Putin med klima-lovnad

Slakter Putins plan: - Perverst

Russlands president har den siste tida vist ny vilje til å kutte klimagassutslipp. Ekspertene og klimaaktivistene er likevel ikke imponert over det sistnevnte kaller «falske løsninger».

KARBONNØYTRAL: Russlands president Vladimir Putin sa under en energikonferanse i Moskva forrige uke at landet skal bli karbonnøytralt innen år 2060. ti år etter det globale målet. Foto: Alexey NIKOLSKY / SPUTNIK / AFP / NTB
KARBONNØYTRAL: Russlands president Vladimir Putin sa under en energikonferanse i Moskva forrige uke at landet skal bli karbonnøytralt innen år 2060. ti år etter det globale målet. Foto: Alexey NIKOLSKY / SPUTNIK / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Russland er i gang med konstruksjonen av en, i landets egen målestokk, enorm vindmøllepark på stillehavsøya Sakhalin. Seksten vindmøller skal reises på den store øya, helt øst i landet.

Den grønne energien disse vindmøllene skaper skal likevel ikke brukes til noe grønt. De skal generere strøm til utvinning av mer kull, skriver New York Times.

- Å bruke vindkraft til å utvinne mer kull er nærmest perverst, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, til Dagbladet.

RUSSISK ØY: Shakalin. Foto: maloff / Shutterstock / NTB
RUSSISK ØY: Shakalin. Foto: maloff / Shutterstock / NTB Vis mer

Sammen med sine kollegaer i Greenpeace Russland følger han nøye med på hva stormakten foretar seg av klimaløsninger.

Russland er verdens fjerde største utslipper av drivhusgasser, og verdens største eksportør av olje, kull og gass. Avgjørelser som tas i Kreml vil derfor kunne få store ringvirkninger utover Russlands massive grense.

- Karbonnøytrale innen 2060

I Kreml har pipa tilsynelatende fått en annen lyd den seinere tida.

- Russland vil arbeide mot å være karbonnøytrale innen 2060, sa president Vladimir Putin under en energikonferanse i Moskva forrige uke, ifølge nyhetsbyrået AP.

Det er det tydeligste presidenten, som bare for få år siden uttalte at han ikke trodde på klimaendringene, noensinne har vært om Russlands vilje til å kutte utslipp.

- Vi er glade for at Putin har kommet med en uttalelse om at han ønsker at Russland skal bli karbonnøytrale. Det har ikke vært konsensus blant makteliten i Russland om klimakrisen, derfor er denne avgjørelsen veldig viktig, skriver Vasily Yablakov i Greenpeace Russland i en e-post til Dagbladet.

Organisasjonen er likevel ikke overbevist, verken av forsikringen, tidshorisonten, eller metodene. Derfor krever de et lovfestet vedtak om karbonnøytralitet innen 2050.

- Den nåværende strategien vekker bekymring. Myndighetene har i planene sine lagt stor vekt på å bruke skog for å øke opptaket av karbon, samtidig som man fram mot 2030 vil øke utslippene, skriver Yablakov videre.

- Falske løsninger

Mye tyder på at Russland har valgt å legge seg på en linje hvor de hårfint balanserer mellom klimatiltak og «gamle vaner», mener Russland-ekspert Indra Øverland. Han er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og leder samtidig Senter for energiforskning.

- Vindmølleprosjektet på Sakhalin reflekterer at Russland begynner å forstå hva som skjer i verden, og at de innimellom prøver å henge med, eller late som de henger med. Samtidig viser det at det er vanskelig å vende seg vekk fra gamle vaner, i likhet med andre fossilproduserende land, som Norge og andre land, sier Øverland til Dagbladet.

Det ser ut til at utvinning av fossile brensler vil fortsette i et stort tempo framover. Under energikonferansen i Moskva forrige uke, la Putin blant annet vekt på at naturgass kan spille en viktig rolle i energimiksen framover.

- Russland har de hele tda ment at etterspørselen etter russisk naturgass vil øke, fordi produksjonen ellers i Europa er dalende. Akkurat nå føler nok russerne at de holder på å få rett i dette, sier Nupi-forskeren.

At Russland fortsetter i denne retningen, og samtidig forsøker å «kjøpe» seg ut av store utslippskutt ved å legge for stor vekt på karbonfangst i skog, uroer også Greenpeace.

- Utgangspunktet vårt er at verden må nå nullutslipp innen år 2050. Sånn sett er Putins mål for lite og for seint. Problemet er i tillegg at det legges opp til en rekke falske løsninger, sier Pleym i Greenpeace Norge, og viser til både skogbruken og vindmølleparken.

Fra klimaskeptiker til redningsmann?

Det er ingen tvil om at den russiske makteliten har hatt en varierende holdning til klimaspørsmålet. Putin selv har ved flere anledninger avvist det vitenskapelige faktumet at menneskene står for endringene i klodens klima.

Som da han i 2018 uttalte at klimaendringene kunne skyldes «kosmiske endringer, skifter i galaksen som ikke er synlig for oss på jorda».

Dette budskapet har likevel ikke vært unisont, verken fra Putin eller andre i Kreml. I 2020 fikk presidenten et spørsmål fra en TV-seer om «naturen hadde blitt gal?».

- Mange tror, og med god grunn, at dette i stor grad henger sammen med menneskelig aktivitet, og utslipp i atmosfæren, svarte Putin.

Det er derfor vanskelig å slå fast at et betydelig taktskifte er i gang i Russlands maktsentrum, mener Nupi-forsker Øverland.

- Putin og høytstående russiske representanter har lenge gått fram og tilbake mellom denne typen uttalelser og mer klimaskeptiske uttalelser. Så det er ikke et tydelig linjeskifte. Men frekvensen av uttalelser som er mer i favør av klimahandling øker noe, mens frekvensen av klimaskeptiske uttalelser faller, sier han.

Her overrasker Russland

Den massive energieksportøren er et veldig viktig land i verden, også i klimaspørsmålet, mener Øverland.

Derfor er signalene som kommer fra Moskva veldig viktige. Og her er det tegn på at de beveger seg framover, mener han.

- Det mest dramatiske er Russlands respons på EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), som er det klart viktigste som nå skjer innen global klimapolitikk og noe det vil bli mye internasjonal krangel om.

EUs forslag om karbontoll (CBAM) er et av de ambisiøse tiltakene organisasjonen ønsker å få på plass. Tollen innebærer at karbonavgiften europeiske produsenter betaler, også blir pålagt import.

Mange hadde nok sett for seg at Russland ville sette seg på bakbeina her, men i september kunne Reuters melde at Russland vurderer å innføre en egen karbonavgift for å unngå EUs karbontoll.

ANKLAGER PUTIN: I den nye boka «I´ll take your questions now» anklager Trump-rådgivere Putin for valg av tolk. Video: AP DV. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Dette er oppløftende, og kan være et tidlig tegn på at EU kommer til å lykkes med sin ambisiøse og nødvendige klimapolitikk, sier Øverland.

Klar oppfordring

Den helt samme optimismen deles ikke av klimaorganisasjonen Greenpeace. De positive signalene fra Putin skygges over av de «falske løsningene» og landets manglende vilje til å gå bort fra produksjonen av fossil energi.

Pleym i Greenpeace Norge mener blant annet at vindmølleprosjektet kan sammenliknes med den pågående norske debatten om elektrifisering av norsk sokkel.

- Selv om selve produksjonen på norsk sokkel kan bli karbonnøytral, ved at man bruker fornybar energi til å hente opp olja, er dette egentlig bare en forlengelse av fossilalderen. Ja, Norge og Russland kan kunne nå nasjonale klimamål, men verden når ikke det globale klimamålet dersom man fortsetter å eksportere og bruke fossil energi, sier Pleym.

Dermed kommer han med en klar oppfordring til både Russlands president og Norges ferske statsminister i forkant av klimatoppmøtet i Skottland i november.

- Jeg håper både Jonas Gahr Støre og Vladimir Putin kommer til Glasgow med et ønske om å finne løsninger som kutter klimautslipp både nasjonalt og globalt. Som store produsenter av fossil energi har de et enormt ansvar for å slutte med festtalene, og begynne å handle.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer