Dyrtida:

Slår alarm: Krever strakstiltak

- Det finnes en grense for verdighet, sier Forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik, til Dagbladet. Nå ber hun regjeringen om å raskt komme med et skriv til Nav hvor de lemper på de harde politiske føringene for sosialhjelp.

KREVER GREP: Forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, representerer over halvparten av de kommunale Nav-ansatte. Nå ber hun om krisegrep for at Nav kan få hjulpet de som trenger det aller mest. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
KREVER GREP: Forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, representerer over halvparten av de kommunale Nav-ansatte. Nå ber hun om krisegrep for at Nav kan få hjulpet de som trenger det aller mest. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Nå er vi i en akutt situasjon. Det er økonomisk tøft for mange av oss, og da kan man bare tenke seg hvordan det er for dem som sitter nederst ved bordet og som gikk i minus fra før. Det finnes en grense for verdighet.

Det sier forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, til Dagbladet.

Hun representerer over halvparten av de omkring 6500 kommunalt ansatte i Nav, og er blant dem som reagerer på stadig flere historier om folk som må selge eiendelene sine for å kunne motta sosialhjelp.

Nå ber hun regjeringen legge til rette for at Nav kan hjelpe dem som sliter aller mest i denne krisetida.

- Skyldes politiske signaler

- Vi trenger en veileder om saksbehandling og oppfølging slik vi hadde under corona, altså en politisk føring om å utøve romslig faglig skjønn i førstelinja i Nav, sier Kvisvik.

Under coronatida kom det en veileder som tok til orde for en forenklet saksbehandling hos Navs sosialtjeneste. Den gangen var det for å holde folk hjemme, samt å avlaste de ansatte i Nav med arbeidsbyrden fra de stadige lengre køene på Nav.

- Nå trenger vi at folk får disse nødvendige ytelsene for å holde seg oppe og ute, sier Kvisvik.

BEKYMRET: Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, krever at regjeringen nå kommer på banen for å hjelpe Nav. Foto: Terje Bendiksby / NTB
BEKYMRET: Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, krever at regjeringen nå kommer på banen for å hjelpe Nav. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Hun har selv 40 år på baken som sosialarbeider og påpeker til Dagbladet at sosialtjenesteloven egentlig er en romslig lov.

Likevel legger Nav seg ofte på en streng linje i praksis og forståelse som følge av lokale og sentrale politiske signaler om at det skal føres en «stram arbeidslinje», forklarer FO-lederen.

- Vi registrerer at det sosialfaglige blir stadig mindre vektlagt i vurderingene. Det er viktig å understreke at svært mange Nav-kontor gjør en god innsats innenfor sosialhjelp, som jo er det siste sikkerhetsnettet i velferdsstaten, og det er også store forskjeller fra kommune til kommune. Men hovedinntrykket er at politikerne forventer at det skal føres en stram arbeidslinje, sier Kvisvik til Dagbladet.

Må bla opp

Når de ansatte i Nav har blitt utfordret på hva som kan gjøres for en rask effekt, så er det dette, forteller Kvisvik.

- Så må vi i neste omgang også se på sammenhengene mellom supplerende sosialhjelp, arbeidende fattige og at nivåene på uføresatser, AAP og andre ytelser er for lave. Mange som går på disse statlige ytelsene må få supplerende hjelp fra sosialtjenesten, og det viser at vi må løfte grunnbeløpet, sier Kvisvik.

BEKYMRET: FO-leder Mimmi Kvisvik ber regjeringen om å raskt komme med et skriv som gjør det enklere å få sosialhjelp for de som trenger det aller mest i denne krisetida. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BEKYMRET: FO-leder Mimmi Kvisvik ber regjeringen om å raskt komme med et skriv som gjør det enklere å få sosialhjelp for de som trenger det aller mest i denne krisetida. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hvordan en ny veileder skal se ut, er hun gjerne med på å diskutere, understreker Kvisvik. Men den må ut så fort som overhodet mulig, er hennes klare budskap.

Pengene må regjeringen bla opp.

Nylig uttrykte KS-leder Gunn Marit Helgesen bekymring over at flere kommuner melder om flere mottakere av sosialhjelp og økte utbetalinger i høst. Det koster.

- Regjeringen må være villig til å gi kommune midler til å dekke ekstrautgiftene. Det bør komme som en ekstrabevilgning på revidert nasjonalbudsjett neste år. Vi vet ikke hvor mye det vil koste, men i første omgang må vi klare å yte noe ekstra, sier Kvisvik.

Stiller seg bak forslaget

SV-leder Audun Lysbakken sier at han i utgangspunktet stiller seg positiv til forslaget fra Kvisvik, uten å ha kjennskap til detaljene. Det er som følge av eksempler på altfor strenge vilkår bare den siste tida.

- Er det tegn på for stram politisk styring når de som jobber i Nav ikke lenger klare å hjelpe?

I MATKØ: Det er blant de første gangene 51 år gamle Luis Lopez står i kø for å få utdelt mat fra Fattighuset i Oslo. Video: Nina Hansen. Reporter: Marie Røssland / Sondre Andreas Wedøe Nodland Vis mer

- Det er den politiske styringen som er for stram, ja. Men det viktigste er å endre de politiske signalene. Det er det som er kjernen i dette med arbeidslinjen og fattigdomslinjen: Vi har fått et system hvor vi har blitt så redd for at noen fattige skal få litt for mye, at den frykten totalt overskygger frykten for at mennesker skal leve i fattigdom og ikke ha nok penger til å leve av, sier Lysbakken.

- Og det er dette vi må få et brudd med, og da kan det som Mimmi Kvisvik foreslår her være ett av tiltakene. Men det viktigste er å få politiske vedtak om å øke disse satsene, altså komme bort fra ideen om at dersom folk bare blir fattige nok, så kommer de til å få seg en jobb, sier Lysbakken.

FATTIGHUSET: Flere organisasjoner melder om stadig lengre matkøer. Her fra utdeling av mat på Fattighuset i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FATTIGHUSET: Flere organisasjoner melder om stadig lengre matkøer. Her fra utdeling av mat på Fattighuset i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Tror ikke på tallene

I sommer viste tall fra SSB at antall personer som mottok økonomisk sosialhjelp gikk ned i Norge for tredje år på rad. I fjor fikk 119.400 sosialhjelp, 5.000 færre enn året før.

I samme periode er også summen av utbetalingene redusert med 1,9 prosent – fra 6,8 milliarder kroner til 6,7 milliarder.

Men Kvisvik tror ikke på at det skyldes at færre har behov for sosialhjelp.

- Jeg tror ikke det har en sammenheng med at færre trenger hjelp, for matkøene vokser uke for uke. Vi hører om folk som heller går på matsentralen enn sosialtjenesten. Terskelen oppfattes som høy, vilkårene så tøffe og at man må selge bil eller hus før man får hjelp. Da søker man heller ikke.

Hun mener denne veilederen må minne om at dersom det er en kortvarig periode, og det er behov for hjelp i en overgangsperiode, så må man skjønnsmessig kunne tildele sosialhjelp.

- Det må vi gjøre for at folk skal slippe å ta livsoppholdet sitt på kreditt. Det blir et økonomisk uføre det blir enda vanskeligere å komme ut av. Framover trenger vi en helhetlig sosialpolitikk som gjør at vi slipper slike ekstraordinære krisetiltak i framtida, avslutter Kvisvik.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer