Slaget om Viken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I all stillhet pågår et slag innerst i Viken. Professor Egil Mikkelsen på Historisk Museum ved Universitetet i Oslo kjemper for å få et nytt museum i Bjørvika, mens direktør Olav Aaraas ved Norsk Folkemuseum mener Historisk Museum bør flyttes til Bygdøy og slås sammen med hans eget. Striden kan bli avgjort i høst. Da skal regjeringen ta standpunkt til stedvalget for Historisk Museum.

Diskusjonen mellom de to museumsdirektørene handler ikke bare om stedvalg, men også om hva slags kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo skal ha. Blir Historisk Museum flyttet fra Tullinløkka til Bygdøy kan vi få et samlet nasjonalt historisk museum som forteller norgeshistorien fra steinalderen til 1800-tallet, ja kanskje til i dag. Følger regjering Universitetets eget votum vil dets historiske museum bli plassert i Bjørvika og fortsette å være et museum med vekt på historien fra steinalderen til vikingtida. Da må vikingskipene flyttes dit fra Bygdøy og bli senteret i et moderne historisk museum.

Striden har sin bakgrunn i planene for Nasjonalmuseet for kunst på Tullinløkka. Planene om samling av kunsten på Tullinløkka gjorde det nødvendig for Historisk Museum å se seg om etter et nytt sted for sine samlinger. Egil Mikkelsen og hans folk så hen til middelalderbyen på Sørenga, og i 2001 ga daværende kirke- og undervisningsminister Trond Giske Statsbygg i oppdrag å finne ei høvelig tomt øst i byen. Universitetets styre sluttet seg til planen høsten 2006. Et revidert planforslag for området med plass for 40 000 kvadratmeter pluss vikingskipene ble presentert i mai. Nå gjenstår arbeidet med kvalitetssikring av planene. Målet er et nytt museum i 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ideen om en samling på Bygdøy er naturligvis besnærende. En slik sammenslåing er jo også i samsvar med den rådende ideologi innenfor museumsfeltet. Bygdøy er dessuten vel etablert som ei slags museums-øy i Oslo, slik vi kjenner det fra Berlin. Vikingskips-huset er et av landets best besøkte museer – et sted norske skolebaren fra alle kanter er fortrolig med. Hit strømmer fortsatt folk fra hele verden for å se de mest spektakulære gjenstander som fins fra vikingtida.

Tross dette mener jeg Sørenga-alternativet er det beste for både universitetet og for publikum. Her kan Historisk Museum plassere sine gjenstander i Oslos Pompei, i et Middelalder-miljø med ruinene etter Maria-kirken og restene av gamle. I skråningen ovenfor, ved Sjømannsskolen ligger også en rekke bronse- og steinaldergraver. Og på selve tomta for det nye museet ligger kulturlagene i store mengder og venter på arkeologenes skjeier. Men det viktigste er at vikingskipene her kan gis en tidsmessig plassering sammen med resten av gjenstandene fra vikingtida. Det Egil Mikkelsens forgjenger Anton Wilhelm Brøgger ikke fikk til, kan han realisere. Jeg tror også det er lett å undervurdere størrelsen på det nye museet om det plasseres på Bygdøy. Det er snakk om en bygningsflate som vil være større enn Oslo Havnelager. Bygdøy har dessuten allerede nå store trafikkproblemer som ikke blir mindre om Historisk Museum kommer dit.

Historisk Museum på Sørenga vil bli et «on site»-museum, som det nye Akropolis-museet i Aten. Det er blitt et av de mest fantasieggende museene i verden der det står i det området som var det antikke Hellas. I Bjørvika kan det skje levende formidling midt i avdekkede boplasser samtidig som de utgravde gjenstandene kan stilles ut i samsvar med moderne museumsarkitektur og design. Det vil bli et museum i samspill mellom inne og ute, mellom før og nå.

Bjørvika er i ferd med å bli det nye sentrum i Oslo, i nærhet til de viktigste kommunikasjonsmidlene i hovedstaden. Et museum der vil utvilsomt bli en attraksjon også for den nye typen turister som besøker byen og som ikke lenger ferdes i flokk, men som foretrekker å vandre rundt på egen hånd til severdighetene. Sørenga vil de nå på ti minutter til fots.

Historisk Museum har ambisjoner om å bli et ledende museum i verden på vikingtid, men vil også konsentrere seg om steinalderstudier og utvikle et vitenskapelig sentrum for studier i pionerbosettinger. Museet har som mål å bli «Senter for framragende forskning» ved neste tildeling i 2013, med studier i nettopp vikingtid. Som et ledd i slike planer har museet fått et professorat i emnet.

For 100 år siden hadde nasjonale strateger en visjon om et historisk museum på Bygdøy. I stedet ble det et Folkemuseum med hus og gjenstander fra store deler av landet – et sentrum for norsk folkeminnegransking. Om fagmiljøet på Folkemuseet vil gå godt sammen med arkeolog- og antropologmiljøet ved Historisk Museum er tvilsomt. Vi har hatt mer enn nok av smertefulle sammenslåinger i norsk museumsvesen de seinere år.