Slakter Valgerds forslag til nye bidragsregler

Barneombud Trond Waage slakter Barne- og familiedepartementets forslag til nye bidragsregler. Han mener ordningen bare tar hensyn til foreldrene, mens barnas behov blir glemt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bidragsreglene

Dagens bidragsregler:

Bidraget regnes ut i prosent av inntekten til bidragsyteren.

Alle barn under 18 år som bidragsyteren forsørger teller med i beregningen. For ett barn er prosentsatsen 11, for to barn 18, for tre barn 24, for fire eller flere 28.

Det gjøres unntak dersom inntekten er så lav at bidraget vil komme under minstesatsen på 1090 kroner i måneden, eller dersom foreldrene i praksis deler omsorgen for barna.

Mottakeren skatter av bidraget. Bidragsyteren får skattefradrag for betalt bidrag.

Den nye ordningen (kostnadsmodellen):

Tar utgangspunkt i hva det faktisk koster å forsørge barn i ulike aldre. Varierer fra 2150 i måneden for barn under 5 år til 3570 i måneden for barn over 11 år. Tillegg for boutgifter og barnepass.

Når bidraget skal fastsettes tar en hensyn til begge foreldrenes inntekt.

Bidragsyteren får fratrekk i bidraget for de dagene han har samvær med barnet. Fradraget er fra 55 til 85 kroner per dag avhengig av barnets alder.

Bidragsmottaker skal ikke lenger skatte av bidraget. Bidragsyteren mister fradraget for betalt bidrag.

- Forslaget har et farlig barnesyn. Det ivaretar de voksnes rettigheter, men ikke barnas interesser. Barna må lide for at de voksne skal få rettferdighet.

- Denne modellen er helt klart verre enn den vi har i dag, sier barneombudet til Dagbladet. Også Likestillingsombudet og Rikstrygdeverket går mot forslaget.

Waage er ikke i tvil om at den kostnadsmodellen som departementet nå har foreslått, vil føre til flere konflikter mellom foreldrene.

- Barn som vare

- Forslaget gjør barna om til en matematisk formel. De blir framstilt som en vare med fastsatt pris, og blir en gjenstand akkurat som hytta og TV-en. Men en kan ikke sette en pris på barn. Barn er ikke en gjenstand eller en vare. De er mennesker, sier Trond Waage.

Han er svært kritisk til at økonomi blir brukt som pådriver for å få foreldre til å samarbeide og være ansvarlige overfor barna. Når det å spare eller tjene penger blir brukt som argument i saker som gjelder forholdet mellom foreldre og barn, er det lett å tape barna av syne ifølge barneombudet.

Han frykter at ordningen er så komplisert at foreldrene blir opptatt av millimeterrettferdighet, noe som vil gi grobunn for enda flere konflikter.

- Barn trenger raushet og fleksibilitet. Da får de voksne tåle at det blir litt urettferdig for dem. Når en gjør opp regnskapet ved livets slutt, tror jeg likevel en vil komme til at det gir det beste resultatet, sier Trond Waage.

Han tror det beste ville være å justere dagens prosentmodell ved blant annet å ta hensyn til begge foreldrenes inntekter.

- For komplisert

Barneombudet får støtte for sitt syn fra flere tunge instanser. Etter at Barne- og familiedepartmentet både utredet prosentmodellen og kostnadsmodellen i det første høringsutkastet til nye bidragsregler som kom i 1996, endte altså Valgerd Svarstad Haugland opp med å foreslå kostnadsmodellen.

I likhet med Barneombudet foretrekker både Likestillingsombudet og Rikstrygdeverket at man forbedrer dagens prosentmodell. Også Advokatforeningens lovutvalg for familierett, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og Offentlige familievernkontorers organisasjon tror det nye forslaget vil føre til økte konflikter mellom foreldrene. Rikstrygdeverket mener dessuten at forslaget er så komplisert at det omtrent blir umulig å gjennomføre i praksis - noe etaten for øvrig sterkt fraråder blir gjort.