- Skyt mot «Elektron»

Det var ordren til Kystvaktskipet KV «Tromsø». Men kanonen klikket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Kystvaktskipet gjorde klart til å avfyre en såkalt «kald» granat mot den russiske pirattråleren «Elektron» under flukten i Barentshavet.

Men ifølge kilder Dagbladet.no har snakket med, fikk mannskapet klikk på grunn av dårlig opplæring i kombinasjon med feil på kanonen.

- Kanonen var bemannet og ordren ble gitt, men det ble klikk, for de hadde montert kanonen feil. Det skjedde på grunn av feil i opplæringen. De øver rett og slett for lite, sier en kilde i Forsvaret til Dagbladet.no.

Opplysningene blir også bekreftet av andre kilder som avisen Nordlys har snakket med.

Rapporter om hendelsen

Da Nordlys la fram opplysningene for kystvaktsjef Geir Osen i går, var han svært tilbakeholden med å kommentere saken. Han ville verken avkrefte eller bekrefte påstandene om at kanonen klikket.

Men Dagbladet.no kjenner til at tilbakemeldinger om klikk ble gitt telefonisk til KV Nord og verkstedene. I ettertid er det også skrevet rapporter på hendelsen.

- Min kommentar til den konkrete situasjonen, er at tiltak vi bruker, har tenkt til å bruke i fortiden, eller har brukt i fortiden, kommenterer vi ikke, sier Osen i dag til Dagbladet.no.

- Ifølge våre kilder var det feil både på materiell og opplæring som førte til klikk?
 
- Min kommentar er at vi har faste rutiner på trening av personell, som gjør at de på hvert eneste tokt øver bruk av materiell slik at det skal fungere i en skarp situasjon, sier Osen.

STAKK AV FRA KYSTVAKTA:  Tråleren Elektron. Foto: SCANPIX/AP
STAKK AV FRA KYSTVAKTA: Tråleren Elektron. Foto: SCANPIX/AP Vis mer

Malt med bred pensel

Da Dagbladet.no tok kontakt med oberstløytnant og pressesjef for Landskommandoen Nord-Norge ville heller ikke han si noe om hva som egentlig skjedde i de dramatiske døgnene da «Elektron» flyktet med to norske kystvaktinspektører ombord.

- Under hele saken har vi ikke gitt opplysninger om de operative forholdene ombord på kystvaktskipet. Det har vi ikke tenkt til å begynne med, sier John Espen Lien.

Han forklarer at de har malt med bred pensel når det gjelder informasjon i denne saken, og at de av taktiske årsaker ikke kan gå ut med for mange opplysninger.

- Vi ønsker ikke å gå ut med våre tenkemåter og kapasiteter, og om hvorvidt vi hadde tenkt til å skyte eller ikke, sier Lien.

Skjøt mot islandsk fartøy

Kystvakten har imidlertid skutt kald granat mot et islandsk fartøy tidligere. Det bekrefter oberstløytnanten til Dagbladet.no.

- Det ble skutt mot det islandske fartøyet Hagangur II den 5.august 1994.

Den gang var imidlertid omstendighetene annerledes, ifølge Lien.

- For det første ble kystvaktskipet beskutt med hagle, og for det andre var værforholdene annerledes.

- Været?

- Ja, været var bra den dagen.

Utover dette vil ikke Lien kommentere episoden med det islandske fartøyet. Etter hans mening er ikke den situasjonen sammenliknbar med «Elektron»-episoden.

Stemmer med kapteinens utsagn

Med opplysningene som kommer fram i dagens Nordlys, er det stadig flere brikker som faller på plass i puslespillet om hva som egentlig skjedde i de fem dramatiske døgnene i midten av oktober i fjor. Ifølge en Brennpunkt-dokumentar var kystvaktens aksjon nøye planlagt, og kom som et resultat av at fiskeridirektoratet i lengre tid hadde samlet bevis mot russiske fiskebåter som drev ulovlig fiske i Barentshavet.

«Elektron» hadde først fulgt ordre om å dra mot Norge, men la plutselig om kursen og satte av gårde mot russisk farvann med Henning Thune (39) og Richard Storås (19) ombord.

De nye opplysningene om at Kystvakten faktisk forsøkte å skyte mot «Elektron» stemmer overens med det den russiske kapteinen fortalte til norske medier i etterkant av episoden.

Til TV 2 fortalte kaptein Valerij Jarantsev at de fire ganger hadde sett kanontårnet på kystvaktskipet dreie fire ganger mot «Elektron», og at russerne hadde fryktet for sine liv.

Denne uttalelsen avfeier oberstløytnant Lien.

- Kapteinen er i høyeste grad en part i saken, og jeg trenger ikke å gå inn på noen dypere analyse av det han har sagt, sier Lien, og sammenlikner kapteinen med selfangstmotstanderen Paul Watson.

- Både kapteinen og Watson sendte stadig ut meldinger over radio om at de ble angrepet. Sånt blir det god radio av, men det er ikke nødvendigvis riktig.