Slakter Bondeviks miljøpolitikk

Bondevik-regjeringen og miljøvernminister Guro Fjellanger styrer Miljø-Norge mot bunnplassering. Bare USA fører en dårligere miljøpolitikk enn Norge, går det fram av en undersøkelse av ti industrilands miljøinnsats.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapporten er skrevet av forsker John Hille for organisasjonen Framtiden i våre hender.

Bare 14 dager før miljøvernminister Guro Fjellanger legger fram sin «Rikets miljøtilstand», regelrett slakter han norsk miljøpolitikk på 1990-tallet.

Hille har sammenliknet miljøpolitikken i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Storbritannia, Italia, Frankrike, Japan og USA. Resultatet av den omfattende undersøkelsen levner norske myndigheter, norsk næringsliv og norske forbrukere liten ære.

Dårlig innsats

Forskeren er kommet fram til at det er ti indikatorer der Norges innsats må betegnes som dårlig:

  • Omfanget av godstransport er ikke bare stort, det er også økende.
  • Norge er blant de land i verden der folk reiser mest med fly.
  • Vi bruker nest mest stål.
  • Bare danskene og amerikanerne kaster mer søppel, og bare britene og italienerne gjenvinner mindre søppel.
  • Veinettet gjennomgår en utbygging ingen av de øvrige landene kan vise maken til.
  • Bare danskene bruker mer kunstgjødsel.
  • Utbredelsen av økologisk jordbruk er heller ikke noe å skryte av.
  • Norge slipper ut klimagasser i stor målestokk.
  • Bare Italia og Japan har et dårligere utbygd rensesystem for kloakk, enn vi har her i landet.
  • Vi ligger også dårlig an på energisiden. Vi har det tredje høyeste forbruket av energi blant de ti landene i undersøkelsen, veksten er høyere enn i noen av de andre landene, og prisen på energi er lavest.

Vi er nær bunnplassering når det gjelder bruk og utbygging av alternative energikilder. Ingen andre land kan oppvise maken til økning i utslipp av COæ-2å. Og vi er fjerde største utslipper av NOx.

Lite å skryte av

Ifølge John Hille er skrytelista kort:

Vi har en moderat bilbruk, det produseres ikke særlig mye industriavfall, ettersom vi ikke har kjernekraft blir det relativt lite radioaktivt avfall her i landet. Forbruket av sprøytemidler er nest lavest og avvirkningen av skog er mye mindre enn tilveksten.

Forskeren konkluderer med at Norge havner nest sist av de ti landene han har undersøkt. Dette er enda dårligere enn i 1995, da han la fram en nesten maken rapport. Den gangen endte Norge på 7. plass.

60 spørsmål

Hille har stilt om lag 60 ulike spørsmål om hvordan situasjonen er på følgende ni hovedområder:

  • Energiforbruket og dets sammensetning.
  • Forbruk av transport.
  • Forbruk av materielle ressurser.
  • Avfallsbehandling og gjenvinning.
  • Forbruk av arealressurser.
  • Miljøpåvirkninger fra ressursforvaltning innen primærnæringene.
  • Luftforurensing med regionale og globale konsekvenser.
  • Vannforurensing som påvirker havområder.
  • Vern av biotoper og artsmangfold.

Dataene i rapporten har han hentet fra en lang rekke statistiske publikasjoner utgitt av blant annet OECD, Det internasjonale energibyrået, ulike FN- og EU-organer og Verdens Naturfond.