Manetinvasjon

Slår alarm: Frykter massiv fiskedød

Den atlantiske perlesnormaneten har vært på besøk i Norge tidligere, og opparbeidet seg et dårlig rykte. Nå er den her igjen, og forskere frykter for massedød i fiskeoppdrettene.

PERLEKJEDE: Ser du et slikt perlekjede i vannet, ikke plukk det opp. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
PERLEKJEDE: Ser du et slikt perlekjede i vannet, ikke plukk det opp. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Har du ikke hørt om perlesnormaneten? Da er du ikke alene, for det har de færreste.

Men maneten er ikke ukjent blant forskere og fiskere. Nå er det gjort over 100 observasjoner av den giftige maneten fra Oslofjorden til Troms, ifølge Havforskningsinstituttet.

De oppsiktsvekkende tallene får havforsker Tone Falkenhaug til å frykte at det kommer en ny runde massedød blant de norske oppdrettsfiskene. Hun mener hovedproblemet er at forskere har for lite kunnskap om perlesnormaneten.

- Det er mye vi ikke vet. Som hvorfor de kommer så plutselig eller hvorfor de er så giftige, forteller havforsker Tone Falkenhaug til Dagbladet.

MANGLER FORSKNING: Havforsker Tone Falkenhaug mener de vet for lite om perlesnormaneten. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
MANGLER FORSKNING: Havforsker Tone Falkenhaug mener de vet for lite om perlesnormaneten. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet Vis mer

Perlesnormaneten kommer trolig fra Atlanterhavet, og blir ført til Norge med strømmen. Ifølge Falkenhaug er det på denne tiden av året Norge får vann fra Atlanterhavet. Det er også da maneten har en tendens til å dukke opp.

Den årlige visitten

Maneten, som kan ligne et «perlekjede», er giftigere enn den ser ut som. Å bare være i kontakt med den er en dødsdom for fiskene. Perlesnormaneten kan bli opp mot 30 meter lang og er nå kommet på et nytt besøk til det norske vannet.

I 1997 kom maneten til Norge for første gang, og igjen i 2001. Perlesnormaneten forårsaket massedød i oppdrett både i Øygarden og på Fedje under besøket.

Riktignok var det fiskene som tok støyten. Opp mot tusen tonn fisk ble drept av manetmassakrene.

- I ettertid har perlesnormaneten blitt observert i å returnere til Norge hver høst til tidlig vinter, uten å gjøre stor skade av seg, sier havforskeren.

Fiskene dør av brannskader og stress

Perlesnormaneten er ikke nytt for fiskerne, og kan være oppdrettsdrivere sitt verste mareritt om de inntar buret.

- Perlesnormanetene lever i lange kolonier, hvor individene i koloniet har ulike oppgaver. Noen driver de framover, noen skal fange mat og andre har ansvar for formering, forklarer Falkenhaug.

GIFTIG: Det er individene med mat- og forsvarsansvar som har brenntråder, og er giftige. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
GIFTIG: Det er individene med mat- og forsvarsansvar som har brenntråder, og er giftige. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet Vis mer

Når koloniet treffer oppdrettsmerder skal visstnok koloniet brytes opp i mindre biter, og klarer å trenge seg gjennom maskene. Slik kommer de seg inn til oppdrettsfisker.

- Vi vet veldig lite om disse manetene, men kommer de i kontakt med fiskene får de brannskader som er dødelige, sier Falkenhaug.

Er de inne, er det altså for seint.

Ifølge Havforskningsinstituttet er det også rapportert at fiskene opplever høyt stress i nærvær av manetene.

Mennesker bør også holde fingrene sine unna, for brenntrådene er kanskje ikke livstruende, men de svir.

MED STRØMMEN: Forskerne antar at maneten kommer med strømmen fra Atlanterhavet. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
MED STRØMMEN: Forskerne antar at maneten kommer med strømmen fra Atlanterhavet. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet Vis mer

Hvordan spare fiskerne og fisken for stress

- Manetene forskes veldig lite på, i grunn fordi de er vanskelig å fange, forklarer Falkenhaug.

Falkenhaug ber folk tipse forskerne om observasjoner av kjedet. Foreløpig er det ingen rapporter om stor dødelighet, men hun frykter at det kan komme.

Ser du noe som likner et perlekjede i vannet, ønsker de at du knipser et bilde og sender det til Dugnad for havet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer