Romsøppel:

Slår alarm etter Indias satellitt-nedskyting

- Fryktelig, sier Nasa-direktør.

ØKT RISIKO: Etter at India skjøt ned en satelitt ved hjelp av en missil, har risikoen for kollisjon økt med 44 prosent på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Her er Nasa-astronaut Anne McClain utenfor romstasjonen 22. mars 2019. Foto: Nasa/Reuters.
ØKT RISIKO: Etter at India skjøt ned en satelitt ved hjelp av en missil, har risikoen for kollisjon økt med 44 prosent på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Her er Nasa-astronaut Anne McClain utenfor romstasjonen 22. mars 2019. Foto: Nasa/Reuters.Vis mer

I mars skjøt India ned en satellitt ved hjelp av en missil. Nedskytingen var en test av landets første romvåpen, en anti-satellitt-missil. Satellitten ble ødelagt på en relativ lav høyde, 300 kilometer over bakken.

Ifølge Nasa har nedskytingen ført til 400 biter med romsøppel. De ser ikke lyst på konsekvensene av testen.

- Det er en fryktelig, fryktelig ting å skape en slik hendelse. Slik aktivitet er ikke kompatibelt med romfartens framtid, sier Nasas direktør Jim Bridenstine, og sikter til at noen av objektene endte opp på høyde over romstasjonen ISS.

- Det er uakseptabelt, og Nasa må være veldig klare på hvilke konsekvenser dette har for oss.

Reagerer

Som et resultat av Indias test har risikoen for kollisjon med ISS økt med 44 prosent på ti dager, ifølge Nasa-direktøren. Noen av bitene fra satellitten definerer han som farlig store, mens andre er for små til å spores opp.

- Vi sporer nå objekter som er store nok til å spores opp. Vi snakker om objekter som er rundt ti centimeter eller større, sier han.

Rundt 60 objekter er foreløpig lokalisert.

Seniorrådgiver for romforskning ved Norsk romsenter, Pål Brekke, stiller seg bak Bridenstine, og synes det er kritikkverdig at India gjør en slik nedskytning - ikke minst uten å si ifra.

- Det skapet en rekke nye objekter som utgjør fare for satellitter og romstasjoner, og ikke minst menneskene som befinner seg der oppe. Selv en liten skrue kan utgjøre stor skade, sier han til Dagbladet.

Han refererer blant annet til da Kina i 2007 gjennomførte en tilsvarende test, noe som skapte stor frykt i USA for et tiltakende våpenkappløp i verdensrommet.

Romsøppel i bane

Militæret i USA jobber kontinuerlig med å spore objekter som kan utgjøre en risiko for romstasjonen ISS og satellitter. De sporer nå 23 000 objekter større enn ti centimeter. Det inkluderer 10 000 biter av romsøppel.

MEDFØRER STOR RISIKO: Seniorrådgiver for romforskning Pål Brekke er kritisk til Indias nedskyting. Foto: Norsk romsenter
MEDFØRER STOR RISIKO: Seniorrådgiver for romforskning Pål Brekke er kritisk til Indias nedskyting. Foto: Norsk romsenter Vis mer

Det anslås at rundt 900 000 biter med romsøppel større enn en klinkekule går i bane rundt jorda. Estimatene baseres på statistikk fra European Space Agency (ESA). Omtrent 34 000 av objektene som går i bane rundt jorda er større enn ti centimeter.

En klinkekule høres kanskje ikke så ille ut i et enormt verdensrom. Men ifølge Brekke kan kollisjoner med selv små objekter få katastrofale følger for satellitter og romfartøy.

- En geværkule beveger seg på en hastighet på 3000 kilometer i timen, mens farten på objekter i rommet beveger seg ni ganger raskere. Da kan du tenke deg konsekvensene når disse kolliderer med hverandre, sier han til Dagbladet.

Han forteller at et objekt på størrelse med en klinkekule etter all sannsynlighet vil gå tvers gjennom romstasjonen og lage betydelige hull. I verste fall kan det medføre skade på panel eller kritisk utstyr, og føre til at deler må stenges av.

Ved sammenstøt med større objekter kan det føre til store ødeleggelser.

Kan flytte seg

Den internasjonale romstasjonen er et samarbeid mellom ESA, NASA, Canada og Japan. Romstasjonen er både et forsøkssenter og et internasjonalt menneskelig eksperiment, står det på deres Facebook-side.

Den befinner seg 400 kilometer fra jordas overflate, og har en hastighet på 28 000 kilometer i timen. Romstasjonen er også mulig å se fra bakkenivå, skriver Illustrert vitenskap.

Universitetet i Bergen er blant bidragsyterne, og har siden april i fjor gjort målinger av gammaglimt fra tordenskyer gjennom instrumentpakka BCSS, som er montert på utsida av Columbus-laboratoriet på ISS.

Brekke forteller at eventuelle skader på satelitter kan påvirke instrumenter som måler blant annet vær og skipstrafikk inntil de blir reparert.

Ettersom et stort antall objekter overvåkes nøye kan romstasjonene flytte på seg dersom de får melding om at et objekt kommer innenfor en viss avstand. Men de små objektene som ikke kan spores er det altså vanskelig å skjerme seg mot.

Kan det løses?

Noen av objektene vil forsvinne av seg selv, blant annet ved at de beveger seg inn i atmosfæren og brenner opp.

Mellom 7000 og 8000 satellitter har blitt skutt opp siden historiens første av sitt slag, Sputnik 1, ble skutt opp i 1957, forteller Brekke. Av disse har mellom 5000 og 6000 falt ned naturlig, mens om lag 2500 er igjen. Av disse er det bare 1200 til 1300 som er fungerende, resten er «døde».

Flere land har iverksatt tiltak i forsøk på å fange inn romsøppel. Det Singapore-baserte satellittselskapet Astroscale har rekruttert en rekke spesialister for å utvikle teknologi som skal ødelegge romsøpla ved å tvinge det ned og inn i atmosfæren.

På en fabrikk i Tokyo produseres det for øyeblikket to typer satellitter.

Den ene er en mikrosatellitt, som vil motta sanntidsdata på romsøpla som er mindre enn en millimeter. Dataene vil brukes til å lage et oppdatert kart over hvor søpla befinner seg i jordas bane.

Den andre satellitten, som har fått navnet End-of-Life Service by Astroscale (ELSA), skal fange og fjerne game romfartøy.

Både NASA og ESA har lenge arbeidet med å studere ulike teknologiske løsninger som kan gjøre det mulig å komme i kontakt med, fange og trygt fjerne skraprestene. Foreslåtte løsninger inkluderer nett, robotarmer og harpuner.

- Da romalderen startet var vi ikke bevisst på dette problemet. Nå er det anerkjent som en problem av hele verdenssamfunnet. Den største utfordringen er som sagt de minste objektene, ettersom vi per nå ikke har verktøy som er i stand til å spore hvor disse befinner seg, sier Brekke.