Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slakter kriseberedskapen

22. juli- kommisjonen slakter krisehåndteringsapparatet, og deler av samordningen av innsatsen da Norge ble angrepet av terror 22. juli i fjor.

HARD DOM: Kriseberedskapen får en hard dom. Leder for 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, presenterer rapporten på en pressekonferanse.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
HARD DOM: Kriseberedskapen får en hard dom. Leder for 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, presenterer rapporten på en pressekonferanse. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er etter kommisjonens mening ikke til å leve med for Norge som nasjon at en rekke av de sentrale aktørene og etatene i beredskaps- og krisehåndteringsapparatet ikke fant det overordnede nasjonale kriseplanverket i sivil sektor relevant og hensiktsmessig i en krise som den man sto overfor 22/7. Når skulle terrorkapitlene i dette planverket være relevant, hvis ikke denne dagen?

Rammer Faremo og Stoltenberg Planene for krisehåndtering ble altså oppfattet som irrelevante av de etater som skulle håndtere dem. Dette er en kritikk som først og fremst går til Justisdepartementet, men også til forsvarsdepartementet. Og dermed rammer Grete Faremo, som nå er justisminister, men som for et år siden var forsvarsminister.

Men kommisjonens knallharde kritikk rammer også statsminister Jens Stoltenberg, som har gjort klart at det overordnede ansvaret uansett er hans.

Dårlig informasjonsflyt Rapportens kapittel 10 om krisehåndtering i regjeringsapparatet, Forsvaret og PST, kritiserer også informasjonsflyten mellom aktørene som hadde sikkerhetsansvaret den skjebnessvangre dagen.

- Noe av grunnen til dette (dårlig informasjonsflyt) var mangelfullt eller helt fraværende gradert samband mellom etater og departementer, heter det i rapporten.

Rapporten kritiserer også at det ikke var en felles situasjonsforståelse i de myndighetsorganene som hadde ansvaret for sikkerheten.

- Ved alvorlige kriser er det viktig å etablere et felles sentralt rapporteringspunkt i kriseledelsen. Her glapp det 22/7, blant annet som et resultat av at Justisdepartementet ikke satte stab og ikke mobiliserte nok personell til å bemanne stabsfunksjonene, heter det i rapporten.

Justisdepartementet var det departementet som var hardest rammet da bomben smalt i regjeringskvartalet.

Kontaktet ikke Forsvaret Rapporten kritiserer også at det var usikkerhet om hvilke ressursbehov som fantes.

Kommisjonen skriver at ingen i begynnelsen visste om angrepet på Norge ville ha et anda større omfang enn  det hadde. Sett i lys av dette mener kommisjonen at det er kritikkverdig at ikke Justisdepartementet tidligere tok kontakt med Forsvaret.

- Kommisjonen mener videre det var en alvorlig feilvurdering da Justisdepartementets administrative ledelse ikke vurderte å påse at det mer overordnede Sivilt beredskapssystem ble iverksatt, skriver kommisjonen.

Skryt til Jens Men regjeringens toppledelse, og Jens Stoltenberg, får godkjent av kommisjonen. Den skriver at det var mye som fungerte godt, men stiller spørsmål om hva som kunne ha skjedd om angrepet hadde vært mer omfattende.

- Regjeringen utøvet et samlende nasjonalt lederskap, og kommuniserte med befolkningen på en måte som avtvinger respekt, skriver kommisjonen.

Forsvaret og PST får gorkjent, selv om kommisjonen påpeker at dette «skyltes i noen grad hell og tilfeldigheter».

- Forsvaret og E-tjenesten løste sine oppgaver i samsvar med gjeldende instrukser, planverk og prioriteringer, men Forsvarets beredskap og kapasiteter ble ikke satt på reell prøve 22/7.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media