- Vi er bekymret for at flere personer må være i en situasjon som er vanskelig for dem, sier avdelingsleder for kommunikasjon og politikk ved Sex og samfunn, Ingvild Endestad, til Dagbladet.

I 2022 steg aborttallene for første gang siden 2008, og i løpet av første halvår i år, har det vært ytterligere oppgang på seks prosent i tallene sammenliknet med i fjor.

Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Oppgangen er hovedsakelig knyttet til kvinner i alderen 20 til 29 år.

Det får alarmen til å gå hos Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, Sex og samfunn i Oslo.

De frykter at tilbudet til dem som trenger abort er for dårlig.

Etterlyser politisk vilje

Problemet er størst i hovedstaden.

- Ullevål og Ahus har ikke kapasitet til å ta imot flere, og flere melder om at de må sitte timevis i telefonkø i en allerede belastende situasjon, bare for å bestille time, sier Endestad.

Nå etterlyser hun tiltak.

- Vi mener at man må utvide og styrke aborttilbudet, og vi står klare for å bidra. Vi ønsker å tilby medikamentell abort hos oss, sier Endestad.

Hun forklarer at det vil bedre situasjonen her og nå.

- Men målet må være å gjøre abort tilgjengelig flere steder over hele landet.

Senteret ønsker å utvide tilbudet ved å gjøre abort tilgjengelig i primærhelsetjenesten. Noe som ifølge Endestad vil være i tråd med Verdens helseorganisasjons ønske om mer tilgjengelige aborttjenester.

- Her er det bare politisk vilje og å gi pengene som må til.

- Hvorfor er det flere som tar abort i år?

- Vi kan ikke si sikkert hvorfor, men det vi vet er at nedgang i aborter skyldes god informasjon og god tilgang på prevensjon. Når tallene nå stiger kan det handle om at færre får god informasjon og at det kan bidra til at man velger prevensjon som fungerer dårligere for seg. Kanskje hører flere mer på kilder i sosiale medier enn på helsepersonell, sier Endestad.

Hun tror at flere kan ha gått glipp av viktig informasjon under pandemien, og derfor er skeptiske til å bruke prevensjon.

- Og da er det helsemyndighetenes ansvar å gi den informasjonen på en god måte.

Flere ukers ventetid

- Det er høyt trykk og vi ser at pasientene må vente lenger enn de gjorde tidligere, forteller seksjonsleder og sykepleier på gynekologisk poliklinikk ved Ullevål, Tine Sande, til Dagbladet.

Hun forteller at det nå er tre ukers ventetid for kvinner som vil gjennomføre abort på sengepost - noe som flere ønsker da de av ulike grunner ikke har mulighet til å gjøre det hjemme.

Da Sande begynte å jobbe ved Ullevål, tok de imot pasienter fire dager i uka. Rundt elleve om dagen var normale tall.

- I 2022 økte det gradvis, og til slutt rundet vi 70 pasienter i uka. Selv om vi ikke hadde nok sykepleiere på jobb, måtte vi øke med én dag for å få det her til å gå rundt. Det er en sårbar gruppe, og vi har en plikt til å hjelpe dem.

Per tredje kvartal i år ligger Ullevåls tall på fremmete aborter på 1666. Hvis utviklingen fortsetter, ligger sykehuset an til 2500 i år. For å finne tilsvarende tall må man tilbake til 2016, da det var 2600 fremmete aborter.

Fremmete aborter er det totale antallet på de som har ønsket å gjennomføre abort.

Sande er positiv til hjelp fra Sex og samfunn.

- Vi tenker at som et prøveprosjekt er det veldig fint, men det er viktig at det skjer ut fra trygge rammer og er godt organisert ut fra jus.

SV: - Dialog om prøveprosjekt

Sex og samfunn får også støtte fra byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Hun har ansvar for blant annet skolehelsetjenesten og helsestasjonene i Oslo kommune.

- SV mener at Oslo kommune burde samarbeide med Sex og samfunn om et prøveprosjekt, sånn at man under faglige og forsvarlige rammer kan tilby medikamentell abort uten å måtte dra på sykehuset, sier Eidsvoll.

- SV har vært i byråd en god del år. Hvorfor har det ikke kommet en forandring på dette tidligere, sånn at Sex og Samfunn kan steppe inn og hjelpe til?

- Vi har hatt litt dialog om et prøveprosjekt, og vi er veldig positive til det, så vi er klare for å følge opp det med en gang valget er ferdig i Oslo.

- Hvor viktig er dette for SV?

- Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er viktig, og det er allerede en belastende situasjon å være i når man vet at man ønsker å ta en abort. Og det er en ekstra belastning å måtte stå i kø, når man veit at man kan få raskere tilgang og hjelp, så det her burde vi prøve ut.

P-piller: Urovekkende funn

- Større skepsis til hormonell prevensjon

Kvinner som trenger noen å snakke med, i forbindelse med abort og graviditet, kan benytte seg av gratistilbudet til Amathea.

Abort-økningen gjenspeiles også i pågangen hos dem, bekrefter direktør Andrea Skaarer Kreutz.

- Vi har hatt en økning det siste året i antall samtaler med kvinner som har vært gjennom abort. Om det handler om økt antall aborter, eller om flere har oppdaget tjenesten vår, vet jeg ikke.

Hun tror særlig én årsak har medvirket til økte aborttall:

- Vi opplever en større skepsis til hormonell prevensjon enn tidligere. Det har vært en endring det siste halvannet året. Dessuten er vi i Norge ganske dårlige til å bruke kondom, sier Skaarer Kreutz.

Tall fra Apotekerforeningen fra mars, viser at det i fjor ble solgt nesten ti millioner færre døgndoser med p-piller og annen hormonell prevensjon enn i 2019.

Direktøren forteller at flere av kvinnene som kontakter dem viser til informasjon de har lest fra påvirkere i sosiale medier som deler informasjon om prevensjon.

- De har fått informasjon som ikke nødvendigvis er riktig for deres kropp og situasjon. For eksempel er det en myte at kroppen har et behov for å ha menstruasjon.

Dagbladets journalist viser til en svensk studie omtalt i sommer, som viser høyere forekomst av depressive symptomer blant tenåringer som bruker p-piller.

- Finnes det ikke en del evidens for at kvinner som går på hormonell prevensjon får denne typen bivirkninger?

- Noen vil helt klart oppleve bivirkninger, men det gjelder ikke for alle. Det viktigste for oss er at hver enkelt får den informasjonen de trenger for å velge den type prevensjon som passer for seg - med eller uten hormoner.