«SLAKTEHUSET»: Rapporten fra Amnesty International beskriver systematiske henginger og tortur i Saydnaya-fengselet i Syria. Minst 13 000 fanger skal ha blitt hengt. Foto: Amnesty/NTB Scanpix
«SLAKTEHUSET»: Rapporten fra Amnesty International beskriver systematiske henginger og tortur i Saydnaya-fengselet i Syria. Minst 13 000 fanger skal ha blitt hengt. Foto: Amnesty/NTB ScanpixVis mer

Amnesty International

«Slaktehuset»: Slik er livet i det syriske skrekkfengselet

Groteske og grusomme forhold beskrives av tidligere fanger, fengselsansatte og dommere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det syriske regimet har gjennomført massemord av sivile fanger i det beryktede militærfengselet Saydnaya i utkanten av Damaskus, hevder menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en fersk rapport.

«Du vil slite med å finne en tidligere Saydnaya-fange som vil fortelle deg hva som virkelig skjedde der inne, fordi det er så ydmykende» Tidligere fange forteller om sine opplevelser til Amnesty.

Tvunget tilståelse
Under fangenes «rettssak» bruker dommeren en tilståelse som har blitt tvunget fram under tortur, for å avgjøre dommen.

Dommeren spør ifølge rapporten om navnet til fangen, og om han er skyldig eller ikke. Det spiller ingen rolle om fangen svarer ja eller nei.

Fanger som blir dømt i den militære domstolen, vet ikke hva deres dom er, og får ikke tilgang på advokat. Denne militære domstolen er ikke forpliktet til å følge syriske lover i det hele tatt.

- Jeg stod foran dommeren i ett minutt. 45 fanger var med meg, og de gjorde seg ferdig med alle sammen på en time, sa en tidligere fange til Amnesty.

AVSLØRER: - Grusomhetene som beskrives i denne rapporten avslører en skjult, avskyelig kampanje, godkjent på høyeste nivå i den syriske regjeringen, for å knuse enhver form for meningsmotstand i den syriske befolkningen, sier visedirektør Lynn Maalouf ved Amnestys regionkontor i Beirut i en pressemelding. Foto: AP Photo/Bilal Hussein
AVSLØRER: - Grusomhetene som beskrives i denne rapporten avslører en skjult, avskyelig kampanje, godkjent på høyeste nivå i den syriske regjeringen, for å knuse enhver form for meningsmotstand i den syriske befolkningen, sier visedirektør Lynn Maalouf ved Amnestys regionkontor i Beirut i en pressemelding. Foto: AP Photo/Bilal Hussein Vis mer

I fengselet, som omtales som «slaktehuset», skal syriske myndigheter ha henrettet opp mot 13 000 personer ved henging på fem år, hevder Amnesty.

I perioden 2011 til 2015 skal myndighetene i Syria ha hengt 20-50 personer per uke i fengselet. Flere tusen fanger sitter fortsatt innesperret i fengselet, og ifølge Amnesty finnes det «god grunn til å tro» at de angivelige henrettelsene fortsatt pågår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge en tidligere tjenestemann ved fengselet, ble den røde bygningen «hovedpolitisk fengsel i Syria». Folket i den røde bygningen er leger, ingeniører, demonstranter. De er knyttet til revolusjonen, og en tidligere vakt fortalte at fangene i den røde bygningen er «fangene av revolusjonen». Å slippe ut fra den røde bygningen er enda mindre vanlig enn å slippe ut fra den hvite bygningen.

Livet innenfor Saydnayas murer
De som har overlevd tiden i Saydnayas røde bygning, beskriver i rapporten faste rutiner, regler og straffer. Disse er designet for å ydmyke, forringe, sulte, og til slutt drepe de som er fanget der inne.

Ved sin ankomst blir fanger som skal til den røde bygningen utsatt for brutal juling. Fangene som overlever dette, flyttes til små, proppfulle underjordiske celler. Etter flere dager eller uker blir de ført opp til et større rom. Inkludert den vanlige fornektelse av mat, vann, medisiner og medisinsk behandling, blir de også utsatt for daglig tortur og elendige forhold.

Etter deres forvaring i disse underjordiske cellene, blir fangene overført til «grupperom». Der blir de beordret til å velge en leder av cellen.

- Lederen ble bedt om å velge fem fanger som hadde brutt regelen om stillhet. Hvis han ikke valgte ut disse, ville han bli torturert selv, kanskje til døde, sa en tidligere fange til Amnesty.

Tidligere vakter, offiserer og fanger fra fengselet bekrefter i rapporten at fanger måtte opprettholde stillhet til alle tider.

Voldtekt, sult og ubeskrivelig tørste
Fangene blir også tvunget til å utføre seksuelle overgrep på hverandre. Hvis en fange nekter å voldta en annen, vil han bli banket opp. En av de tidligere fangene som Amnesty intervjuet, var en ung student da ble arrestert. Han opplevde å være vitne til slike seksuelle overgrep.

- Vakten ba alle om å kle av seg, og gå til badet. De valgte en av guttene, en tynn eller ung. De ba ham om å stå med ansiktet mot døren, og lukke øynene sine. Så ville de be en større fange om å voldta han. Ingen vil innrømme at dette skjedde med dem, men dette skjedde veldig ofte. Noen ganger er psykologisk smerte verre enn fysisk smerte, og menneskene som ble tvunget til å gjøre dette, var aldri de samme igjen.

Fangenes sult ble så sterk at de spiste maten de fikk, uansett hvilken form den kom i. En tidligere fange har fortalt at på gulvet i cellene lå det sårskorper og puss fra skabb, hår og blod. Men bollene med mat ble satt på gulvet. Og det var meningen at den skulle velte, slik at maten spredde seg utover bakken.

- Den første dagen spiste vi kun brødet. Men dagene gikk, og vi trengte maten for å overleve. Til slutt spiste vi det. Vi skrapte det hele i en haug, så spiste vi det.

FANGE: Den tidligere fangen Omar, før og etter tiden i Saydnaya fengsel. Foto:  Amnesty International
FANGE: Den tidligere fangen Omar, før og etter tiden i Saydnaya fengsel. Foto: Amnesty International Vis mer

En sommer ble vannet ble stengt. En tidligere fange forteller at tørsten var ubeskrivelig.

- Noen ganger måtte det helles en bøtte med vann blandet med kjemikalier inn i cellen for å dempe den dårlige lukten. Vi slikket kondens av veggen. Etter ni dager uten drikkevann, begynte fanger å drikke sin egen urin. Kan du forestille deg det? Hvor tørst og nedbrutt et menneske må være for å gjøre det?

Kuldetortur og sykdom
En vinter ble alle vinduer og ytterdører åpnet.

- De tok klær og pledd. Når de kom med mat, kastet de vann på oss. I løpet av den vinteren døde 19 mennesker i min fløy. Fire av dem bodde på cellen min, sa en tidligere fange til Amnesty.

Fangene har ikke mulighet til å vaske seg eller dusje, noe som fører til infeksjoner og sykdommer som skabb. Nesten alle hadde skabb, lus og diaré.

- Skabb var det største problemet. Vi var dekket av røde sår. Hvis du fikk dem på baken, kunne du ikke sitte ned engang. Sårene ble fulle av puss.

SAYDNAYA FENGSEL: De to bildene viser forskjellen på gravplasser utenfor det skrekkfengselet i 2010 og 2016 (til høyre). Foto: Amnesty International.
SAYDNAYA FENGSEL: De to bildene viser forskjellen på gravplasser utenfor det skrekkfengselet i 2010 og 2016 (til høyre). Foto: Amnesty International. Vis mer








Henrettelsesrommet
Siden 2011 har tusenvis av mennesker blitt henrettet i massehengninger, tvunget ut om natten i hemmelighet. En tidligere ansatt ved fengselet forklarer at fangene ble samlet i et rom først.

- Det er forbudt å sette seg ned. Så begynner vi å skrike til dem, hva enn vi føler for å si. Vi slår dem, helt til offiseren kommer. Jeg husker en mann som var glad, han trodde han skulle bli satt fri.

Andre fanger hørte lyden av slagene sent om kvelden.

- Vi hørte skrik og rop under oss. Dette er et viktig poeng: Hvis du forholder deg stille, får du mindre bank. Men disse menneskene skrek som om de hadde mistet sinnet. Det var ikke en normal lyd. Det hørtes ut som om de ble flådd levende.

Midt på natten skal fangene ha fått bind for øynene og hendene festet bak ryggen med håndjern.

«Jeg kunne se dem gå fra porten. De gikk i «tog», så de holdt hodene lavt og prøvde å holde i skjorten til personen foran dem. Første gang jeg så dem, ble jeg skrekkslagen. De ble ført til slaktehuset.» Fange i Saydnaya 2012-2013

Når en fange er brakt inn til henrettelsesrommet, er han fortsatt ikke klar over hva som er i ferd med å skje. Her må fangene uttrykke sin siste vilje og plassere et fingeravtrykk på en uttalelse som dokumenterer hans død. Dette er øyeblikket fangene forstår at de skal dø.

Etter dette ble fangene ført opp på en plattform, med bind for øynene. Når alle fangene står klare, får de løkken fort rundt halsen og blir dyttet umiddelbart. De henger som regel i 15 minutter. Etter dette vil en lege undersøke om noen ikke har dødd, ifølge rapporten.

- Noen døde ikke fordi de var for lette eller unge. Vekten drepte dem ikke. Så offiserenes assistenter vil deretter trekke dem ned og brekke nakken til fangen, forklarte en tidligere dommer fra den militære domstolen.

Det bodde fanger over henrettelsesrommet, som rapporterte at de hørte lyden av henrettelsene.

- Hvis man legger ørene på gulvet, høres lyden av en slags gurgling, som varte i cirka 10 minutter. Vi lå og sov over lyden av mennesker som ble kvalt til døde. Dette var vanlig den gang.

Likene blir sendt til sykehus, så begravd i en massegrav. Familiene til de henrettede får ikke informasjon om dødsfallet.

De som overlevde
Amnesty beskriver Saydnaya militærfengsel som hvor den syriske stat stille slakter sitt eget folk. Ofrene er vanlige borgere som de tror motsetter seg regjeringen.

Men noen løslates. Noen fanger fortalte Amnesty International at like før de ble løslatt, ble de tvunget til å signere et dokument som sier at de ble behandlet rettferdig og humant under forvaring.

«Selvfølgelig signerte jeg det, selv om hvert eneste ord var en løgn.» Løslatt fange.

- Jeg har lest mange rapporter, men enkelte gir sterkere inntrykk enn andre. Denne rapporten om systematisk drap av tusenvis av mennesker er noe av det verste jeg har lest. Det er en grad av ondskap som man sjeldent kommer over, sier John Peder Egenæs fra Amnesty Norge.

Han forteller at rapporten går verden rundt nå, og er omtalt mye.

- Det eneste man kan håpe er at det bidrar til at de som har innflytelse over syriske myndigheter, griper inn. Og at de som er ansvarlige for dette blir stilt til ansvar for sine handlinger, sier Egenæs.