schulze.

- Men hvis det er flest utenlandske båter som bruker tauet, hvilken nytte vil et norsk forbud ha?

- Et slikt forbud må inn i internasjonale fiskeriavtaler og miljøavtaler. Spesielt for Nordsjøen er det et velutviklet avtaleverk. Jeg er helt sikker på at hvis Nordsjø-landene vil, så får man det til.

Og i en eventuell framforhandling av et slikt internasjonalt avtaleverk, ønsker Naturvernforbundet at den norske regjeringa skal være i front.