Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slakter norsk beredskap

Norske turister i Thailand slakter UD etter flodbølgekatastrofen. -  Fly burde være sendt fra Norge med en gang, sier sykepleier Lars Petter Bakker som overlevde dramaet på øya Phi Phi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går kom de første overlevende turistene hjem til Norge. Tynnkledde og uten pass og penger forteller de sine skrekkhistorier fra katastrofeområdet. Alle klager på altfor sein reaksjon, og manglende informasjon fra norsk hold.

Sykepleier Lars Petter Bakker og Anna-Karin Abrahamson kom i går til Gardermoen etter å ha feriert på øya Phi Phi i Thailand.

-  Jeg leste i ei avis at svenskene var «besvikna på UD». Da kan vi drømme om hva vi er. Det var det optimale for oss når det ikke var noen ting for nordmenn. De var utrolig bra i forhold, sier Bakker og Abrahamson. Bakker er sjukepleier og har erfaring fra kriseoperasjoner i Forsvaret.

SAS fikset pass

Ett døgn etter flodbølgen, kom de seg til byen Krabi med båt.

-  Heldigvis fikk vi booket om billetten fra Krabi til Bangkok, og trodde norske myndigheter var der for å ta imot oss, forteller paret.

Men i Bangkok ble de møtt av ambassadefolk fra hele verden - bortsett fra Norge.

-  Andre ambassader var på plass, fra alle verdens nasjoner, men Norge klarte ikke det. Det er jeg utrolig skuffet over. Det er mange nordmenn der. Vi hørte at utenriksminister Jan Petersen og statsminister Kjell Magne Bondevik hadde sagt at det ikke skulle spares på ressurser, og hadde forventet at norske myndigheter sto klare, sier Bakker.

 ETTER FLODBØLGEN:  Raserte bygninger nær Ton Sai Bay er det synlige beviset på katastrofen. Anna-Karin  Abrahamson og Lars Petter Bakker overlevde katastrofen på øya Phi Phi. Foto: Luis Enrique Ascui/Reuters/Scanpix
ETTER FLODBØLGEN: Raserte bygninger nær Ton Sai Bay er det synlige beviset på katastrofen. Anna-Karin Abrahamson og Lars Petter Bakker overlevde katastrofen på øya Phi Phi. Foto: Luis Enrique Ascui/Reuters/Scanpix Vis mer

Den eneste informasjonen de fikk kom fra UD gjennom familien i Norge. De fikk opplyst at alle som ikke hadde pass måtte inn til sentrum av Bangkok for å få utstedt et nytt.

-  Det er helt horribelt at de ikke kunne komme ut til flyplassen og få etablert en provisorisk ambassade der. På flyplassen fikk jeg kontakt med en nordmann fra SAS. Han sa at vi ikke trengte dra inn til Bangkok som ambassaden hadde sagt. Han fikk navn, adresse og personnummer og spurte om jeg ville hjem i dag. Alt ordnet seg da han kom inn. Norge skal være beste gutt i klassen og gjøre alt etter byråkratiets regler selv om det er en katastrofe. Klarer de ikke å improvisere noen ting? Jeg føler at jeg nesten kunne organisert det bedre sjøl.

-  Beslutningsvegring

Da flyet landet i København, fikk turistene fra kriseområdet hjelp fra både danske og svenske helsepersonell.

-  Da tenkte jeg at også Norge var representert. Men det var de ikke, selv om det var mange barnefamilier med fra Norge, forteller paret oppgitt.

Turistene som kom til Gardermoen i går ble møtt av nær familie, samt mange pressefolk. En liten plakat var alt som viste veien til kriseteamet på flyplassen. Flere av de hjemvendte spurte pressen om hvor teamet var.

Bakker og Abrahamsen rister på hodet av at Norge først nå sender fly til katastrofeområdet. I går tidlig fikk Forsvaret en forespørsel om å sende ned et fly. Det skjedde etter et møte mellom blant annet utenriks-, forsvar- og helsedepartementet. Kilder i Forsvaret er forbauset over at ikke forespørselen fra norske myndigheter kom allerede på mandag. -  Jeg vet hvordan slike operasjoner skal organiseres. Jeg synes det er merkelig at de ikke sender fly tidligere. Det er beslutningsvegring. Det burde hatt så mye informasjonsflyt at noen kunne sagt: «Vi bare sender de nedover. Koste hva det koste vil». Jeg skjønner det ikke, sier Bakker. UDs avdelingsdirektør Sjur Torgersen innrømte på en pressekonferanse i går at ambassaden i Bangkok ikke var helt på høyde med en gang.

-  Siden det skjedde på 2. juledag var ambassaden preget av feriestemningen, men straks vi ble klar over katastrofen gikk det kort tid før vi var fullt bemannet og arbeidet var i gang, sa Torgersen.

Fikk hjelp fra Sverige

Steinar Kjelland fra Ål i Hallingdal var én av de heldige som overlevde katastrofen da flodbølgen knuste ferieparadiset Khao Lak. Han er sjokkert over dårlig beredskap fra norsk side.

-  De svenske og danske ambassadene var mye raskere på pletten og flinkere til å hjelpe sine borgere. Vi ble lovet assistanse fra den norske ambassaden da vi omsider ankom Bangkok, men ingen dukket opp. Det var den svenske ambassaden som ordnet flybillett til meg, sier en oppbrakt Kjelland.

-  Organiserer godt

Skadesjef i Europeiske, Harald Skøyen Hollerud, har i motsetning til norske overlevende ingenting å utsette på hvordan norske myndigheter har taklet katastrofen.

-  Selv om dette er den største katastrofen vi har vært ute for, ser vi likevel at det er noen fellestrekk. Blant annet er det naturlig at de som er på stedet føler at det går for seint eller at de ikke får nok hjelp. Det er også derfor vi har sendt fem psykiatere for å gi omsorg og hjelpe traumatiserte, sier Hollerud.

-  Det er veldig forståelig at de som står midt oppe i den forferdelige situasjonen retter frustrasjonen mot myndigheter og selskaper. Det er et enormt behov både for praktisk og psykologisk hjelp. Men både vi og myndighetene gjør alt vi kan, sier Hollerud.

<!--BTEK0--> MEDTATT: Anna-Karin Abrahamson og Lars Petter Bakker kom til Gardermoen i går etter å ha feriert på øya Phi Phi. De reagere på det kaller beslutningsvegring fra norske myndigheter.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media