Slår alarm etter møte: - Svakt punkt

Flere vestlige myndighetspersoner melder om økende bekymring for at Tyrkia skal hjelpe Russland med å omgå vestlige sanksjoner. Norske eksperter tror ikke at EU vil sette ned foten hvis det skjer.

PRESIDENTMØTE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Russlands president Vladimir Putin møttes fredag i den russiske byen Sotsji. Foto: Tyrkiske myndigheter / Reuters / NTB
PRESIDENTMØTE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Russlands president Vladimir Putin møttes fredag i den russiske byen Sotsji. Foto: Tyrkiske myndigheter / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Seks vestlige myndighetspersoner, alle anonyme, uttalte seg i helga til Financial Times om en økende bekymring over forholdet mellom den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan og den russiske presidenten Vladimir Putin.

Ifølge Kreml ble de to statslederne forrige uke enige om å øke handelen mellom Tyrkia og Russland, samt styrke samarbeidet innen økonomi og energi.

I forkant lekket ukrainsk etterretning et dokument fra Moskva, som angivelig skal ha skissert hvordan Tyrkia kan hjelpe Russland med å omgå sanksjonene de er underlagt.

Dersom det skjer, kan enkelte EU-land komme til å ta grep, ifølge en av avisas kilder.

- Jeg vil ikke utelukke rammende tiltak hvis Tyrkia kommer for nær Russland, sier vedkommende.

Eksperter: EU-prosjektet skrinlagt

Det er fortsatt uklart akkurat hva Erdoğan og Putin har blitt enige om, men ifølge Jo Jakobsen, professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, ligger det i kortene at en form for økonomisk normalisering er ønskelig for begge parter.

- Tyrkia følger primært sine egne nasjonale interesser. Disse interessene står ofte i konflikt med det EU og Nato ønsker, sier han til Dagbladet.

Tyrkia er som kjent medlem av Nato. De er ikke medlem av EU, men har flere ganger uttrykt ønske om EU-medlemskap. Det prosjektet mener Jakobsen at i praksis er lagt dødt.

- Innerst inne er planene om EU-medlemskap skrinlagt for lenge siden, sier Jakobsen.

Han får støtte fra førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, som forklarer at interessemotsetningene mellom Tyrkia og Vesten dermed har økt.

NYTT: Her har ukrainske styrker tatt i bruk et amerikansk rakettartillerisystem på hjul. Det kunngjorde generalstaben til de væpnede styrker i Ukraina på sosiale medier mandag 4. juli. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vis mer

Tyrkias ess i ermet

Siden Sverige og Finland leverte sin Nato-søknad i mai, har Tyrkia fått et ess i ermet: Deres mulighet til å stanse medlemskapene, begrenser også Vestens mulighet for påvirke tyrkiske sanksjoner overfor Russland, mener både Jakobsen og Røseth.

- Erdoğan er fullstendig klar over at Finlands og Sveriges Nato-medlemskap er helt avhengig av hans velvilje. EU og Nato trenger Tyrkia.

Dessuten, påpeker Røseth, er støtte til Ukraina høyt på både Europas og USAs prioriteringslister.

- Vi trenger Tyrkias støtte til Ukraina, og for utvidelsen av Nato, sier han.

Jakobsen forklarer at «splitt-og-hersk» har vært en overordnet strategi for Russland i mange år.

- De går etter svake punkter innad i alliansene og prøver å skape uenighet i vestlige land og Nato.

Tyrkia er et slikt «svakt punkt».

Resten av verden, som Kina, India, Saudi-Arabia, Israel og mange land i Afrika, er langt mindre tilbøyelig til å «fryse ut» Russland.

- Tyrkia er likevel veldig avhengig av europeisk økonomi, sier Jakobsen.

Tror ikke på sanksjoner

USA har flere ganger advart om at de vil slå hardt ned på land som hjelper Russland med å omgå sanksjoner med «sekundære» sanksjoner.

Visefinansminister Wally Adeyemo advarte i juni tyrkiske myndighetspersoner og banker mot å bli en kanal for ulovlige russiske penger.

Både Jakobsen og Røseth anser sannsynligheten for en samlet enighet i EU om sanksjoner mot Tyrkia, dersom de hjelper Russland, som lav.

- Spesielt hva gjelder olje og gass er interessemotsetningene og avhengigheten av Russland så ulik innad i EU at det er enklere for Tyrkia å inngå en egen gass-avtale uten at det vekker de store protestene, sier Røseth.

Vi kan likevel komme til å se reaksjoner fra enkeltland, ifølge Jakobsen.

- Det vil være risikofylt for bedrifter og banker å operere i Tyrkia, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer