Sladderpolitikk

NEW YORK (Dagbladet): I 1791 offentliggjorde Alexander Hamilton at han bedro sin kone for å motbevise et rykte om at han var korrupt. Teddy Roosevelt anla injuriesak i 1912 for å få dementert at han var alkoholiker. Bill Clinton benekter hele tida at han bedrar Hillary, som noen ryktespredere påstår er lesbisk. Sladder, løse rykter og ville påstander er en gammel oppfinnelse i amerikansk politikk og kjendiskultur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Omtalen av politikernes påståtte private mangler og sviktende dyd har variert i styrke opp gjennom tiårene. I vårt tjuende århundre har politikerne hatt hard konkurranse, og litt hjelp, fra kjendisene innen film, musikk og sport som har bidratt til å redusere folkets forventninger til nasjonale lederes levesett. Mens påstander og ordbruk om politikerne i forrige århundre var voldsom og hemningsløs, unnlot pressen for eksempel å offentliggjøre personlige skandaler i den nære kretsen rundt president Franklin D. Roosevelt i mellomkrigstida.

  • Verken aviser eller radio skrev om forholdet mellom general Dwight Eisenhower og hans irske sjåfør Kay Summersby under krigen. Da den seinere så kjente journalisten R.W. Apple jr. var ung reporter i The New York Times, ble han i oktober 1963 satt til å overvåke hvem som kom og gikk hos John F. Kennedy om natta. Han meldte til sine redaktører at en ung, vakker kvinne med «Hollywood-preg» besøkte presidentens suite, og at Kennedy åpenbart hadde et stevnemøte. Redaktørene ba ham melde fra om «hvilke statsmenn og ikke hvilke starlets» som kom og gikk.
  • Våre dagers forhold til sladder og offentlighet om politikernes privatliv skjøt fart etter at demokratenes lovende presidentkandidat Gary Hart i 1988 i et intervju med New York Times Magazine svarte på et spørsmål om han var «en kvinnejeger» med å utfordre reportere til å skygge ham. «Jeg kan love deg at de kommer til å kjede seg,» sa Hart. Avisa Miami Herald tok imot utfordringen og avslørte at «modellen» Donna Rice tilbrakte natta hjemme hos Hart i Washington.
  • Gary Hart måtte kaste inn håndkleet, og daværende Arkansas-guvernør Bill Clinton lurte på om han skulle prøve å fylle tomrommet. Han ombestemte seg etter at rådgiver Betsy Wright fikk ham til å gå gjennom alle mulige «bimbo-utbrudd» han selv kunne bli utsatt for. Men i 1992 var Bill klar, og resten er en ganske sølete historie om sex, løgn og lydbånd som er blitt dekket ned til siste dråpe kroppsvæske av både seriøse og mindre seriøse medier.
  • Gail Collins, som er lederskribent i The New York Times, har nå utgitt en historisk oversikt over politisk sladder i Amerika under tittelen «Scorpion Tongues». Her slår hun fast at sladder fyller mange behov i folks liv. Den som sprer sladder, føler seg viktig og knytter et bånd til den som lytter til den. Men sladderen har ikke alltid havnet på trykk og i TV slik som i dag.
  • I januar diskuterte redaktørene i The New York Times og The Washington Post grundig om avisene skulle skrive om en angivelig sædflekk på en av Monica Lewinskys kjoler. De skrev, og kom dermed til å spre en av de mer ondsinnete sladderhistoriene fra vårens galopperende Washington-skandale.
  • Alexander Hamilton var George Washingtons finansminister, og journalist James Callender ville påvise at Hamilton hadde misbrukt sin stilling. Som bevis frambrakte han en mystisk brevveksling med svindleren James Reynolds. For å forsvare seg mot korrupsjonsanklagen offentliggjorde Hamilton at hans korrespondanse med Reynolds utelukkende skyldtes at Hamilton bedro sin kone med fru Maria Reynolds.
  • Det meste av sladderen handler om sex. Deretter følger fyll og rase som blir noe sjeldnere omtalt i våre dager. Historien om at Teddy Roosevelt var alkoholiker er en av de mest hardnakkede ryktene i amerikansk politikk. Da en redaktør endelig satte ryktet på trykk, gikk Roosevelt til injuriesak og fikk dementiet han ønsket seg.

Men dagens redaktører ser det likevel ikke som en livsoppgave å spre sladder om landets fremste menn, slik noen av forgjengerne gjorde.

President Bill Clinton har foreløpig lykkes med å gi inntrykk av at han er hevet over sladderen. Det ser velgerne også ut til å være.