SAVNETETTERFORSKER: Anders Oksvold. Foto: Jo Straube / Dagbladet
SAVNETETTERFORSKER: Anders Oksvold. Foto: Jo Straube / DagbladetVis mer

Slår alarm om etterforskningen av savnetsaker

En av Norges mest erfarne savnetetterforskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I februar 2010 forsvant Cato Solberg.

Han er en av 76 personer som ble meldt savnet og etterlyst det året. I 2010 ble det meldt savnet 70 personer. Og i fjor hele 195, viser Kripos' savnetstatistikk.

19 av disse ble meldt savnet i Oslo politidistrikt. Det er også landets eneste politidistrikt med en egen etterforskningsgruppe for savnetsaker. Anders Oksvold, lederen av gruppa, slår nå alarm om etterforskningen av savnetsaker.

- Vi er det eneste distriktet som har en savnetgruppe. Det har vi på grunn av volumet, at det er mange saker her. Det er færre saker i de andre distriktene. Og da faller disse sakene til de etterforskerne som til enhver tid er på jobb, uten at de nødvendigvis har kompetanse til å jobbe med det, sier Oksvold til Dagbladet.

- Trening og erfaring - Det er med savnetsaker som med alle andre: Det er trening og erfaring som gjør at en tar de riktige grepene i starten. Derfor burde det vært egne folk i distriktene som tok disse sakene, sier Oksvold.

- Egentlig er det enda viktigere at det er dedikerte personer som kan dette i distriktene, når det er færre saker og mindre mulighet til å få trent på dem. I Oslo kan det komme tre-fire hver dag. Men vi trenger ikke å gå lenger enn nabodistriktene våre for å se en helt annen håndtering av savnetsaker.

Selv om det i gjennomsnitt er flest forsvinninger i Oslo, ble det meldt etterlyst et større antall personer også i landets øvrige distrikter i fjor. For eksempel hele 39 i Asker og Bærum, 15 i Rogaland, 14 på Romerike og 16 i Nordmøre og Romsdal.

- Av en eller annen grunn er det mange som blir meldt savnet andre steder i landet som ender i Oslo. Men det er hjemdistriktet som har ansvaret for sakene. Det er familier rundtomkring i landet som ønsker å melde sine savnet også i Oslo, men som ikke får det, fordi det er for liten kunnskap om dette. Da kommer ikke vi i kontakt med dem og da er det vanskelig, sier Oksvold.

- Det blir ikke tatt like seriøst i alle distriktene, sier han.

Teledata-fortviling Oksvold, og Tord Jordet, bistandsadvokat for Solberg-familien, fortviler også over at politiet som oftest får nei fra Post- og teletilsynet når de søker om tilgang til teledata i savnetsaker.

- Med en praksis som nærmest krever at politiet har et lik eller en gjerningsmann før  de får teledata, gir en nesten drahjelp til de som skjuler en straffbar handling godt nok, sa Jordet til Dagbladet i forrige uke.

På spørsmål fra Dagbladet om mangelfull eller tilfeldig etterforskning, og teledata-praksisen, kan gjøre det for lett å kunne slippe unna med drap i Norge, svarer Oksvold:

- Vi har ikke dekning for å si at de vi ikke kan redegjøre for, er utsatt for en kriminell handling. Statistikken tilsier at de fleste forsvinninger har en forklaring uten straffbare tilsnitt.

Han legger til:

- Det å finne de savnede, også de døde, er med på å gi ikke bare oss, men i høyeste grad pårørende svar på hva som egentlig skjedde. De døde blir i hovedsak obdusert, og en dødsårsak kan i de fleste tilfeller fastslås. For de pårørende er dette et viktig poeng.

Det er også viktig for familien til Cato Solberg. De tror sønnen er død.

- Vi er ikke ute etter at noen skal straffes eller finne ut hvem som har gjort hva eller hvorfor. Men vi trenger å få en avslutning, sa Rakel Solberg til Dagbladet i forrige uke.