Slakter barnehageforliket

Stortingets vedtak om full barnehagedekning lar seg vanskelig gjennomføre. Utbyggingen kan stanse opp, staten kan få et pengesluk uten styring, mens heldige eiere kan sitte igjen med en kjempegevinst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det fastslår en ny utredning på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

Dagbladet har tilgang til Allforsks utredning som Barne- og familiedepartementet fikk på bordet 16. august. Det er ikke lystelig lesning for småbarnsforeldre som håpet at Ap, SV, Frp og Sp skulle sikre full barnehagedekning, lav og lik betaling og likebehandling av private barnehager.

Kritikken av Stortingets vedtak er drepende fordi den både peker på alvorlige konsekvenser og en rekke uavklarte forhold i avtalen.

Dyrt

Det største ankepunktet er manglende styring med utgiftene.

«Stortingets avtale innebærer et skille mellom eierskap og finansiering hvor kommuner og private som eiere fatter kostnadsbeslutninger mens staten finansierer. Erfaringene fra spesialisthelsetjenestene tilsier at dette kan gi store ansvarsuklarheter og mangelfullt økonomisk ansvar.»

Det var nettopp disse argumentene som ble brukt da Stortinget i fjor vedtok at staten skulle overta sykehusene. Både Ap, Frp og SV stemte for reformen.

Negative trekk

Men i vår laget de et system for barnehagesektoren som forskerne mener vil gi de samme negative trekk sykehusvesenet slet med i mange år.

Allforsk slår fast at «dette tilsier en modifikasjon av den modell Stortinget har skissert.»

Hvis Stortinget ikke gjør det, ser utrederne for seg ubehagelige konsekvenser: «(En slik ordning) vil kreve unødvendig store bevilgninger for å sikre full barnehagedekning. Statlig administrativt kostnadskontroll vil vanskelig kunne begrense den kostnadsdrivende effekten av et system hvor eieren ikke kan finansiere underskudd selv.»

Barnehageforliket i Stortinget tar sikte på likebehandling av kommunale og private barnehager. Det blir ifølge forskerne svært vanskelig.

«Siden kostnadene i private barnehager varierer sterkt, vil den nye finansiering kunne gi store overgangsutfordringer for private barnehager.» Og: «For å unngå nedleggelser, må sannsynligvis normeringen legges relativt høyt i forhold til dagens standard og kostnadsnivå. Det vil virke kostnadsdrivende på sektoren. Det vil samtidig gi økonomisk gevinst til barnehageeiere som i dag driver billigere enn normen.»

Skal staten da inndra overskuddet eller skal eierne stikke av med en pen gevinst? Eller skal pengene fordeles på foreldrene med tvang? Utredningen er full av kritiske spørsmål.

Ifølge utredningen er Stortinget nødt til å forandre barnehageavtalen og gir selv politikerne to alternativ:

  • Gi kommunene økonomisk ansvar for barnehagedriften samtidig som det gis pålegg om full barnehagedekning, statlig regulering av foreldrebetaling og behandling av private barnehager. Eller:
  • «Hvis man vil sikre lik standard og klart økonomisk ansvar for barnehagetilbudet, må alternativt staten overta eieransvaret for barnehagene.»

Omstridt utreder

Prosjektleder for utredningen er professor Jørn Rattsø, som er kjent som en av de fremste eksperter på kommunal styring, men også omstridt etter at han i to omganger ledet det såkalte Rattsø-utvalget om kommunal inntektsfordeling.