Slår alarm om «brutalisering» av lokalsamfunnet - etterlyser politi

Ordfører Trond Einar Olaussen (Ap) i Gamvik mener lokalsamfunnet er blitt mer kriminelt i takt med at politiet har forsvunnet fra kommunen hans.

DRAP: Politiet rykket grytidlig en morgen i april ut til meldinger om skudd ved en bolig i Mehamn helt nord i Finnmark. Det viste seg å være til et drap. Foto: Inge Brox
DRAP: Politiet rykket grytidlig en morgen i april ut til meldinger om skudd ved en bolig i Mehamn helt nord i Finnmark. Det viste seg å være til et drap. Foto: Inge BroxVis mer

Tall fra SSB viser at nesten halvparten av landets kommuner har fått færre årsverk i politiet de siste åra - samtidig som storbyene støvsuger distriktene for folk.

Blant kommunene som har nedgang i SSB-tallene, er Gamvik i Finnmark, som nylig fikk nasjonal medieoppmerksomhet på grunn av det såkalte Mehamn-drapet, hvor politiet brukte 53 minutter på å rykke ut fra nabokommunen.

Ordfører Trond Einar Olaussen (Ap) raser mot utviklingen.

På ett år har lensmannskontoret i hans kommune gått fra å være åpent hver ukedag til å være åpent to ganger i uka.

Samtidig mener ordføreren at det i realiteten er blitt færre årsverk i politiet i kommunen, fordi politifolk som egentlig skulle jobbe i Gamvik møter opp i nabokommunen Lebesby til daglig.

- Etter at politifolkene dro herfra, opplever vi et mer brutalisert samfunn, hvor folk ruser seg på alt mulig rart, tyr til mer brutal vold, og hvor folk mister alle sperrer på hva som er galt. Den preventive effekten det har å ha politi som har tilholdssted i Mehamn er borte, sier Olaussen.

KRITISK: Trond Einar Olaussen er kritisk til politeits rolle i hans kommune. Her er han under en demonstrasjon foran Stortinget i 2019. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
KRITISK: Trond Einar Olaussen er kritisk til politeits rolle i hans kommune. Her er han under en demonstrasjon foran Stortinget i 2019. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer

Han er forsiktig med å trekke slutninger om drapet, hvor politiet altså brukte nesten en time på å rykke ut fra nabokommunen Lebesby, og tar avstand fra påstander om at mannens liv kunne vært berget hvis politiet hadde vært der raskere:

- Jeg vil ikke spekulere i om det kunne ha vært unngått, men hadde man hatt de tre politifolkene man skulle hatt, kunne man i alle fall kalt ut disse på overtid. Den muligheten hadde man ikke nå, sier ordføreren.

Uavhengig av drapssaken, er han kritisk til politiets innsats i kommunen den seinere tiden.

Kritisk

- De har blitt flinkere til å være til stede på utesteder i helgene, men det totale bildet for samfunnet vårt er blitt dårligere. Politiet er på en måte gjester når de kommer hit, sier han.

Han mener politiet har dårligere oversikt over lokalmiljøet enn før - og viser til flere eksempler hvor politiet ikke har tatt seg bryet med å rykke ut til kriminelle handlinger.

- Det meldes om at personer selger narkotika åpenlyst på gata, uten at politiet har mulighet til å gjøre noe. En søndag formiddag ringte flere inn om fyllekjøring her i Mehamn, uten at politiet rykket ut, sier han.

Ikke minst mener han at beredskapen er svekket i kommunen, som vinterstid opplever stengte veier på grunn av uvær.

- Vi har lenge sagt ifra om at situasjonen er uholdbar, og ikke står i stil med de politifaglige utfordringene vi har i Mehamn. Politimesteren i Finnmark har også lovet at det skal være to stillinger med tilhold i Mehamn, men politiet lokalt har likevel valgt å samorganisere ressursene i Kjøllefjord (Lebesby, journ anm.), sier ordføreren, som er svært kritisk til politireformen.

Full forvirring om tall

Senterpartiets førstekandidat i kommunen tok også nylig et oppgjør med politireformen, i et innlegg i avisa Nationen.

«Vi har et politikontor i Mehamn, men uten vanlig politibemanning. Alle politifolkene er stasjonert i Kjøllefjord, over tre mil og en fjellovergang unna.», skrev Marius Nilsen i innlegget.

Det er tilsynelatende full uenighet om hva som faktisk er bemanningssituasjonen i Mehamn når Dagbladet tar kontakt med Finnmark politidistrikt.

SSB-statistikken viser at Gamvik, hvor Mehamn ligger, hadde tre årsverk i 2016. Nå er bare ett årsverk igjen med arbeidssted i kommunen, ifølge SSB.

Ledelsen i distriktet sier imidlertid at det fortsatt er tre personer som er ansatt ved kontoret i Mehamn, ikke én, som SSB-statistikken sier.

Disse personene har tjenestested på Mehamns lensmannskontor, men inngår i den totale kapasiteten på Nordkyn.

Det betyr at de disponeres der det er behov for dem, forklarer leder Øyvind Lorentzen i Finnmark GDE.

- Politikontakten er der hver dag. Så er det to til som er ansatt ved kontoret i Gamvik, og har sitt oppmøtested der, men de inngår i den totale kapasiteten på Nordkyn. Kontoret betjenes mellom 10-14 to dager i uker, sier Lorentzen.

Bosted har noe å si

For bare ett år siden var det åpent på lensmannskontoret i Gamvik hver ukedag, men han går ikke med på at den lokale tilstedeværelsen på Gamvik er svekket.
- som altså er Gamvik og nabokommunen - har økt siden 2017.

- Jeg har vært i kontakt med politikontakten som sier han ikke har hørt noe fra kommunen om problemene ordføreren nevner. Vi mener polititjenesten er uforandret sammenliknet med tidligere, og jeg tror tilbudet er bedre enn før, sier Lorentzen.

Han påpeker at politifolkenes bosted også har noe å si for beredskapen, men at det er utenfor politidistriktets kontroll, så lenge de ansatte bor i rimelig nærhet:

- Når man har vaktsamarbeid mellom to kommuner, slik vi må på Nordkyn, har det betydning hvor politifolkene bor. Det kan ikke vi styre, sier han.