Jan Egeland om Ukraina:

Slår alarm: - Lider massivt

Generalsekretær for Flyktninghjelpen, Jan Egeland, forteller rystende historier fra Ukraina. Han mener at Russland driver med forbrytelser mot menneskeheten.

- STERKE INNTRYKK: Etter en måned i Ukraina sitter Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland igjen med en rekke rystende opplevelser fra krigen. Han er spesielt opptatt av hvordan sivilbefolkningen lider av de russiske angrepene. Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB
- STERKE INNTRYKK: Etter en måned i Ukraina sitter Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland igjen med en rekke rystende opplevelser fra krigen. Han er spesielt opptatt av hvordan sivilbefolkningen lider av de russiske angrepene. Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

- Det er veldig opprørende å se intensiv bombing i strid med folkeretten av sivile mål og sivil infrastruktur. Menn med slips og uniform sitter trygt og godt i oppvarmede kontorer i Kreml, og i russiske kommandoposter i og utenfor Ukraina, og beslutter å bombe elektrisitet, varme og vannforsyning til bestemødre, barn, familier, uføre og pensjonister som lider massivt.

Det sier generalsekretær for Flyktninghjelpen, Jan Egeland til Dagbladet. Han er hjemme etter opphold i flere deler av Ukraina, blant annet storbyene Kharkiv og Kyiv, i ei uke. Inntrykkene har vært sterke for Egeland.

- De fryser og har ikke rennende vann. Man kan tenke seg ei hytte på landsbygda en norsk vinter uten noe varme og vann i springen og med granathull i tak og vegger. Da blir det bare lidelse, sier Egeland.

Generalsekretæren blir sterkt berørt når han snakker om krigen og lidelsene til sivilbefolkningen. Flere ganger under samtalen må han ta pauser.

Han uttrykker stor bekymring for hvordan vinteren i Ukraina kan bli etter en lang periode med russiske angrep mot sivile og sivil infrastruktur.

- Vi er mest redd for et sammenbrudd i infrastrukturen, et langvarig kollaps for elektrisitet og varme og vannforsyning. Dette er nært knyttet sammen. Uten elektrisitet kan ikke pumpeanlegg for ferskvann være i drift. Da vi var i Kyiv, var det verken strøm eller elektrisitet på hotellet i halvannet døgn.

STRØMBRUDD: Flere deler av Ukraina har blitt rammet av lange perioder uten strøm etter russiske angrep på sivil infrastruktur. Her fra Odesa i slutten av november. Foto: Oleksandr GIMANOV / AFP / NTB
STRØMBRUDD: Flere deler av Ukraina har blitt rammet av lange perioder uten strøm etter russiske angrep på sivil infrastruktur. Her fra Odesa i slutten av november. Foto: Oleksandr GIMANOV / AFP / NTB Vis mer

- Stort inntrykk

Egeland er ikke ukjent med å oppholde seg i områder med krig og konflikt. Da han var 19 år dro han til Colombia for å drive hjelpearbeid. Han var også FNs spesialutsending til fredsforhandlingene i landet. I 2015 ble han utnevnt til seniorrådgiver i de syriske fredsforhandlingene.

Han har også vært i Somalia og Palestina som i mange år har vært preget av krig og konflikt. Mens rundt halvparten av befolkningen i disse landene er barn og unge, er det helt annerledes i Øst- og Sør-Ukraina. Der er det mange steder et stort flertall av eldre, funksjonshemmede og uføre.

- Det gjorde stort inntrykk å gå rundt i snøslaps, sludd og regn i landsbyene i Øst-Ukraina der vi ga nødhjelpspakker med mat til eldre som bodde alene i delvis ødelagt hus. De gamle her kan ikke eller vil ikke evakuere eller flykte.

- Vi gir ut like mange hygienebokser med bleier til eldre som vi gir til barn i Ukraina. Det er veldig mange sengeliggende mennesker. Jeg møtte eldre kvinner som pleide sine døende mannlige ektefeller. De sa de ikke kan og ikke vil flykte.

Under reisen til Ukraina snakket Egeland med flere av landets innbyggere. Foto: Myriam Renaud / NRC
Under reisen til Ukraina snakket Egeland med flere av landets innbyggere. Foto: Myriam Renaud / NRC Vis mer

Får ikke svar fra russerne

For Flyktninghjelpen er det flere store utfordringer med å drive hjelpearbeid i Ukraina. Et av de største er å få tilgang langs frontlinjene på ukrainsk side. Men Flyktninghjelpen har også forsøkt å drive hjelpearbeid i områder som er kontrollert av russerne.

- Vi har gjentatte ganger tatt kontakt med russiske diplomater, og jeg har sendt brev direkte til Lavrov (Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, red.anm.) om at vi ønsker å drive humanitært arbeid for ukrainerne i de russisk-kontrollerte områdene. Svaret vi får er at vi må snakke med lokale myndigheter i de okkuperte områdene. Og når vi kontakter dem får vi ikke svar.

FÅTT BREV: Jan Egeland og flyktninghjelpen har gjentatte ganger forsøkt å be russiske myndigheter, her ved utenriksminister Sergej Lavrov, om å få drive humanitært arbeid i russisk-kontrollerte områder i Ukraina. Foto: Russian Foreign Ministry Press Service via AP / NTB
FÅTT BREV: Jan Egeland og flyktninghjelpen har gjentatte ganger forsøkt å be russiske myndigheter, her ved utenriksminister Sergej Lavrov, om å få drive humanitært arbeid i russisk-kontrollerte områder i Ukraina. Foto: Russian Foreign Ministry Press Service via AP / NTB Vis mer

- Forbrytelser mot menneskeheten

Egeland ønsker ikke å dele hvilke tanker han gjør seg om Russlands president Vladimir Putin, men er klar på hva han mener om russernes bombing mot sivile og sivil infrastruktur.

- Vi fordømmer, uten vilkår, det vi ser på som folkerettsbrudd. Det er forbrytelser mot menneskeheten å fryse ut kvinner, barn, eldre og funksjonshemmede. Det må russiske beslutningstakere høre hele tida. Diplomater og andre politikere må snakke med russerne og prøve å overtale dem, sier Egeland.

På spørsmål om det kan bli mulig å starte dialog med russerne framover, svarer Egeland:

- Vi kan ikke gi opp. Jeg er skremt over denne retorikken om at det er en militær løsning. Det må bli en forhandlet sluttløsning. Denne krigen kan vare lenge, og uendelig mye lenger enn mange tror.

Flere militære eksperter mener at det er realistisk at Ukraina kan drive russerne ut av landet. Egeland utelukker ikke dette, men advarer om at dette vil bli svært kostbart for sivilbefolkningen dersom det aldri blir en framforhandlet fredsløsning.

- De kan det, men det vil bli et ødelagt Ukraina. Og de skal fortsatt dele en uendelig lang grense med uendelig mange splittede familier. Det er en hærskare militære som uttaler seg, men de kjenner ofte ikke de humanitære forholdene.

Jan Egeland er klar på at det må jobbes hardt for en fredsløsning i Ukraina. Foto: Myriam Renaud/NRC
Jan Egeland er klar på at det må jobbes hardt for en fredsløsning i Ukraina. Foto: Myriam Renaud/NRC Vis mer

Dette må Norge gjøre

Norge har siden krigen brøt ut donert både penger, utstyr og våpen til Ukraina. Privatpersoner har også bidratt mye. Flyktninghjelpen opplyser til Dagbladet at de har samlet inn totalt 77,5 millioner kroner fra privatpersoner, foreninger og kommuner så langt i år. Næringsliv i Norge og internasjonalt har også bidratt med store summer.

Egeland mener det er fire ting Norge må gjøre i Ukraina-krigen. Det første er å opprettholde bevilgningene til humanitær hjelp i Ukraina.

- Behovene er enorme. 14 millioner mennesker er på flukt i eller fra Ukraina. Norge er en stor og god giver for Ukraina. Hjelpeorganisasjonene har fått store midler. Det kommer mye fra Norge, enda mer fra USA og andre land. Det er den største humanitære operasjonen i verden, uten sammenlikning, sier Egeland.

Han nevner også at Norge, sammen med europeiske land, må samarbeide for å tilby hjelp slik at kraftforsyningene og grunnleggende infrastruktur ikke bryter sammen.

Norge har siden krigen utbrøt mottatt nærmere 34 000 asylsøknader fra personer fra Ukraina, viser tall fra UDI. Egeland mener Norge må ta imot flere ukrainske flyktninger.

- Vi må huske at det bare vil komme om lag én prosent av alle ukrainske flyktninger til Norge. Kommer det 70-80 000 til Norge, så er det én prosent av de sju til åtte millionene som har forlatt eller vil forlate Ukraina denne vinteren, sier Egeland.

Han mener Norge også må legge press på Russland og presse dem til å stanse bombingen i Ukraina.

- Verdenssamfunnet må klare å få Russland til å forstå at det ikke er først og fremst soldatene som fryser. De er i åpent lende uansett. Det er bestemødre, sengeliggende syke og uføre som kan komme til å fryse i hjel, sier Egeland.

REAGERER: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kommentert Twitter-sjefens «fredsavtale». Video: AP, NTB, Twitter. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer
Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer