Halden fengsel har i flere år blitt omtalt som verdens mest humane fengsel. Fengselet er omtalt av både BBC og The New York Times, og ble hyllet som et slags «flaggskip» på hva norsk kriminalomsorg skal være.

- Sånn er det ikke lenger. Nå er det et speilbilde av hva det en gang var. Det er ikke noe innhold, sier Christer Halvorsen, nestleder for kriminalomsorgens yrkesforbund i Halden fengsel.

I tillegg føler ikke fengselsbetjentene seg trygge på jobb, etter at muligheten til å rutinemessig kroppsvisitere innsatte ble inndratt.

Nå er det varslet at det skal kuttes 20 millioner kroner de to neste åra. Det har fått de ansatte til å se rødt.

- Nå har vi nådd punktet der vi ikke tåler mer, sier Halvorsen.

Vanskelig sammensetning

Halvorsen frykter at med færre ansatte på jobb, får ikke fengselsbetjentene fulgt opp de innsatte slik de burde. Halvorsen påpeker også nye krav til dokumentasjon, som krever mer ressurser.

- Vi får ikke vært føre-var angående radikalisering eller narkotikainnførsler. Vi får heller ikke avverget planlagte angrep på innsatte eller ansatte.

Bare fra i fjor har fengselet mistet fire ansatte, og er nede på minimumsbemanning, ifølge Halvorsen. Han er bekymret for at kuttene vil medføre større bruk av overtid i stedet for å ansette nyutdannede fengselsbetjenter.

I tillegg til at ansatte forsvinner, er sammensettningen i fengslene endret de siste åra. Det kommer i større grad innsatte med psykiatriske plager, og som krever ekstra oppfølging. Dette er en oppfølging de ansatte i fengselet nå ikke har tid til.

Brøt besøksforbud 37 ganger om dagen

Andre sårbare innsatte trenger også ekstra oppfølging og beskyttelse, som de nederst på den hierarkiske rangsstigen.

Halvorsen har jobbet i justissektoren i 20 år. Han har gradvis sett hvordan budsjettene har gått ned.

- Det skaper en ustabil sikkerhetssituasjon og at innsatte ikke får god oppfølging. Vi har hatt et slagord om at vi skal løslate gode naboer. Det gjør vi ikke nå.

Norske rømninger: Smørkniv og surfebrett

- Grensen er nådd

Han forklarer at innsatte i dag får en søppelsekk med tingene sine på vei ut, og så bærer det rett tilbake i kriminaliteten. De har ikke blitt fulgt opp på innsiden av murene, og dermed ikke rehabilitert.

Gjengangere - personer som går inn og ut av fengsel - koster samfunnet et betydelig beløp, hevder nestlederen for kriminalomsorgens yrkesforbund.

- Grensen er nådd. Det er nok nå, sier han.

Halvorsen mener at mens politi og domstol styrkes, svekkes kriminalomsorgen.

- Da blir det propp. Tilbakefallet vil være der. Det er en runddans som ender i kaos. Vi har nå nådd et punkt der vi ikke tåler mer.

Uenige om økonomi

Gjentatte ganger har ansatte ropt varsko om den økonomiske situasjonen - til ingen nytte. Samtidig påpeker Justisdepartementet at kriminalomsorgen har fått 1,3 milliarder kroner under den sittende regjeringen.

«Det påpekes ganske riktig at Kriminalomsorgens økonomiske rammer er tilført flere hundre millioner kroner. Det som derimot ikke blir sagt er at disse midlene stort sett utelukkende har gått til finansiering av nybygg og vedlikeholdsetterslep av eksisterende bygningsmasse. og byggekostnader», skriver Erling Rafoss – regiontillitsvalgt for Kriminalomsorgens Yrkesforbund region sørvest, i en pressemelding.

Rådgiver Kristoffer Aardal Hanssen i Justisdepartementet understreker på sin side at det er gitt en betydelig økning til nye tiltak, herunder drift av nye fengselsplasser, utvidelse av elektronisk kontroll, rehabiliteringsprosjekter, styrket tilbud til psykisk syke og innsatte med rusproblemer.

Vil unngå brutalitet

Regiondirektør i Kriminalomsorgen region øst, Stig Storvik, forklarer at kriminalomsorgen har gått over til en ny budsjettfordelingsmodell, som betyr at fordelingen av budsjetter fordeles etter antall fengselsplasser og sikkerhetsnivå.

- Det betyr at noen enheter får kutt i sine budsjetter, mens andre får tilført mer på sitt budsjett. Den nye modellen er mer rettferdig for fengslene, forklarer han.

Den nye modellen betyr blant annet at Oslo fengsel og Romerike fengsel får styrket budsjettet sitt for neste år. Mens Halden fengsel skal kutte 20 millioner kroner på over to år.

Storvik understreker at fengselet i utgangspunktet skal ned i overkant av 12 millioner kroner det første året, men at det er lagt inn en overgangsordning.

- Det er for at det ikke skal bli for brutalt. Vi sier da at et fengsel skal maks ha to prosent endring fra ett budsjettår til et annet. Så i stedet for å trekkes i overkant 12 millioner, skal de kutte 6 millioner, forklarer regiondirektøren.

Politiagent rømte fra narko-dom

Han understreker at det ikke har vært tunge kutt i Halden fengsel de siste åra. Han forstår dermed at det blir smertefullt. Hvor pengene skal kuttes fra, er opp til den lokale fengselsledelsen i samarbeid med de lokale fagforeningene.

- De må nå se etter løsninger som i minst mulig grad påvirker driften. Jeg har oppfordret fengselet til å se på om det er mulig å få til felles løsninger med nærliggende fengsler, for å effektivisere driften, slik at det blir minst mulig belastende med den reduserte tildelingen.

Storvik deler ikke oppfatningene til Christer Halvorsen.

- Jeg tror ikke dette er så dramatisk som vedkommende beskriver. Å kutte to prosent av budsjettet skal være overkommelig. Men de må tilpasse driften ut i fra budsjettet de får tildelt. Vi vil prøve å finne gode løsninger som ikke skaper dramatiske følger for våre ansatte.

Dagbladet skrev først at det var kuttet 200 millioner kroner i perioden 2014 til 2019. Saken er oppdatert med tall fra Justisdepartementet. Det er uenighet om økonomien.