Krigen i Ukraina

Slår alarm i Finnmark:
Frykter for grenseområdene

Næringslivet og Sør-Varanger kommune mener regjeringens tiltakspakke ikke treffer, og frykter at grenseområdet mot Russland skal avfolkes.

FRYKT: Kenneth Stålsett, leder av Sør-Varanger Utvikling, mener regjeringens tiltakspakke ikke er god nok. - Vi risikerer at Øst-Finnmark blir avfolket, sier Stålsett. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
FRYKT: Kenneth Stålsett, leder av Sør-Varanger Utvikling, mener regjeringens tiltakspakke ikke er god nok. - Vi risikerer at Øst-Finnmark blir avfolket, sier Stålsett. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Publisert

Til uka skal regjeringen vedta en tiltakspakke for Øst-Finnmark generelt og Sør-Varanger kommune spesielt.

Gjennom Innovasjon Norge stilles 500 millioner til disposisjon for såkalte lavrisikolån. Det skal opprettes en støtteordning til bedrifter som har hatt vesentlig inntektsbortfall som følge av krigen i Ukraina innenfor en ramme på 55 millioner kroner. Og det bevilges 50 millioner til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark.

Samtidig ønsker regjeringen å opprette en landsomfattende lånegaranti, med en ramme på 400 millioner kroner for bedrifter med likviditetsutfordringer som følge av krigen i Ukraina.

- Treffer ikke

- Det er i utgangspunktet flott at regjeringen vil lage pakker for å hjelpe næringslivet. Problemet er bare at disse pakkene ikke treffer, sier Kenneth Stålsett, leder i Sør-Varanger Utvikling.

I et felles notat fra Sør-Varanger kommune, konsulentselskapet Orinor, Kirkenes Næringsforening og Sør-Varanger Utvikling beskrives tiltakene som «litt smale».

- Problemet er at bedriftene allerede har likviditetsproblemer etter pandemien. Da hjelper det ikke med garantier for lavrisikolån.

- Det vi trenger er kapitaltilførsel, og garantier for høyrisikolån, sier Kenneth Stålsett til Dagbladet.

Store tap

Regjeringen foreslår også å bevilge 55 millioner til bedrifter som har hatt vesentlig inntektsbortfall som følge av krigen i Ukraina. De to hjørnesteinsbedriftene Kimek og Henriksen Shipping Service i Sør-Varanger omsetter begge for over 200 millioner kroner årlig, og ligger an til betydelige tap.

KRISE: Kirkenes, grensebyen mot Russland, sliter økonomisk. Hjørnesteinsbedriftene har problemer, og befolkningsutviklingen er negativ. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KRISE: Kirkenes, grensebyen mot Russland, sliter økonomisk. Hjørnesteinsbedriftene har problemer, og befolkningsutviklingen er negativ. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Reiselivet er viktig for oss. Bare i mars måned tapte Snowhotel Kirkenes 3,4 millioner kroner. Tapet kom etter kanselleringer, på grunn av at fly med Nordlys-turister fra Asia ikke kunne benytte russisk luftrom, forteller Kenneth Stålsett.

Næringslivet og Sør-Varanger kommune er glad for at regjeringen ønsker å gjøre noe, men mener tiltakspakkene ikke er i nærheten av være gode nok.

- Problemet er at vi risikerer at hele Øst-Finnmark blir avfolket. Annenhver dag flytter en person fra kommunen. Problemet med tiltakspakkene er at totaliteten ikke er god nok.

«Feil medisin»

Rundt 9 900 personer bor i Sør-Varanger kommune. I år frykter kommunen at rundt 200 personer kommer til å flytte fra kommunen.

- Å gi en pasient feil medisin, er en kjent problemstilling. Og nettopp her er kjernen i problemet med regjeringens tiltakspakker, de løser ikke problemene og utfordringene vi har, sier Kenneth Stålsett.

I Sør-Varanger er de også urolige for hva regjeringen gjør i forhold til at russiske fiskebåter som lever av fangsten i Øst-Finnmark.

- Vi oppfatter at regjeringen vil følge EUs sanksjoner. Spørsmålet er hva det betyr for oss? Vil russiske fiskebåter nektes å levere fangsten i Norge, og vil Kimek bli nektet å utføre service og vedlikehold på russiske båter? Det vil føre til store økonomiske konsekvenser hele regionen, sier Stålsett.

- Skal Kirkenes og Sør-Varanger kommune overleve, trenger vi tilflytning og ikke avfolkning. Vi er glade for all hjelp vi kan få, men tiltakspakkene fra regjeringen er ikke god nok, sier Kenneth Stålsett.

«Kan bli langvarig»

BRUKER EN MILLIARD: Næringsminister Jan Christian Vestre og regjeringen vil bruke en milliard kroner i Øst-Finnmark, og vedgår at at situasjonen i landsdelen er utfordrende. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
BRUKER EN MILLIARD: Næringsminister Jan Christian Vestre og regjeringen vil bruke en milliard kroner i Øst-Finnmark, og vedgår at at situasjonen i landsdelen er utfordrende. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer

– Situasjonen for deler av næringslivet i Øst-Finnmark er utfordrende. Formålet med støtten er å gi bedriftene som er særskilt påvirket av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland rom til å tilpasse seg situasjonen. Vi må ta høyde for at situasjonen vil bli langvarig, og det er viktig at ikke statlig støtte er til hinder for omstilling, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Han understreker at støtten må være i tråd med regelverket, og at støtten er begrenset i tid og omfang.

«Viktig for Norge»

– Nordområdene er viktige for Norge. Jeg mener ambisjonen ikke bare skal være å stanse fraflyttingen, men å få flere til å bosette seg nordpå, sier næringsministeren.

- Da må vi ha arbeidsplasser og et omstillingsdyktig næringsliv.

- Jeg tror regionen kan spille en nøkkelrolle i den grønne industrigjenreisingen som Norge skal gjennom – her er tilgang på kraft og mye areal. Gjennom både nordområdepolitikken og næringslivspolitikken skal vi legge til rette for dette, sier Jan Christian Vestre.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer