- Jeg var litt rask på avtrekkeren, og har endret mening. Da jeg uttalte meg, hadde jeg ennå ikke sett bildet. Det er åpenbart ikke en intensjon om å håne ofrene, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, til Dagbladet.

I en mye delt artikkel i avisa Subjekt denne uka feller Kohn dommen «smakløst og historieløst» om valget av navn på russebussen «Donau 2023» fra Kongsvinger. Nå har han altså snudd.

Ble senket

Det tyske marinefartøyet DS «Donau» huskes i norsk historie først og fremst som skipet som i november 1942 fraktet 532 jøder til kontinentet og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Bare 9 av dem kom levende tilbake.

Skipet fraktet også norske studenter til konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1944, samt sovjetiske krigsfanger som ble brukt i slavearbeid av den tyske okkupasjonsmakten.

Kongsvinger-bussen har en fargesprakende tegnet logo hvor «Donau» eksploderer, og med datoen 16.1.45. En mann med ryggsekk, norsk flagg og ølflaske feirer i forgrunnen.

Vigrid-sjef tiltalt igjen

«Donau» ble sprengt av den norske motstandsbevegelsen denne datoen, på vei ut Oslofjorden med 1500 tyske soldater om bord. Styrkene skulle delta i sluttkampene om hjemlandet, og sabotasjen skulle hindre dette. Aksjonen er skildret i storfilmen «Max Manus» (2008).

- Ikke bytt!

I Subjekt-artikkelens kommentarfelt på Facebook har medlemmer fra bussen forsvart navnet, påberoper seg «massiv respekt for historien» og bedyrer at hensikten er å hedre motstandsbevegelsen, blant annet fordi flere av oldefedrene deltok.

- Vi ser nå i etterkant at det ble et drøyt og misforstått navn. På grunn av det har vi framskjøvet å bytte navn, skriver en av dem.

«Donau 2023» må, som andre busser, uansett skifte navn på vårparten. Men nå skjer det altså til planlagt tid, trolig i mars, framfor at prosessen framskyndes som følge av reaksjonene.

Kohn oppfordrer nå på det sterkeste russebussen til ikke å skifte navn.

- Nei, det blir helt feil. Nå som de har fått oppmerksomhet rundt bussen, må de bruke den for hva den er verdt. Nå må de lese seg opp på historien og gjøre noe positivt for medruss, sier han og utdyper:

- Vi fikk vite at Max Manus og gjengen hans senket «Donau» i 1945 - men det er ikke sikkert alle har hørt om det. Derfor bør de heller bruke ressurser på å lære andre om det enn å endre navnet på bussen.

Har forståelse

Forstanderen i den jødiske menigheten har forståelse for at bussnavnet kan skape reaksjoner.

- Vi har akkurat lagt bak oss 80-årsmarkeringen for «Donau»s seilas med jødene, og assosiasjonene til skipet ligger langt framme i panna. Men når man ser bussen og bildet, får man ikke deportasjonene av jødene som første assosiasjon, understreker han.

Donau er en av Europas mest betydelige elver, og i dag har den tyske marinen et skip med samme navn, som for noen år siden gjestet Norge.

- Jeg syntes det var litt eklere, konstaterer Kohn.

- Veldig lettet

Adrian Høglund på «Donau 2023» er lettet og glad for at Kohn nå har snudd i saken.

- Vært i skyttergraven

- Sier han det nå? Det er veldig hyggelig, sier Høglund til Dagbladet.

- Så dere for dere at navnet kunne misforstås?

- Vi gjorde kanskje det, og var klare for å parere kritikk - men da den kom, var vi egentlig ikke så forberedt likevel.

- «Donau 2023» er et temmelig uvanlig navn på en russebuss. Hvordan kom dere på det?

- Det var en på bussen som foreslo det. Han er interessert i historie, og har familie med tilknytning til motstandsbevegelsen og krigen. Det var en tanke bak.

- Ikke velkomne

- Har dere fått andre reaksjoner?

- Noen har sendt direktemeldinger til oss på Instagram, og en person på vår alder fra Oslo skrev at vi ikke var velkomne der i russetida. Men vi forklarte situasjonen - da beklaget han og sa det var i orden.

Også Guri Hjeltnes, direktør for HL-senteret, uttrykte seg kritisk til navnevalget overfor Subjekt. I likhet med Kohn har hun skiftet mening.

- Nå har jeg sett logoen, og det endrer saken. Fortsatt synes jeg det er litt ufølsomt med tanke på 80-årsmarkeringen for de store deportasjonene av jødene. Men jeg aksepterer at unge menn tar en slik vri som de her har gjort, sier Hjeltnes til Dagbladet.