VIKTIG RESSURS: Tunfisk er for mange land i Stillehavsområde en svært viktig ressurs. Her blir de solgt på marked i Tokyo i Japan. Ifølge en FN-rapport vil det bli tomt for fiskearter man i dag bruker til eksport. Foto: NTB scanpix
VIKTIG RESSURS: Tunfisk er for mange land i Stillehavsområde en svært viktig ressurs. Her blir de solgt på marked i Tokyo i Japan. Ifølge en FN-rapport vil det bli tomt for fiskearter man i dag bruker til eksport. Foto: NTB scanpixVis mer

Slår alarm: Alvorlig fiskemangel om 30 år

- Dramatisk, sier klimaforsker.

(Dagbladet): Under en klimakonferanse i Colombia fredag presenterte FN en dyster rapport om jordas framtid.

Rapporten viser at framtida er særlig dyster for de milliardene av menneskene som bor i Sørøst-Asia og Afrika.

Ett av hovedfunnene er at Stillehavsområdet kan være tomt for industrielt utnyttbare fiskearter innen 2048. Studien viser også at mer enn halvparten av alle fugl - og dyrearter i Afrika vil dø ut innen 2100.

KLIMAENDRING?: National Geographic publiserte en video som viste en isbjørn som slet med sult på grunn av klimaendringer. Nå sår eksperter tvil om klimaendringer faktisk førte til isbjørnens sult. Video: National Geographic. Vis mer

Overfiske

Det er Det internasjonale Naturpanelet, FNs naturpanel, som har publisert rapporten. Rapporten er basert på forskning gjort på biologisk mangfold de siste fire åra og dette er nå samlet i én rapport. Forskning fra over 550 forskere fra over 100 land er samlet i rapporten som dreier seg om fem regioner: Amerika, Stillehavsregionen, Afrika, Europa og Sentral-Asia. Ifølge Sky News er dette den mest omfattende forskningen FN har presentert på 13 år.

I en pressemelding skriver FNs naturpanel at de er bekymret for at det ikke blir gjort nok for å begrense tapet av biologisk mangfold.

Aller verst vil det bli for befolkningen i Sørøst-Asia.

- En praksis som ikke innebærer bærekraftig havbruk, overfiske og uregulert fiske truer økosystemet langs kysten og i havet. Dersom dagens praksis fortsetter, vil det ikke være noen utnyttbare fiskebestander igjen innen 2048, heter det i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dramatisk

FN-rapporten viser at vi mennesker bruker for mye naturressurser og at vi belaster planeten for hardt, og dette går ut over dyrearter og biologisk mangfold. I tillegg bidrar klimaendringene til varmere hav, som igjen fører til at 90 prosent av alle korallrev i det nevnte Stillehavsområdet vil lide en «alvorlig nedbryting» innen 2050.

KLIMAFORSKER: Bjørn Hallvard Samset. Foto: Cicero
KLIMAFORSKER: Bjørn Hallvard Samset. Foto: Cicero Vis mer

Fisk er en viktig næring for land i Stillehavsområdet, både for egen bruk og eksport.

​- Det er dramatisk. Rapporten viser at vi overforbruker, både når det gjelder plass og ressurser. Vi mennesker med vårt samfunn tar så stor plass at det ikke er plass nok til det naturlige dyrelivet, og det naturlige dyrelivet er også det vi lever av. Det skaper i tur problemer for oss selv. Det er et problem for oss at næringspyramiden er i ferd med å forvitre under beina våre, sier Bjørn Hallvard Samset, klimaforsker ved Cicero, til Dagbladet.

Les mer: Slik merker vi klimaendringene

Afrikanske dyr truet

Rapporten, som tar for seg økosystemer i regioner i omtrent hele verden, viser at det kan bli færre ulike arter å se på den afrikanske savannen i Afrika i framtida.

Afrika har enorme naturressurser og har gjort mange land godt utviklet. Likevel er mange land svært sårbare for klimaendringer og ifølge studien er en rekke dyrearter truet mer enn noen gang.

- Innen 2100 kan klimaendringer føre til at halvparten av alle afrikanske fugl - og pattedyrarter dø ut, heter det i pressemeldingen.

I tillegg til klimaendringer, er det også menneskeskapte årsaker til at en rekke økosystemer på det afrikanske kontinentet er truet. Ifølge studien er ca. 500 000 kvadratkilometer av verdensdelen blitt bruk til å hente naturressurser, hvilket er naturlig i en region der man ønsker å utvikle seg. Enda mer press kommer det også til å bli mot økosystemet på kontinentet når det er ventet at befolkningen vil doble seg innen 2050, hvilket er en svært viktig faktor for kampen om framtidas naturressurser.

Flere folk - mindre mat

Naturen gir oss mat, vann og energi - alt vi trenger for å leve. Men med en befolkningsvekst som i hvert fall vil øke fram til 2050, vil også etterspørselen av naturressurser øke. En kan derfor tenke seg en verden med kamp om ressursene både mellom mennesker, men også land og regioner.

Bjørn Samset sier at ett aller annet er nødt til å skje.

- Det at vi bruker så mye ressurser holder ikke lengden, sier han.

Han forteller at den dystre varianten i kampen om ressursene, er at det blir en mer konfliktfylt verden.

- Vi kan få mer og mer problemer med å få nok ressurser til at samfunnet går rundt, som leder til en mer og mer konfliktfylt verden med flere fattige, sier han og fortsetter:

- Den positive siden i denne saken er at vi ser utfordringene på forhånd og at vi ser at problemet er stort nok til at vi er nødt til å jobbe sammen. Hvis alt fiskeri i Stillehavsområdet er borte innen 30 år, er det et felles problem som det er i alles interesse å løse.

Ikke like dystert i Europa

FN-rapporten viser at det ikke er like dystre utsikter for det økologiske mangfoldet i Europa og Sentral-Asia, der de blant annet trekker fram at praksisen med fornybart landbruk har fungert, men mener at det industrielle landbruket drevet av subsidier ikke er bærekraftig på langt sikt.

I Amerika er det ventet en voldsom reduksjon i antall planter og dyr, der noen av årsakene er at bebyggelse legger begrensninger for dyrenes naturlige leveområder. I FNs pressemelding heter det at populasjoner i Amerika lever på 31 prosent mindre områder enn samme arter i Europa gjør. Om noen år vil områdene de kan bevege seg på bli enda mindre.

Robert Watson, leder av Det internasjonale Naturpanelet, sier til Sky News at rapporten viser at mennesker «undergraver sin egen framtid».

- Vi mister arter, vi ødelegger økosystemer. Hvis vi fortsetter «virksomheten som vanlig», vil vi fortsette å miste mer og mer biologisk mangfold, sier han.