Slaget om Paris

For nøyaktig 60 år siden ble Paris befridd for tyskerne. Det feires behørig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Paris, lysenes og gledenes by, er et symbol på frihet. Men det ble knust da de tyske soldatene marsjerte opp Champs-Élysées 14. juni 1940. Okkupasjonen ble lang og hard. Paris led. Og forholdene ble enda verre etter invasjonen i Normandie 6. juni 1944, fordi matforsyningene ikke lenger nådde fram. Paris sultet. de Gaulle, som amerikanerne ennå var svært skeptiske til, var mer og mer oppsatt på å befri Paris. Men Eisenhower, som hadde hovedkommandoen over de allierte styrkene, ville helst ta en omvei om Paris, for å nå fortest mulig fram til Tyskland. Etter lange diskusjoner gikk han til slutt med på å la den franske general Leclercs 2. panserdivisjon og den 4. amerikanske divisjonen sette kursen mot Paris.

I MELLOMTIDA

hadde Paris gjort opprør. Det begynte, på fransk maner, med streiker. Jernbanen, postverket, politiet og sykehusene sto stille. Tyskerne ante nok hvor det bar hen, og hadde begynt en viss tilbaketrekning. Motstandsbevegelsen utnyttet situasjonen, og tok flere strategiske bygninger, etter til dels harde kamper. Tyskerne ble presset tilbake. Hitler ville sprenge bruene og monumentene Paris. Det ble lagt sprengladninger. Men general Dietrich von Cholitz, som hadde kommandoen, nølte med å følge ordren. Nøytrale Sveriges konsul i Paris, Raoul Nordling, meglet. Hvis Hitler bombet Paris, bombet han noen av verdens største kulturskatter. Nordling oppnådde blant annet å få frigitt 3000 fanger. Og von Cholitz lot Paris bestå.

19. TIL 25. AUGUST

raste kampene fram og tilbake. «Til våpen, borgere», heter det i «Marseillaisen». Men problemet var at motstandsbevegelsen nesten ikke hadde våpen. Til å begynne med disponerte den over fire mitraljøser, 562 geværer, 82 revolvere og 192 granater ... ikke akkurat nok til å befri Paris. Det var derfor man først brukte streiker som våpen, og seinere brannbomber laget av fysikkstudentene ved Sorbonne-universitetet og gammeldagse barrikader.

Men så skjedde det utrolige: Først sluttet hovedstadens politimenn seg til opprøret, med sine våpen. Og så klarte én mann, kalt Monsieur Joseph, med list og penger å kjøpe våpen av tyskerne som han hadde samarbeidet med. Alle monner dro.

MEN

det definitive støtet kom da Leclerc pluss de amerikanske styrkene omringet og inntok Paris. 25. august om kvelden hadde de nådd alle sine mål, fra Notre-Dame til Champs-Élysées. von Cholitz kapitulerte. 26. august marsjerte de Gaulle nedover Champs-Élysées, tiljublet av folkemassen. Bare noen måneder før hadde de klappet for Pétain. Det viktige slaget om Paris var vunnet, trass i noen siste tyske krampetrekninger. Frigjøringen av Paris har ennå en symbolverdi for hele Europa. «Den vestlige sivilisasjonen mister sin politiske balanse når Paris skifter styrende hånd,» skrev ukebladet Life i september 1944.