PARTNERDRAP: En mann i 20-årene ble dømt til 13 års fengsel for å ha drept kona si på Melhus i Trøndelag i 2015. Målet med drapsregisteret er å forhindre flere av særlig denne typen drap. Foto: NTB Scanpix
PARTNERDRAP: En mann i 20-årene ble dømt til 13 års fengsel for å ha drept kona si på Melhus i Trøndelag i 2015. Målet med drapsregisteret er å forhindre flere av særlig denne typen drap. Foto: NTB ScanpixVis mer

Datatilsynet:

Slakter forslag om norsk drapsregister

- Blant de mest inngripende forslagene vi har sett, sier Datatilsynet.

(Dagbladet): Snart fire år har gått siden Justis- og beredskapsdepartementet gikk ut med forslag om å opprette et nasjonalt register for personer som begår drap og vold med dødelig utgang.

Målet med det såkalte drapsregisteret er at forskere skal få en bedre forståelse av forekomst, årsaksforhold og utviklingstrender. Dette skal igjen bidra til at man får bukt med blant annet den økende trenden av partnerdrap i Norge.

«Hensikten med ordningen er en systematisk og kontinuerlig innhenting av data for å utvikle forebyggende tiltak​», het det i høringsnotatet fra departementet, da forslaget ble fremmet av daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) og Bent Høie (H).

Slakter forslaget

Nå kommer imidlertid Datatilsynet med sitt syn på drapsregisteret, som fremdeles ikke har sett dagens lys. De reagerer kraftig på hvordan departementet har undervurdert konsekvensene et slikt system vil ha for personvernet til de registrerte.

- Forslaget er blant de mest inngripende vi har sett, og vi mener det er større enn det departementet synes å ha lagt til grunn. Det er også svært enkelt å identifisere enkeltpersoner. Flere steder i høringsnotatet legger departementet til grunn at registeret skal være avidentifisert. Dette er ikke riktig. Når et register kan behandle navn, fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn, som det foreslåtte registeret, er det direkte identifiserbart, skriver tilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De mener at forslaget heller ikke tar hensyn til kommende lovendringer.

- Vi gjør oppmerksom på at forslaget om ny personopplysningslov medfører at alle lovforslagets henvisninger til personopplysningsloven er ukorrekte.

- Ufullstendig

Da forslaget ble fremmet, ble det også forespeilet at registeret skulle inneholde informasjon som helseforhold, etnisitet og straffbare forhold. Disse opplysningene skulle blant annet hentes fra Nav og Barnevernet sine registre.

Datatilsynet viser i sitt brev til at det er gjort en for dårlig vurdering av hvilke opplysninger som faktisk er relevante å hente inn, og at det også mangler synspunkter på hvor lenge opplysningene faktisk skal lagres i registeret.

Tilsynet stempler også forslaget som svært ufullstendig, og skriver at de ikke en gang ser noen god forklaring på hva formålet med registeret faktisk er.

- Vi mener lovforslaget er så ufullstendig at det ikke gir Stortinget anledning til å vurdere personvernkonsekvensene ved en etablering av registeret. Manglende drøftelse av nytteverdien gjør det utfordrende å vurdere om registeret vil oppfylle kravet til allmenn interesse, skriver tilsynet.

Lite info kan gi identifisering

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier til Dagbladet at hovedårsaken til kritikken, er det han mener er en for dårlig utredning fra Justis- og beredskapsdepartementets side.

- Det er lite konkret hvordan dette registeret skal fungere med tanke på sensitiv informasjon. Man må huske at det vil være svært lett å identifisere gjerningsmannen, gjerningsmannens familie, offeret og pårørende. Det er høysensitive opplysninger som skal lagres, og som lett kan brukes til å identifisere, påpeker Thon.

Han mener det derfor må være klare begrensninger innen bruk, innsamling og lagringstid av informasjonen.

- Det er få drap i Norge, og det er få opplysninger man trenger for å se hvem som står bak et drap, dersom man har de riktige opplysningene, sier direktøren.