Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

UTENLANDSUTDANNING

Slår alarm: - Kommer til å mangle fagfolk

Nina Sandberg (Ap) etterlyser et system som er forutsigbart, transparent og forståelig for å godkjenne utdanning fra utlandet for studenter og flyktninger.

GRUPPESØKSMÅL MOT STATEN: Mandag startet en rettssak i Oslo Tingrett der 164 norske utenlandsstudenter har gått til gruppesøksmål mot staten, som har nektet å godkjenne psykologutdanningen deres fra ELTE-universitetet i Budapest. Foto: Maria Skarpaas Andersen
GRUPPESØKSMÅL MOT STATEN: Mandag startet en rettssak i Oslo Tingrett der 164 norske utenlandsstudenter har gått til gruppesøksmål mot staten, som har nektet å godkjenne psykologutdanningen deres fra ELTE-universitetet i Budapest. Foto: Maria Skarpaas Andersen Vis mer

- Vi trenger å se nærmere på de ordningene vi har for autorisasjon, sier Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning og medlem i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

FAGFOLK: - Norge kommer til å mangle lærere, psykologer, sykepleiere og andre fagfolk, sier Nina Sandberg (Ap). Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
FAGFOLK: - Norge kommer til å mangle lærere, psykologer, sykepleiere og andre fagfolk, sier Nina Sandberg (Ap). Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

I et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie har Ap-representanten bedt om svar på hva statsråden gjør for å hindre at Norge går glipp av verdifull kompetanse fra utlandet, og for å sikre at norsk godkjenningspraksis av utenlandsk helseutdanning tilfredsstiller krav i gjeldende lovverk og avtaler om gjensidig godkjenning.

Riksrevisjonen kritisk

Nina Sandberg viser til en ny rapport fra Riksrevisjonen der det går fram «at lite og dårlig informasjon om hva som godkjennes og hvordan man skal gå fram, øker risikoen for at Norge går glipp av verdifull kompetanse».

- Riksrevisjonen har påpekt at vi har et stort forbedringspotensial. Dette kommer jeg til å ta fatt i og følge opp, sier Nina Sandberg.

- Norge som samfunn kan ikke koste på oss å kaste bort verdifull kompetanse enten det gjelder norske ungdommer som reiser utenlands for å studere eller flyktninger som kommer hit med faglige kvalifikasjoner, sier hun.

- Vi kommer til å mangle lærere, psykologer, sykepleiere og andre fagfolk. Derfor trenger vi et system som er forutsigbart, rettferdig og lett å forstå. Det er det ikke i dag, noe også Riksrevisjonens rapport dokumenterer, sier Sandberg.

Hun understreker at et grunnleggende premiss er kravet til faglige kvalifikasjoner og at pasientsikkerheten ivaretas.

- Forenkling og forbedring

Helseminister Bent Høie svarer at Helsedepartementet kontinuerlig arbeider med å forbedre den norske godkjenningspraksisen.

- Dette skjer i samarbeid med Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet og andre aktører. Det har blitt gjennomført flere ulike tiltak de siste åra som har ført til forbedringer og forenklinger, for eksempel innen samordning og klargjøring av informasjonen som er tilgjengelig for studenter, skriver Bent Høie.

Og fortsetter:

- Samtidig utelukker jeg ikke at de spørsmålene som blir reist og de ulike pågående sakene, kan være uttrykk for at vår godkjenningspraksis kan forbedres. Det er derfor positivt at flere ulike aktører og instanser nå på ulike måter vurderer og gir innspill til den norske godkjenningspraksisen. Det gir et godt utgangspunkt for det videre forbedringsarbeidet. I første omgang vil utfallet av de ulike rettslige prosessene og vurderingene i ESA være viktige korsveier i dette arbeidet, avslutter helseminister Bent Høie.

Løfterikt av Høie

Nina Sandberg opplever svaret fra Høie som positivt:

- Det er løfterikt og gir håp om at de kommer til å se nærmere på hvordan autorisasjonsordningene praktiseres, sier Ap-representanten.

Mandag startet en rettssak i Oslo tingrett der 164 norske utenlandsstudenter har gått til gruppesøksmål mot staten, som har nektet å godkjenne psykologutdanningen deres fra ELTE-universitetet i Budapest.

- Saken om de norske psykologistudentene i Ungarn har to sider. For det første det menneskelige aspektet at unge folk havner i uvisshet i årevis. For det andre at vi kaster bort verdifull kompetanse som samfunnet har bruk for, sier Nina Sandberg.

- La NOKUT overta

Trine Skei Grande, tok som medlem i Stortingets utdannings- og forskningskomité, høsten 2017 til orde for at Helsedirektoratet burde fratas oppgaven med å autorisere utenlandsstudenter. Hun hevdet at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) var bedre egnet.

- Fordi NOKUT godkjenner alle utdanninger kan vi sette det i et større system, som gir mulighet til tilleggsutdannelse for å kvalifisere seg i Norge. Den store svakheten med dagens system er at Helsedirektoratet er blitt et autorisasjonskontor som bare sier ja eller nei. De skjønner ikke at det må være en sammenheng med utdanningssystemet vårt. De bidrar ikke til at de som mangler noe i utdanningen sin kan få det, sa Venstre-lederen den gangen.

Hun fikk støtte av Marit Arnstad (Sp) som sa: «NOKUT bør kunne overta dette».

Fersk NOKUT-rapport

I mars 2019 fikk NOKUT i oppdrag å kartlegge godkjenningsordningene. Utredningen er nylig avsluttet, og anbefalingene oversendt til Kunnskapsdepartementet.

Forslaget fra Trine Skei Grande og Marit Arnstad er ikke tatt til følge av NOKUT. I rapporten heter det at Helsedirektoratet «vurderes å ha sterk fagkompetanse, og de har kommet langt i å utvikle eget saksbehandlingssystem. Helseyrkene som ligger under Helsedirektoratet er dessuten omfattet av en annen lov enn yrkeskvalifikasjonsloven, helsepersonelloven. Det er derfor NOKUTs vurdering at det ikke vil være hensiktsmessig å innlemme helseyrkene i en felles godkjenningsmyndighet.»

- Jeg kommer til å etterspørre hvordan regjeringen følger opp Kunnskapsdepartementets gjennomgang av autorisasjonsordningene. Med den massive dokumentasjonen regjeringen nå har på bordet, er det på høy tid å rydde i virvaret og sørge for at de norske godkjenningsordningene forbedres slik at studentene får brukt utdanningen sin til det beste for samfunnet, sier Nina Sandberg (Ap) til Dagbladet.

- Bedre rutiner

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, opplyser at regjeringen har gjort en rekke grep for å forbedre informasjonen til utenlandsstudentene.

- Slik at det skal være enklere å vite om utdanningen kvalifiserer til autorisasjon i Norge. Lånekassen har nå forbedret sine opplysningsrutiner, slik at det er tydelig hvilke utdanninger man bør være observant på når man søker studiestøtte, sier Venstre-statsråden.

- I tillegg har Lånekassen, Helsedirektoratet og NOKUT etablert et samarbeid for å utveksle informasjon slik at endringer i praksis fanges opp tidlig. Det er viktig for at vi skal ha så forutsigbare rammer som mulig for våre utenlandsstudenter, sier statsråd Iselin Nybø.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har foreløpig ikke konkludert om han vil følge anbefalingene i NOKUT-rapporten. Hans statssekretær, Tom Erlend Skaug, påpeker at NOKUT fikk kartleggingsoppdraget fordi det fortsatt er 166 regulerte yrker fordelt mellom 16 ulike godkjenningsmyndigheter og 11 ansvarlige departementer.

- NOKUT skulle også vurdere en løsning der den som ønsker godkjenning av yrkeskvalifikasjoner bare trenger å sende inn én søknad. Vi har nylig mottatt denne rapporten og vil vurdere hvordan den skal følges opp sammen med de andre departementene, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H).

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media