KRITISK: Torgeir Waterhouse i IKT Norge er kritisk til både filmbransjens tilpasning til markedet og jakten på ulovlige fildelere. Foto: Pressefoto
KRITISK: Torgeir Waterhouse i IKT Norge er kritisk til både filmbransjens tilpasning til markedet og jakten på ulovlige fildelere. Foto: PressefotoVis mer

Dagbladet avslører 106 607 nettpirater:

Slakter filmbransjen og danske advokaters jakt på norske nettpirater

Utdaterte forretningsmodeller og ulovlig trusselvirksomhet. Slik beskriver Torgeir Waterhouse filmbransjen og danske advokaters jakt på norske nettpirater.

Brev i posten med økonomiske krav og påstander om ulovlig fildeling. Filmer som blir tilgjengelig digitalt først måneder etter at de har gått på kino. Direktør for internett og nye medier i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, har sett seg lei på både filmbransjens forretningsmodell og det danske advokatselskapet Njords jakt på norske nettpirater.

Etter at Dagbladet kartla 106 607 ulovlige fildelere i Norge, tar han igjen til orde for at nye løsninger må på plass. Men i motsetning til filmbransjens kritikk mot nettpiratene, mener Waterhouse at problemet ligger vel så mye hos bransjen selv.

- Forretningsmodellen deres er for lengst utdatert. Man må se på brukerforventningene. Det sitter en hel industri som begrenser tilgangen til det publikum vil ha, sier Waterhouse til Dagbladet.

Han mener filmbransjen feiler i å tilpasse seg, samtidig som de nekter endring. Direktøren beskriver det som en hel bransje på kollisjonskurs med publikumets brukervaner.

- Det kommer til å gjøre vondt i en overgangsfase, men de er nødt til å gjøre noe med forretningsmodellen og gi seerne tilgangen som ønskes. Det handler om å ta folks forventninger på alvor og jobbe ut ifra det, sier Waterhouse.

Direktøren understreker at han på ingen måte forsvarer ulovlig fildeling. Likevel er han negativ til måten nettpirater har vært forsøkt straffet i Norge de senere årene. Det danske advokatselskapet Njord har fått massiv oppmerksomhet for sine metoder. På vegne av filmprodusentene har de sporet opp IP-adresser (ei linje med tall som fungerer som datamaskinens telefonnummer, journ.anm.) og gått til retten for å få utlevert navn og adresse til eierne av dette.

Flere av disse har så fått brev med faktura i posten. Waterhouse mener metoden er svært kritikkverdig.

- Man vet med en viss sannsynlighet at det er skjedd nedlasting fra en IP-adresse, men ikke hvem som står bak. Brevene har blitt omtalt som ulovlig inkasso- og trusselvirksomhet, men man vet ikke om mottaker faktisk er den skyldige. Ordleggingen i brevene og metoden er uakseptabel og har ingenting i det norske samfunnet å gjøre, mener Waterhouse.

I den kommende tida, mener direktøren at det viktigste for filmbransjen vil være å lykkes i møtet mellom innholdet og de som skal betale for det. For å få til dét, må bransjen lytte til forbrukerne, og ikke forvente seg at forbrukerne retter seg etter dagens tilbud.

- Hvis så mange mennesker har lyst til å bruke tid på å se film, så er spørsmålet hvordan man får en god betalingstjeneste på skjermene deres. Ikke hvordan man kan la dem vente lengst mulig på tilgang.

Torgeir Waterhouse

Norsk Videogramforenings generalsekretær, Willy Johansen, har tidligere uttalt seg i forbindelse med presentasjonen av Dagbladets funn. Han er kjent med Waterhouse sine synspunkter fra tidligere, og mener direktøren bommer med sin kritikk av bransjens forretningsmodell.

NETTPIRATER: Nordmenn laster enorme mengder film og tv-serier ulovlig hvert år. «Trygve» driver med ulovlig fildeling nesten daglig. Video: Øistein Monsen Vis mer Vis mer

- Han glemmer den økonomiske biten i det. Per dags dato er dagens modell den mest optimale. Vinduet mellom kino og digital tilgang kan bli kortere, og det har det også blitt. Men skulle man gjort alle filmer tilgjengelige med en gang de lanseres, så hadde filmbransjen vært død, mener Johansen.

Generalsekretæren har selv jobbet med distribusjon i musikkbransjen, og forteller at summene artistene og produsentene sitter igjen med fra strømmetjenester som Spotify er svært begrenset. Der artistene har konsertinntekter, er det kinoen som gjelder for filmbransjen. Derfor mener han at å gjøre alle filmer tilgjengelig i alle kanaler samtidig, vil ta livet av bransjen.

- Det er ikke noe problem å legge ut filmer tidligere, men da må publikum være villige til å betale for det. Vårt syn er at livssyklusen for en film, er kino først. Kinomarkedet er et oppegående marked, og de fleste kinoene hadde blitt nedlagt dersom man hadde lagt ut filmene digitalt samtidig, sier Johansen.

- Har dere noen beregning av hvilken pris man måtte krevd?

- Nei, det har vi ikke noen god kartlegging av. Men skal man kompensere for tapte kinoinntekter, vil det koste enorme summer, sier Johansen.

Også det danske advokatfirmaet Njord tilbakeviser kritikken. Advokat Jeppe Brogaard Clausen mener Waterhouse sin beskrivelse av metoden og brevene deres gir feil bilde.

- Denne formen for kommunikasjon er en måte å adressere den ulovlige fildelingen på, og det virker. Det har vi sett i både Finland og Danmark, sier Clausen, og utfordrer samtidig Waterhouse til dialog dersom han mener brevene bør utformes annerledes når de sendes ut i Norge.

- Waterhouse mener dere ikke kan vite hvem som sitter bak, selv om dere har en IP-adresse. Hva tenker du om det?

- Vi vet nøyaktig IP-adresse som blir brukt, og vi vet hvem som er abonnent. Vi stiller i brevene spørsmål om hva som har skjedd, og hvem som er ansvarlig for den ulovlige fildelingen. Mer nøyaktig er det ikke mulig for oss å være.

- Har du noen kommentar til at Waterhouse betegner metoden deres som trusselvirksomhet?

- Hvis han betegner det som en trussel at man truer med å bruke rettssystemet for å få gitt en straff når det har skjedd noe ulovlig, så er stemmer det. Men samtidig har vi et demokratisk samfunn med regler som skal respekteres, og det er en del av å leve i demokratiet.