Skyt først, spør etterpå

Onsdag åpnet en av Talibans ledere for at Afghanistan kunne utlevere den ettersøkte saudiarabiske terroristen og milliardæren Osama bin Laden til USA. I går bombet amerikanerne bin Ladens afghanske hovedkvarter. Med Monica Lewinsky i retten hadde president Bill Clinton åpenbart ikke tid til å vente.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikanerne har fått sin foreløpige hevn etter bombeattentatene mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania for snart to uker siden, men det kan koste dem dyrt.

  • På grunn av en planlagt olje- og gassrørledning fra Kaspihavet til Indiahavet har USA prøvd å ha et rimelig godt forhold til fundamentalistene i den afghanske Taliban-bevegelsen. Rørledningen er nemlig planlagt gjennom Afghanistan. Etter gårsdagens angrep kan amerikanerne regne med et anstrengt forhold til Taliban. Det går ikke minst ut over amerikanske oljeselskaper.
  • Vold avler vold, ikke minst i områder som Afghanistan og Sudan. Tusenvis av islamske fundamentalister vil med Koranen i hånd være klare til hevnangrep mot USA, hvis de får ordre om det. Bombeangrep som gårsdagens, har ingen avskrekkende effekt på folk som tror de går rett til paradis når de utkjemper sin hellige krig, Jihad.
  • Både i araberverdenen og andre steder er man kritiske til slike amerikanske hevnaksjoner, nesten uansett hvem de rammer. Et amerikansk verdenspoliti har aldri vært populært. Om Clinton scorer høyt på meningsmålingene hjemme i USA etter bomberaidet, taper han terreng i viktige deler av den tredje verden, i hvert fall på kort sikt.

Etterretnings-opplysninger

Spørsmålet mange stiller seg er om det virkelig var Osama bin Laden som sto bak bombene i Kenya og Tanzania. Mange spor peker i retning av ham og hans organisasjon, men foreløpig har ikke amerikanerne lagt fram definitive bevis eller krevd ham stilt for retten.
I går sa president Clinton at USA har «overbevisende bevis», uten å gå i detaljer. En tjenestemann uttalte seinere at det Clinton refererte til først og fremst var etterretningsopplysninger om bin Laden og gruppa hans. Det skal blant annet ha vært unormalt stor aktivitet rundt hovedkvarteret hans i Afghanistan før terrorbombene i Afrika.

Flere bin Laden-tilhengere er de siste dagene blitt arrestert rundt omkring i verden, men spørsmålet er om de er tatt for sin tilhørighet til den saudiarabiske milliardæren eller om de har vært delaktige i ambassadeterroren. Viktigst av alle er palestineren Mohammed Sadik Howaida som ble arrestert på flyplassen i Islamabad i Pakistan rett etter bombeattentatene. Han kom direkte fra Kenya på falskt pass.

Tilsto, tilsto ikke?

Ifølge pakistanske myndigheter tilsto Howaida at han deltok i terroraksjonen i Kenyas hovedstad Nairobi. Det skjedde etter harde og neppe behagelige avhør. Forleden ble han utlevert til Kenya. For et par dager siden uttalte amerikanske etterforskere i Kenya at Howaida ikke hadde tilstått. Den ikke alltid like pålitelige kenyanske storavisa The Nation kunne imidlertid fortelle at palestineren hadde ført amerikanske etterforskere til et hotell i Nairobi, der det ble funnet 80 tonn TNT på to av rommene. Meldingen er ikke bekreftet, men enkelte meldinger går ut på at Howaida har gitt amerikanerne verdifulle opplysninger.

Iran fornøyd

Den som trolig er mest fornøyd med gårsdagens aksjon, er myndighetene i Iran. Verdens tidligere paria i terrorsammenheng går denne gang fullstendig fri. Iranske aviser har de siste dagene kritisert Afghanistan og Taliban for å støtte internasjonal terrorisme og rettet harde angrep mot bin Laden. Samtidig som iranerne har tatt avstand fra ambassade-bombene i Afrika, har de også støttet president Clintons kamp mot Monica Lewinsky. Lewinsky-saken så en iransk avis forleden som «et sionistisk komplott».

BOMBET: I går utførte Bill Clinton sin hevn mot dem han mener sto bak bombeangrepene mot USAs ambassader i Kenya (bildet) og Tanzania.