I avgjørende områder langs frontlinjen i Donbas-regionen er Russland underlegne Ukraina fordi Vladimir Putins krigsmaskineri mangler én viktig ting:

Droner, og de strategiske fordelene de kan gi.

Det skriver selv ultranasjonalisten Igor Girkin, en mistenkt russisk krigsforbryter, ihuga Putin-tilhenger og militærblogger, på Telegram.

- Tror bordet er for lite

Den ukrainske overlegenheten på dette området skal nå være så åpenbar at Russlands president er tvunget til å se mot det fundamentalistiske prestestyret i Iran for å ruste opp, advarer USA.

- Det er en klar innrømmelse av desperasjon, sier den tidligere forsvarstoppen Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant, til Dagbladet.

«Forhandlingskort»

Iran skal ikke bare villige til å selge Russland hundrevis av droner på rekordtid. De skal også være villige til å lære opp russiske styrker i bruken av dem så tidlig som i sommer, hevder amerikanske myndigheter.

Iran verken avviser eller bekrefter de amerikanske påstandene, men uttaler at samarbeidet med Russland ikke har endret seg «betydelig» etter krigen i Ukraina.

Sjokk-uttalelser: - Stor jakt

Tidligere har iranske myndigheter sagt at de er mot krigen i Ukraina, men har ikke fordømt Russlands invasjon.

- Iran vet at de kommer til å få masse kritikk for dette fra både USA og Vesten for øvrig, men samtidig er det utrolig mye i internasjonal politikk som kan brukes som et forhandlingskort, sier NTNU-professor Jo Jakobsen, ekspert i internasjonal politikk, til Dagbladet.

Uformell allianse

All den tid salget - tilsynelatende - ikke har funnet sted ennå, er det vanskelig å utelukke at det kan være taktikkeri fra Irans side, mener Jakobsen.

- Hvis ikke Iran legger press på amerikanernes allierte, vil faktisk de amerikanske insentivene til å nærme seg Iran kanskje bli mindre, sier NTNU-professoren.

Salget kan også være reelt, og beregningen fra prestestyret kan da være at de uansett ikke vil oppnå noen fordeler ved ikke å selge droner til Russland.

- Kan ikke vinne

- Iran har over mange år vist at de har mange kort i ermet, for nettopp å vise motparten at det er store kostnader forbundet med å være for hard i forhandlingene med dem, sier Jakobsen.

Han forteller at Iran og Russland ikke er «naturlige allierte», men at de sammen «utgjør en uformell antiamerikansk akse».

- Sammen med blant andre Kina og Venezuela er Iran og Russland utpekt av USA som uromomenter i internasjonal politikk. De har funnet sammen i sin motstand mot den rådende verdensordenen, som er ledet av USA, sier NTNU-professoren.

- Russerne har slitt

I all hovedsak brukes droner til to ulike ting på slagmarken, ifølge den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug.

• Til å innhente etterretning om for eksempel fiendenes stillinger, og for å lede egen ild mot disse stillingene.
• Til å angripe fiendens stillinger fra lufta.

Visse droner er i stand til å gjøre begge deler, andre er spesialisert til etterretning eller strid.

På frykt-toppen: «Størst trussel»

For å effektivt ta dronene i bruk, må ulike våpengrener samarbeide godt, og det har vært en av de største svakhetene ved den russiske invasjonen av Ukraina, mener Dalhaug.

- Dette relativt komplekse stridsbildet har russerne håndtert dårlig, fordi det blant annet forutsetter avanserte kommunikasjonslinjer som er krypterte. Det vet vi fra før at russerne har slitt med å opprette og vedlikeholde, sier Dalhaug.

Også tidligere har russerne fått svi for å undervurdere droner som et etterretnings- og stridsverktøy.

- De gikk på en smell i Libya, hvor Tyrkia og Russland støttet hver sin side, og de russisk-støttede styrkene måtte trekke seg ut av et område fordi Tyrkia brukte droner. Russland forsynte heller ikke Armenia med droner under krigen i Nagorno-Karabakh i 2020, hvor Armenia led store tap fordi de ble utsatt for angrep med tyrkiske droner, sier Dalhaug.

Hindret av sanksjoner

Neste uke skal Russlands president Vladimir Putin reise til Teheran for å møte Irans president Ebrahim Raisi og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Onsdag uttalte Putins talsmann Dmitrij Peskov at Putin og Raisi ikke skal diskutere Russlands angivelige dronekjøp.

Advarer mot katastrofe

At Russland ønsker lav profil om kjøpet, er forståelig, mener tidligere forsvarstopp Dalhaug.

- Russland har nå ikke anledning til å produsere moderne våpensystemer selv. Alle de har vestlige komponenter i seg, men disse er nå rammet av sanksjoner. At russerne nå plutselig må vende seg til Teheran for å kjøpe såkalte moderne våpen, er en klar innrømmelse av desperasjon, sier han.

Det er uklart nøyaktig hvilke droner Iran skal være villige til å selge til Russland, og det er også uklart nøyaktig hvor høyteknologiske de er.

«Drone-eksperter»

NTNU-professor Jakobsen beskriver imidlertid Iran som «drone-eksperter», og beskriver dronene som en «viktig, integrert del av Irans militære arsenal».

- Vi vet en del om kampdyktigheten, for de er blitt mye brukt i Jemen, men også i angrep mot Saudi-Arabia. Det har betydning, for Saudi-Arabia har i en årrekke blitt forsynt med amerikanske våpen- og forsvarssystemer. For Saudi-Arabia er iranske droner en hodepine, sier han.

Ber Norge snu: - Truende

Hvis Russland får hundrevis av nye droner fra Iran, vil Russland i teorien få bedre kapabiliteter på to områder, ifølge den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug.

- I teorien vil de få bedre etterretningskapasitet, som hittil har vært dårlig, og bedre mulighet til å lede ild. Så blir det et spørsmål om hvor mange droner de får kjøpe, hva slags droner det er snakk om, hva slags tilgang de får til reservedeler og støttekomponenter og hvor utsatt de er for moderne luftvernsystemer og GPS-jamming, sier han.

Om det faktisk vil kunne få effekt, gjenstår å se.

- Inntil videre har jeg en nøktern forventning til effekten av de iranske dronene, blant annet fordi Russland har håndtert denne delen av krigføring fram til nå, sier Dalhaug.