Tyrkia og deres president Recep Tayyip Erdogan har over tid skapt store utfordringer for Nato-søknadene til Sverige og Finland. Søndag åpnet Erdogan for å gi Finland ja på sin Nato-søknad, men ikke Sverige.
Erdogan uttalte tidligere i måneden at Sverige ikke kan vente seg støtte fra Tyrkia til deres Nato-søknad. Uttalelsene kom etter koran-brenning og store demonstrasjoner ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm. Den svenske regjeringen har uttalt seg svært kritisk om koranbrenningen, men Erdogan ser ikke ut til å ha endret syn.
- Må vurdere noe drastisk
Det får tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for USAs ekspresident Donald Trump, John Bolton til å reagere kraftig. Han mener Tyrkia forsøker å sabotere Finland og Sveriges søknader, og at landet bør suspenderes eller kastes ut fra Nato.
- Jeg håper bare at folk i begge land ikke mister tålmodigheten. Det er en form for utpressing. Erdogan oppfører seg på samme måte mot sitt eget folk, så det er neppe overraskende at han oppfører seg slik mot andre, sier Bolton i et intervju med SVTs «Agenda».
Erdogan har blant annet uttalt flere ganger at Sverige støtter Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som står på terrorlistene til Tyrkia, EU og USA. Et av kravene han listet opp for at Sverige skulle bli medlem i Nato var at Sverige må slutte med å «finansiere terrorisme».
- Feilet spektakulært
Bolton mener det er på tide at Nato-landene tar en avgjørelse om de kan ta Tyrkia på alvor som alliert. Han mener forsvarsalliansen må overveie om Tyrkia skal kastes ut eller suspenderes.
- Det jeg fullt og helt motsetter meg er at man prøver å innføre sitt egne undertrykkende system mot et annet land. Det er det Erdogan forsøker å gjøre, spesielt mot Sverige, sier Bolton.
Tyrkia-ekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen, tror det ligger en klar strategi fra Erdogans uttalelser.
- Erdogan er i valgkampmodus, og gjør hva han kan for å framstå som handlekraftig internasjonalt. Dette dreier seg om å skape håndterbare kontroverser med klare motsetninger mellom tyrkere generelt, og en eller annen ytre fiende, sier Wigen til Dagbladet.
Han legger til:
- Dette har ikke så mye å gjøre med svenskenes faktiske handlinger, men med hvordan den tyrkiske presidenten ønsker å frammane motsetningsforhold for så å framstå som tyrkernes store beskytter, sier han, sier Wigen.
Kritisk
Å kaste ut et land av Nato er imidlertid ikke enkelt. Det er ingen formelle mekanismer for å utestenge land fra Nato. I tillegg er Tyrkia regnet som en svært viktig alliert for forsvarsalliansen, skriver Reuters.
Lektor ved Försvarshögskolan i Sverige, Magnus Christiansson mener heller det ikke er veien å gå og skulle kaste ut Tyrkia.
- Ideen om at man skulle oppløse Nato slik situasjonen er i Europa i dag, skulle bety at det finnes spørsmålstegn ved USAs nærvær og artikkel fem i en situasjon der man virkelig trenger den, sier Christiansson i Agenda.
Artikkel fem innebærer at et væpnet angrep mot et av Natos medlemsland skal betraktes som et angrep mot alle.
Bolton mener imidlertid at man bør avvente til valget i Tyrkia. Han uttrykker blant annet bekymring for om Erdogan kan forsøke å stjele presidentvalget i mai.
- Om Tyrkia nektes muligheten til et fritt valg, så mener jeg vi må vurdere noe drastisk.
Bolton reagerer også på at Tyrkia har kjøpt det russiske luftvernsystemet S-400, og mener det også taler for at landet skal bli kastet ut. Tyrkia fikk første levering av våpensystemet i 2019, og det førte til kraftige protester fra Nato-allierte. I etterkant nektet blant annet USA at Tyrkia skulle få leveringer av F-35-jagerfly.
