Slaktet i hemmelig notat

Internt notat gir «bemerkelsesverdig innsikt» i Trump-administrasjonens siste måneder, mener forfatter.

SPARKET: Daværende president Donald Trump lytter mens hans forsvarsminister Mark Esper snakker under en coronabrifing i Det hvite hus i mars 2020. I november samme år ble Esper sparket. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst / NTB
SPARKET: Daværende president Donald Trump lytter mens hans forsvarsminister Mark Esper snakker under en coronabrifing i Det hvite hus i mars 2020. I november samme år ble Esper sparket. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst / NTB Vis mer
Publisert

For ett år siden sparket daværende president Donald Trump sin forsvarsminister, Mark Esper. Han hadde vært forsvarsminister siden juni 2019, men kom i konflikt med Trump da presidenten truet med å bruke yrkessoldater mot opptøyer i amerikanske byer.

Esper uttalte offentlig at det ikke burde skje.

I et internt notat som aldri har blitt offentliggjort tidligere, skal kontoret til daværende personalsjef i Det hvite hus John McEntee - en av Trumps nære støttespillere - ha argumentert sterkt for at Esper skulle sparkes, skriver ABC News.

Det kommer fram i den nye boka til nyhetskanalens Washington-korrespondent Jonathan Karl.

PERSONALSJEF: John McEntee avbildet sammen med daværende president Donald Trump i fjor sommer. Foto: REUTERS/Carlos Barria / NTB
PERSONALSJEF: John McEntee avbildet sammen med daværende president Donald Trump i fjor sommer. Foto: REUTERS/Carlos Barria / NTB Vis mer

Lang liste

Notatet er datert 19. oktober 2020, og gir det Karl beskriver som «bemerkelsesverdig innsikt» i Det hvite hus i de siste månedene av Trumps presidentskap og makten den da 29 år gamle personalsjefen hadde.

Notatet, som Karl også har offentliggjort på Twitter, inneholder en haug med punkter som argumenterer for at Esper skal sparkes.

Blant annet står det at Esper bryter med presidentens retning, offentlig motsa presidentens forslag om å bruke amerikanske styrker til å avslutte opprør og begrenser presidentens beslutningsrom.

Det påpekes også at Esper var imot Soleimani-angrepet og uttalte at han ville utelukke militære angrep på kulturminner i Iran om konflikten eskalerte, til tross for at presidenten ville holde det alternativet åpent.

I januar 2020 likviderte USA den iranske generalen Qasem Soleimani.

DREPT: Natt til fredag 3. januar 2020 kom meldinga om at den mektige iranske militærlederen Qassem Soleimani er drept i et flyangrep. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Angrepet førte til økt spenning mellom Iran og USA. Iran lovet hevn, mens Trump truet med flere angrep om Iran gjengjeldte likvideringen av Soleimani.

Videre på lista hevdes det også at Esper fikk departementet til å fokusere på Russland, som angivelig opptok tiden til nesten alle seniorledere i en måned.

«Yesper»

I notatet står det også at «Joint Chiefs of Staff», altså den militære sjefsnemnd, styrer showet. Det vises til at forsvarssjef Mark Milleys «personlighet overskygger sin sivile sjef Esper».

- Det er en grunn til at han er kjent som Yesper, står det i notatet.

Internt skal Esper ha blitt kalt «Yesper» - som i «ja-mann».

2019: Daværende forsvarsminister Mark Esper avbildet sammen med Donald Trump og forsvarssjef Mark Milley i oktober 2019. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque / NTB
2019: Daværende forsvarsminister Mark Esper avbildet sammen med Donald Trump og forsvarssjef Mark Milley i oktober 2019. Foto: REUTERS/Kevin Lamarque / NTB Vis mer

Det påpekes også at Esper var uinteressert i å støtte Trumps forbud mot transpersoner i forsvaret og at han var uenig i presidentens beslutning om å trekke tilbake tropper fra Tyskland.

I fjor sommer ble det bekreftet at USA ville trekke ut nesten 12 000 soldater og et militært hovedkvarter ut av Tyskland. Trump mente tyskerne ikke oppfylte sine NATO-forpliktelser.

Notatet avsluttes med en anbefaling om å sparke Esper umiddelbart. Tre uker seinere sparket Trump forsvarsministeren, og erstattet ham med Christopher Miller. Slik som McEntee anbefalte.

COMEBACK: USAs tidligere president Donald Trump sier han vurderer å stille som presidentkandidat i 2024. - Det kan være jeg stiller for å slå dem en tredje gang, sier Trump. Foto: NTB / CPAC Vis mer

- Intern politistyrke

Esper mistet jobben to dager etter at Trump tapte valget, og det var forventet at den tidligere presidenten ville sparke medlemmer av administrasjonen som han ikke hadde vært fornøyd med, skriver ABC News.

McEntees kontor, «Presidential Personnel Office», er ansvarlig for å hjelpe presidenten med å rekruttere, undersøke og nominere over 4000 politiske ansatte i føderale myndigheter.

I en artikkel i The Atlantic hevder ABC-korrespondent Karl at McEntees kontor i løpet av Trumps siste år som president ble transformert til en slags «intern politistyrke». Han hevder de overvåket administrasjonens tjenestemenn for tegn til uenighet, fjernet de som ble ansett som utilstrekkelig hengivne til Trump og skremte andre til taushet.

McEntee ville ikke kommentere artikkelen i The Atlantic.

Kalt inn som vitne

Tidligere denne uka ble seks personer kalt inn som vitner av kongresskomiteen som gransker stormingen av Kongressen 6. januar.

Blant dem var Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn, valgkampleder William Stepien og advokat John Eastman. Onsdag ble ytterligere ti personer kalt inn, deriblant McEntee, ifølge Washington Post.

De ti arbeidet for daværende president Trump på slutten av presidentskapet.

Kongresskomiteen ønsker å finne ut mer om hva presidenten gjorde og sa da hans tilhengere stormet Kongressen 6. januar i år i et forsøk på å stanse opptellingen av stemmene som bekreftet Joe Bidens valgseier.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer