Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skyter ned admiralens drømmeforsvar

Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret er ikke like kostbar og ambisiøs som forsvarssjefen ønsket seg. Prisavviket er på 8,5 milliarder kroner.

INTET DRØMMEFORSVAR: Her overleverer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i fjor høst. Regjeringens ferske forslag til ny langtidsplan er på langt nær like omfattende. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
INTET DRØMMEFORSVAR: Her overleverer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i fjor høst. Regjeringens ferske forslag til ny langtidsplan er på langt nær like omfattende. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Norge må øke forsvarsbudsjettene med 25 milliarder kroner fram mot 2028 for å innfri ønskelista som forsvarssjef og firestjerners admiral Haakon Bruun-Hanssen la fram i oktober i fjor.

Det er en sum Forsvaret kan se langt etter, dersom regjeringen får viljen sin. Men det blir en styrking av budsjettene framover også. I forslaget til ny langtidsplan legger regjeringen opp til å øke forsvarsbudsjettene med 16,5 milliarder kroner i perioden fram mot 2028.

- Det regjeringen legger fram i dag, er å fortsette satsingen på Forsvaret. Det gjør vi selv om vi vet at det blir trangere offentlige budsjetter i åra som ligger foran oss, sier statsminister Erna Solberg (H) idet hun og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) presenterer forslaget fredag ettermiddag.

En rekke konkrete ønsker om nytt materiell og flere folk, avslås i det store plandokumentet som har fått navnet «Vilje til beredskap - evne til forsvar». Likevel mener regjeringen at planen vil gi landet økt forsvarsevne i det som beskrives som et mer uforutsigbart sikkerhetspolitisk landskap.

Fire alternativer

Da forsvarssjefen la fram sin anbefaling i høst ga han overfor Dagbladet en nedslående beskrivelse av utviklingen i norsk forsvarsevne.

- Dagens forsvar er et resultat av 25 år med nedbygging der budsjettene er mer enn halvert relativt sett. Vi har bygd ned antall enheter til et minstenivå, vi har bygd ned all kapasitet av understøtte, vedlikehold og forsyning til et absolutt minimum for en drift i fredstid, sa Bruun-Hanssen.

Han viste til at tapet av fregatten «Helge Ingstad» har svekket Forsvaret til et nivå «under minimum» og skisserte fire alternative ambisjonsnivåer for en opptrapping.

Bruun-Hanssen sa han kunne stå inne for alle fire, men la ikke skjul på at alternativ A er hans klare anbefaling.

Forslaget innebærer en kraftig oppbemanning av Forsvaret med en økning på 8 500 ansatte til 24 000. En økning på antall mannskaper til 15 800 fra dagens 9 000 og en styrking av samtlige våpengrener.

Forslaget innebærer videre en dobling av antallet fregatter fra dagens fire til åtte, men dette ser ut til å forbli en ønskedrøm for forsvarssjefen.

Med en ramme på 16,5 milliarder kroner ligger regjeringens forslag godt over nullalternativet og mellom forsvarssjefens anbefalte alternativer C og B. Men planen til regjeringen bygger til dels på andre forutsetninger enn forsvarssjefens, blant dem å forlenge levetida til mye av Forsvarets eksisterende materiell.

Ingen fregatter

Regjeringen legger for eksempel ikke opp til å erstatte «Helge Ingstad» med nye fregatter i planperioden, selv om dette er anbefalingene i alle forsvarssjefens fire alternativer.

«Det er i dag ikke mulig å anskaffe en ny fregatt lik dem vi har. Å drifte to forskjellige fregattklasser samtidig er svært ressurskrevende», skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

I stedet legger regjeringen opp til å oppgradere de fire gjenværende fregattene og forlenge levetida til de seks korvettene i Skjold-klassen, som var planlagt faset ut i 2025.

- Vi skal erstatte den evnen som KNM Helge Ingstad utgjorde, sier forsvarsminister Bakke-Jensen.

Også dagens ubåter skal få forlenget levetid, selv om regjeringen planlegger for å fase dem ut og erstatte dem med nye ubåter mot slutten av 2020-tallet.

- EN UTFORDRING: Generalløytnant og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen om Russland, og om Norges utfordringer om det skulle oppstå en krise. Video: Henning Lillegård / Gunnar Hultgreen Vis mer

Når det gjelder Forsvarets Bell-helikoptre skal disse fra 2024 fases ut og erstattes med nye. For Hærens del får forsvarssjefen innfridd ønsket sitt om å øke størrelsen på Brigade Nord til fire kampavdelinger, mens de nye stridsvognene først skal fases inn fra 2025.

- Regjeringen vil styrke Spesialstyrkene med mer personell og etablere en ny innsatsskvadron slik at de er bedre rustet til å løse sine oppdrag, sier Bakke-Jensen.

Regjeringen vil også styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge. På kort sikt vil regjeringen derfor oppgradere luftvernsystemet NASAMS. På lengre sikt planlegges det å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte den nevnte trusselen.

Basestrukturen beholdes

I tråd med anbefalingen i det fagmilitære rådet velger regjeringen å beholde basestrukturen som i forrige periode skapte slik strid. Det blir ingen endringer nå i antall eller plassering.

Når det gjelder mannskap og personell er regjeringen imidlertid et godt stykke unna bestillingen fra forsvarssjefen. Det legges bare opp til en oppbemanning på 550 personer innen 2024 og videre opp til 2 200 fram til 2028.

Det innebærer at Heimevernet videreføres med en styrke på 37 000 i den såkalte områdestrukturen (HV-distriktene) samt 3 000 i innsatsstyrken. Det er samlet sett 2 000 færre enn i forsvarssjefens alternativ A.

Også HV-strukturen videreføres med elleve distrikter som i dag.

- Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Vi må øke bemanningen, men behovet for å styrke Forsvaret kan ikke løses alene med flere fast ansatte, sier Bakke-Jensen.

Antallet vernepliktige skal økes med 700 fram til 2024 og ytterligere 3000 fram til 2028.

NEKTET TJENESTE: Herman Flesvig gjør stor suksess med NRK-programmet «Førstegangstjenesten», men én detalj hindret komikeren å selv kunne tjenestegjøre i forsvaret. Video: «Lindmo», NRK Vis mer

Forsvarsministeren påpeker at ny teknologi påvirker Forsvaret og dets framtidige kompetansebehov.

- Vi må se hvordan vi kan rigge oss slik at Forsvaret får den kompetansen de trenger i åra framover, sier han.

- Kan svekke den operative evnen

Forsvarssjef Bruun-Hanssen er fornøyd med at satsingen på Forsvaret fortsetter i den nye langtidsplanen, men legger ikke skjul på at den har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå enn ønsket.

- Regjeringen innfrir med sin anbefaling til langtidsplan i hovedsak NATOs forventninger til Norge, selv om den har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå enn det som var min anbefaling, sier Bruun-Hanssen i en pressemelding.

Han er tilfreds med at langtidsplanen vektlegger en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, noe han anser som viktig for en bærekraftig videreutvikling av Forsvaret.

Forsvarssjefen peker også på at langtidsplanen gir noen utfordringer, og trekker fram sitt fagmilitære råd om en raskere og høyere bemanningsøkning enn det nå legges opp til.

- Dette kan svekke den operative evnen i det korte perspektivet. Regjeringens anbefaling innebærer også en utsatt innføring og lavere satsing på luftvern enn jeg anbefalte. Dette gir økt sårbarhet for F-35 og deres baser på kort og mellomlang sikt, sier Bruun-Hanssen.

BNP-målet

Den nye langtidsplanen anslår at det mye omtalte NATO-målet om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret, vil være innfridd i 2028.

Men beregningene er gjort før coronakrisa sendte kurvene på verdens børser i gulvet. De svake økonomiske utsiktene kan paradoksalt nok føre til at 2-prosentmålet nås tidligere enn anslått.

- Dette er et godt eksempel på hvor vanskelige sånne prosentmål er, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.

I dag ligger forsvarsbudsjettet i Norge på 1,8 prosent av BNP. Den siste årsrapporten fra NATO viser at vi må legge drøyt 7 milliarder kroner mer på bordet for å nå 2 prosent. Men det er med dagens BNP, skriver NTB.

Utslag for BNP-målet er ikke den eneste usikkerheten som corona-krisa medfører.

Den svake krona kan nemlig gjøre innkjøp og anskaffelser mye dyrere enn forutsatt.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!