Slaget om veiene

Ingen elsker biler og veier som Frp. Ingen elsker toget som SV. Og ingen elsker distriktsveier som Sp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKATTEDEBATTEN som ruller i Sommer-Norge handler egentlig om veier, infrastruktur og distriktspolitikk. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har aldri lagt skjul på at hans formål med forslaget om å fjerne rentefradraget for store lån var å flytte fagfolk og penger fra hus- og hyttepalasser til veibygging i distriktene. Skattesystemet og stimulansene i norsk økonomi er slik at det nå bare er raringer som ikke investerer i eiendom, for å sitere en anonym, men sporbar kilde. Byggeboomen har gitt vekst og velstand for mange, økt sysselsetting og redusert ledighet. Men fylkesveiene blir ikke bedre av den grunn. Hvorfor ikke gjøre begge deler? Alle som skal på hytta vil jo ha bedre fylkesveier. Og kongeriket har som kjent penger nok. Oljeprisen sørger for at oljefondet nesten renner over. Problemet er at vi ikke pumper bygnings- og veiarbeidere opp av borehullene i Nordsjøen. Selv om bygningsarbeidere strømmer til i tusentalls fra utlandet, er de ikke mange nok. Finansdepartementet mener økonomien vil koke over hvis det brukes flere milliarder på å ruste opp dårlige veier. Jo større konkurranse om arbeidere, jo større press på lønninger, og dermed priser, som i neste sving slår ut i høyere rente og onde nedadgående sirkler.Noe vil selvsagt regjeringen foreslå til veier i neste års statsbudsjett. Men at det er for lite for Sp er åpenbart.

LIKE ÅPENBAR er den elendige veistandarden i Norge. Uprioriterte veistrekninger har vært forsømt så lenge at standarden er skandaløs. Folk er på farten i sommerferien og har fått kjenne norsk infrastruktur direkte på støtdemperne. Normalt er ikke de store folke-, og velgermassene rundt hovedstaden og de største byene opptatt av krøtterstiene i distriktene. Men i ferien er vi det. Da er vei-elendigheten snakkis. Det vet bransjefolk og politikere og medier med sans for timing. Lundteigen har selv bidratt til Dagbladets reportasjeserie om Norges dårligste vei. VG har tallfestet «etterslepet» i vedlikehold av veiene våre så grundig at bilistene snart kan tallene like godt som middelaldrende menn kan skøytetider fra 60-åra.

SORIA MORIA-ERKLÆRINGEN gir naturlig nok inntrykk av rørende enighet mellom de rød-grønne partiene i synet på samferdselspolitikken. Men når vi leser Stortingets innstilling til Bondevik-regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan for 2006- 2015, som ble behandlet i 2004, trer motsetningene tydelig fram. SV vil øke bevilgningene til jernbane, men redusere bevilgningene til veier. Senterpartiet vil gi mer til både vei og bane, men mest til vei. Fremskrittspartiet vil gi vanvittig mye mer til veier, og redusere jernbanebevilgningene betraktelig. Frp vil i tillegg gi skattelettelser. Holdningene avspeiler partienes ideologi. SV dyrker det kollektive, Senterpartiet det rurale og Frp det individuelle. Ingen er så fri som en amerikansk bilist. Ingen er så fortapt som en amerikansk fotgjenger i Midtvesten.

LIKE FORTAPTE og ufrie føler distriktsbefolkningen seg uten skikkelige veier. De kan ikke som Kristin Halvorsen og jeg velge mellom seks buss- og trikkealternativer til Oslo sentrum. De må sno seg fram på humpete veier i konkurranse med et økende antall trailere som driver varetransport til og fra det alle håper kan være livskraftige samfunn. De rødgrønne er enige om å flytte mer av varetransporten over på tog. Det er en god og miljøvennlig tanke. Men de er uenige om hvor raskt det er mulig å utbedre de mindre veiene som Lundteigen sammenlikner med venene i blodsystemet. Et av forslagene partiet ikke har fått gjennomslag for så langt er å la fylkeskommunene låne et par milliarder kroner av staten på gunstige vilkår, på samme måte som kommunene har lånt penger til enerom på sjukehjem. Hvis staten bærer renteutgiftene, vil to milliarder kroner til fylkesveier belaste statsbudsjettet med 100 millioner kroner, og det kan umulig true balansen i et statsbudsjett på over 700 milliarder kroner.

MANDAG MØTES Lundteigen og Halvorsen i forbindelse med Sps sentralstyremøte. Da får de begge snakke ut og til hverandre. Det bør det komme noe ut av. For bakom suser Fremskrittspartiet.