Slalåm er livet for Anders (86)

Anders Bergei kaster seg på t-kroken. 86-åringen er ingen sinke i heiskøen, og han skal helt til toppen av bakken. Slalåm er livet for den spreke pensjonisten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han bruker mange uker av vinteren i slalåmbakken, og at han brakk bekkenbeinet i fjor, spiller ingen rolle for 86 år gamle Anders Bergei. Med elegante bevegelser setter 86-åringen utfor den nesten 3000 meter lange slalåmløypa ved Hallingskarvet skisenter.

Uanstrengt og med god teknikk forserer han bratthenget. Trykker elegant på ytterskiene og svinger kloss inntil et par velutstyrte, unge dansker som ligger og tygger snø midt i henget. Det går fort. I bunnen av løypa løfter Anders på brillene og gliser.

- For et føre, utbryter han. - Som et dansegulv. Her er det bare å stå på. Du blir med opp igjen?

Måtte bare utfor

Slik blir intervjuet med Anders Bergei til. Dagbladet gjør det på t-kroken. Tur etter tur, til vi kjenner melkesyra svi i lårene, halsende etter Anders som kaster seg utfor bakkene.

- Jeg begynte ikke å kjøre på ski før jeg var 68 år, forteller Anders.

- Jeg fikk litt instruksjon av en venn av meg, og da var det på en måte gjort. Jeg brukte nesten hver eneste weekend og flere ukedager i vintersesongen på fjellet, og det har jeg fortsatt med. Har hytte ikke langt unna Kvitfjell, og når jeg vil kjøre fort, drar jeg dit. Eller til Hemsedal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Kvitfjell er henget så bratt at du må stille deg på den ene kanten for i det hele tatt å kunne se fjellsiden. Men jeg bare måtte sette utfor. Selv om jeg var over 80 år første gang, og det hang flere løpere fast i sikkerhetsnettet. Og det gikk bra. Men du verden for et sug i magen. Var mer redd for dem jeg hadde med meg enn for meg selv.

Brakk bekkenbeinet

- Når jeg skal kosekjøre, drar jeg til Kolsåsbakken i Bærum, fortsetter Anders. - Bor på Haslum, så det er kort vei. Likevel var det i den vesle bakken jeg ødela meg i fjor. Brakk bekkenbeinet og fikk brist i hoftebeinet. Trodde slalåmlivet var ødelagt, men legene bare blåste.

«Med din fysikk og ditt grokjøtt er du tilbake i løypa neste år,» mente de. Og her er jeg. Uten å kjenne så mye som et eneste lite stikk noe sted.

Anders innnrømmer at han har tendenser til å være utstyrsfreak.

- Bytter gjerne ski og annet nødvendig utstyr hvert annet år. Jeg liker hele tida å forbedre meg, og da er skifte av utstyr en nødvendighet. Synes faktisk jeg blir en bedre skiløper for hvert år.

Dessuten er det viktig å holde hodet i aktivitet, mener Anders.

- Svikter hodet, er du ferdig. Derfor starter jeg hver dag med å lese litt poesi, og jeg pugger et par vers utenat i uka. Petter Dass har gitt meg mye. Det gir god hjernetrim og konsentrasjon når jeg er ute i slalåmløypa.

Det er ikke noe mål i seg selv å bli gammel, understreker han.

- Målet er å leve godt de dagene vi får tildelt. Jeg har vært heldig og fått mange.

SLALÅM HELE VINTEREN: 86-åringen bruker det meste av vinteren i slalåmbakken og velger helst de bratteste hengene.