Slår alarm om hetebølger

Dyr og planter plages av marine hetebølger. Nå advarer forskere om miljøkatastrofe.

LITEN OPPMERKSOMHET: Mens sommerens ekstreme varme på land utløste store overskrifter, har det vært liten oppmerksomhet om temperaturen i havet. Foto: Hatem Moussa / AP / NTB

LITEN OPPMERKSOMHET: Mens sommerens ekstreme varme på land utløste store overskrifter, har det vært liten oppmerksomhet om temperaturen i havet. Foto: Hatem Moussa / AP / NTB

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke bare på land det har vært farlig varmt i sommer. Forskere slår alarm om tilstanden i deler av Middelhavet.

I det østlige Middelhavet holder nå vanntemperaturen jevnt og trutt 31 grader om sommeren.

Mange badegjester koser seg selvsagt over høye sjøtemperaturer, men dyr og planter under overflaten plages av de «marine hetebølger».

Dette er i virkeligheten en snikende miljøkatastrofe, advarer forskere.

ADVARSEL BLE REALITET: Denne «værmeldingen» fra 2014 skulle vise hvor glohett været kan bli i 2050 på grunn av den globale oppvarmingen. FN-organisasjonen som sto bak kampanjen hadde kanskje ikke forutsett at temperaturene allerede fire år senere skulle nå de samme nivåene. Vis mer

- Presser systemet for hardt

Mens sommerens ekstreme varme på land utløste store overskrifter, har det vært liten oppmerksomhet om temperaturen i havet.

Men den siste tiden har eksperter meldt om temperaturer på mellom tre og fem grader celsius over normalen flere steder i Middelhavet.

– Vi presser systemet for hardt, sier Joaquim Garrabou, forsker ved Institut de Ciències del Mar (ICM) i Barcelona, til nyhetsbyrået AP.

– Vi må gjøre noe med klimaspørsmålet så raskt som mulig.

Spesielt alvorlig

Sammen med kolleger har Garrabou studert marine hetebølger i Middelhavet i åra 2015 til 2019.

Det var fem år på rad med så varmt vann at det førte til «Mass Mortality Events», altså massedød i vannet.

ALVORLIG: Situasjonen i det østlige Middelhavsbassenget vurderes som spesielt alvorlig. Foto: Amr Nabil / AP / NTB
ALVORLIG: Situasjonen i det østlige Middelhavsbassenget vurderes som spesielt alvorlig. Foto: Amr Nabil / AP / NTB Vis mer

– Massedøden påvirket tusenvis av kilometer med kystlinje, fra havoverflaten ned til en dybde på 45 meter, skriver forskerne i en rapport publisert i tidsskriftet Global Change Biology.

Rundt 50 arter, inkludert koraller, svamper og tang, ble rammet.

Situasjonen i det østlige Middelhavsbassenget vurderes som spesielt alvorlig.

Situasjonen er verst ved den israelske havnebyen. Den ligger langs kysten i øst, ved en strekning fra Tyrkia i nord til Egypt i sør.

– Dette er absolutt det varmeste av Middelhavets varme områder, sier han til nyhetsbyrået AP.

Advarer

Selv om mange arter har overlevd så langt, er de under hardt press, sier marinbiolog Gil Rilov, en av studiens forfattere.

– Temperaturene som artene er komfortable med, overskrides hver eneste sommer, presiserer han.

Marine hetebølger er forårsaket av havstrømmer som bygger opp områder med varmt vann.

Værsystemer og varme i atmosfæren bidrar også til å øke vannets temperatur. Og akkurat som hetebølgene på land, er de marine hetebølger lengre, hyppigere og mer intense på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

BURDE VERNES: Forskerne mener at rundt 30 prosent av Middelhavet burde vernes, i dag er bare omtrent 8 prosent vernet. Foto: Alberto Saiz / NTB
BURDE VERNES: Forskerne mener at rundt 30 prosent av Middelhavet burde vernes, i dag er bare omtrent 8 prosent vernet. Foto: Alberto Saiz / NTB Vis mer

Garrabou påpeker at hav har tjent planeten ved å absorbere 90 prosent av jordas overskuddsvarme og 30 prosent av karbondioksid som slippes ut i atmosfæren ved produksjon av kull, olje og gass.

Havet har dermed beskyttet planeten mot enda tøffere klimaeffekter.

– Dette var mulig fordi vi hadde sunne tilstander i havet, men nå ser vi usunne og dysfunksjonelle tilstander, advarer han.

Etterlyser vilje hos myndighetene

Jordens klimagassutslipp vil måtte reduseres drastisk hvis havoppvarmingen skal reduseres.

Havforskere etterlyser også vilje hos myndigheter til å beskytte større havområder mot menneskelige aktiviteter, som fiske.

Beskyttelse vil gi arter en sjanse til å komme seg og til å trives.

Forskerne mener at rundt 30 prosent av Middelhavet burde vernes, i dag er bare omtrent 8 prosent vernet.

Det forskerne nå ser i det østligste Middelhavet, gir et varsel om hva som vil skje i framtida vestover.

Rundt land som Italia og Spania er situasjonen ennå ikke like ille.

Garrabou og Rilov mener at politikere stort sett ikke er klar over tilstanden til Middelhavet og betydningen av endringene.

– Det er vår jobb som forskere å formidle dette til politikerne, slik at de får et grunnlag for sine beslutninger, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer