Slår alarm om fattigtall

22 000 færre fikk bostøtte i 2018 enn i 2014. - Det fører til at stadig flere sendes inn i fattigdom, sier Karin Andersen (SV).

FRYKTER MER FATTIGDOM: Mange mister hele bostøtten. Disse tallene burde få alarmen til å gå i regjeringen, sier Karin Andersen (SV). Her fra et boligområde på Skedsmo. Foto: NTB Scanpix
FRYKTER MER FATTIGDOM: Mange mister hele bostøtten. Disse tallene burde få alarmen til å gå i regjeringen, sier Karin Andersen (SV). Her fra et boligområde på Skedsmo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Til tross for at befolkningen i Norge har økt med over en halv million de siste 10 åra, står bostøtten på stedet hvil.

- Folk som får bostøtte opplever at boutgiftene øker så mye at de kommer ut i minus. Mange mister hele bostøtten. Disse tallene burde få alarmen til å gå i regjeringen, sier Karin Andersen (SV), leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, og peker på oversikten hun har laget.

DÅRLIGERE RÅD: Karin Andersen (SV) er bekymret over den økonomiske utviklingen for landets fattigste husstander. Oversikten hennes viser at bostøttemottakere har langt dårligere råd enn i 2014. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
DÅRLIGERE RÅD: Karin Andersen (SV) er bekymret over den økonomiske utviklingen for landets fattigste husstander. Oversikten hennes viser at bostøttemottakere har langt dårligere råd enn i 2014. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Forskjellsmaskin

Hun påpeker at Husbankens siste årsrapport dokumenterer med all tydelighet at stadig flere husstander får dårligere råd. Bostøttemottakere har nå 1184 kroner mindre å rutte med i måneden enn i 2014.

- Den månedlige gjennomsnittsinntekten for husstander som mottar bostøtte har gått ned med 420 kroner fra 2014 til 2018. Bostøtten økte med 350 kr på disse fire åra, men det hjelper lite når boutgiftene i samme periode steg med 1114 kroner. Høye boutgiftene og lite bostøtte blir en forskjellsmaskin.

- For hvert år som går mottar færre bostøtte. Det fører til at stadig flere sendes inn i fattigdom, sier Karin Andersen.

I fjor fikk bostøttemottakerne månedlig i gjennomsnitt 2535 kroner. Boutgiftene var i snitt 7936 kr, mens de hadde en månedlig snittinntekt på 11 128 kr, ifølge Husbankens årsrapport for 2018.

20 000 færre

Ifølge statistikk fra Kommunaldepartementet leier 90 prosent av bostøttemottakerne bolig. To av tre bor alene. Hver tredje husstand som fikk bostøtte hentet inntekten sin fra pensjon eller trygd.

Karin Andersen viser til at staten bevilget 267 millioner kr mindre i bostøtte i 2018 enn for fire år siden. 90 311 husstander med under 200 000 kr i inntekt fikk bostøtte i 2014. I fjor var antallet redusert med over tjue tusen til 69 353.

- Inntektene faller kraftig for folk som tjener mellom 100 000 og 200 000 kr i året. Mange av dem er trygdet. Hvis du ha ei årsinntekt på under 200 000 kroner, så har du virkelig ikke mye å rutte med fordi boutgiftene eter opp nesten hele inntekten din, sier hun.

Trenger 1 mrd. kr

SV-nestoren poengterer at landets befolkning er økt med over en halv million mennesker de siste 10 åra.

- Likevel bruker vi omtrent like mange nominelle kroner i bostøtte i dag som i 2009, selv om boutgiftene har skutt i været i denne perioden. Problemet er også at inntektene til dem med lav inntekt faktisk har stått stille eller gått ned. Dette rammer mange mennesker med helseproblemer og uføretrygd, sier hun.

- Hvordan løse det?

- Både bostøtten og inntektsgrensene må justeres kraftig, slik at folk kan bo trygt.

- Hvor mye?

- Vi må i hvert fall begynne med å løfte bostøtten til 2009-nivå, slik SV har foreslått. Å bo er dyrt, og skal det monne må vi inn med over en milliard, sier Karin Andersen.

Hun er også bekymret over at andelen leietakere stiger.

- Stadig færre husstander med lite penger eier sin egen bolig. Det er katastrofalt, fordi det er så ekstremt ulønnsomt å leie. Du sparer ingen ting, men bygger i stedet opp kapital for huseieren. Derfor må folk med trygg inntekt, men uten oppsparte midler, få hjelp av Husbanken til å kjøpe bolig og betale ned på sin egen eiendom, sier SV-representanten.

Frp: - Overdriver

Kari Kjønaas Kjos (Frp), nestleder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, hevder at SVs beskrivelse er overdreven.

- Karin Andersen er opptatt av å telle mennesker. For oss er det ikke noe mål å ha flest mulig på bostøtte. Vi ønsker at flest mulig skal eie sin egen bolig, sier hun.

BOSTEDSLØSE: - Det som gleder meg aller mest med regjeringens politikk er at vi nå har et rekordlavt antall bostedsløse, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp), nestleder for kommunalkomitéen på Stortinget. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
BOSTEDSLØSE: - Det som gleder meg aller mest med regjeringens politikk er at vi nå har et rekordlavt antall bostedsløse, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp), nestleder for kommunalkomitéen på Stortinget. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

Frp-representanten trekker fram at regjeringen i 2018 bruker 9,3 mrd. kr på startlån.

- Startlån er økt fra 46 prosent under de rødgrønne til 88 prosent med dagens regjering, og fører til at mange flere kommer seg inn på boligmarkedet. Andelen unge mennesker som eier sin egen bolig har økt fra 34 til 42 prosent.

- Et annet positivt tiltak er «Fra leid til eid», der 11 900 husstander i perioden 2016-18 gikk fra å være leietakere til å eie egen bolig. Det som gleder meg aller mest med regjeringens politikk er at vi nå har et rekordlavt antall bostedsløse, som vi har jobbet mye for å få til, sier Frp-representanten.

- Løfter barnefamiliene

Hun medgir at det er åpenbart at mange husstander sliter økonomisk.

- Men det vi har gjort med bostøtteordningen er å endre innretningen slik at den treffer. Jeg synes det er litt underlig at de rødgrønne med SV i regjering fjernet prisreguleringen på bostøtten. Den har vi innført igjen, slik at bostøtten øker automatisk med prisstigningen, sier Kari Kjønaas Kjos.

- Vi har dessuten utvidet ordningen ved at folk som bor i bokollektiv kan få bostøtte. Når det gjelder familier med ungdom i huset som tjener penger, skal barnas lønn holdes utenom i regnskapet. Barnefamilier har fått særskilt løft i bostøtten, nå sist i revidert budsjett, sier Frp-representanten.

Hun framhever også at uføretrygdede og minstepensjonister har fått beholde bostøtten uforandret også etter at inntekten deres er justert opp.

- Vi har prikket inn tiltak til grupper det var behov for å løfte særskilt, sier Kari Kjønaas Kjos.