I en rekke land har folk i mindre grad enn vanlig oppsøkt helsehjelp ved mistanke om kreft under pandemien, og det er blitt rapportert om færre igangsatte behandlinger.

Også i Norge har det vært bekymring for at coronaviruspandemien har hatt en negativ effekt på kreftomsorgen.

Til nå har imidlertid ikke forskningen gitt noen gode svar på hvilke utslag dette har gitt i rene tall når det gjelder underbehandling av kreftsykdom.

En fersk studie i The Lancet Gastroenterology and Hepatologi kaster derfor nytt lys over dette.

De britiske forskerne bak studien har undersøkt innvirkningen covid-19-pandemien har hatt på påvisning og håndtering av tykktarmskreft i England.

Utbredt

Ifølge Store medisinske leksikon er tykktarmskreft en svært vanlig kreftform.

Årlig får rundt 3000 personer i Norge påvist tykktarmskreft, og dersom man ser tykk- og endetarmskreft under ett, er dette den nest hyppigste kreftformen, etter prostatakreft.

Risikoen for å utvikle tykktarmskreft i løpet av livet er omkring ni prosent.

De britiske forskerne har saumfart fire ulike populasjonsbaserte datasett, og har gjort interessante funn.

Sammenlignet med det månedlige gjennomsnittet i 2019, var det i april 2020 en reduksjon i henvisninger på hele 63 prosent, fra 36274 til 13 440, for mistenkt kreft og en reduksjon på 92 prosent i antall koloskopier, fra 46 441 til 3484.

Først langt utpå høsten, i oktober 2020, hadde månedsprosenten kommet tilbake til 2019-nivå.

3500 færre

Dette viser at over 3500 færre mennesker hadde blitt diagnostisert og behandlet for tykktarmskreft i England fra april til oktober 2020 enn det man hadde forventet, skriver forskerne.

Forskerne så også en nedgang i antall operasjoner i april 2020 på 31 prosent i forhold til samme måned i 2019.

«Covid-19-pandemien har ført til en vedvarende reduksjon i antall personer som blir henvist, diagnostisert og behandlet for tykktarmskreft», konkluderer forskerne.

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen mener den britiske studien har « svært viktige og interessante funn».

Tankevekkende

- Studien viser at færre har gått til legen, blitt henvist til spesialisthelsetjenesten og fått diagnosen tykktarmskreft. Det kan få alvorlige konsekvenser når vi vet at jo senere tykktarmskreft blir oppdaget, dess dårligere prognose er det, sier Stenstadvold Ross til Dagbladet.

Hun mener det er er tankevekkende at de som først fikk diagnosen, ikke fikk standardbehandling, men noe som kan kalles en «ventebehandling», som igjen kan gi dårligere livskvalitet og øke risikoen for å dø.

- Denne studien viser hvor viktig det er å opprettholde pakkeforløpet for kreftpasienter, også under en pandemi, sier Stenstadvold Ross.

- Hardere rammet

- I hvilken grad kan dette overføres til norske forhold?

- England har utvilsomt blitt mye hardere rammet av coronapandemien enn Norge. Det gikk på mange måter med England slik vi fryktet det skulle gå med Norge, men som det heldigvis ikke gjorde. Hos oss har vi i mye større grad klart å opprettholde kreftbehandlingen takket være myndighetenes nasjonale smittevernstiltak gjennom pandemien, sier Stenstadvold Ross, men understreker:

- Likevel er vi bekymret for at det har vært et etterslep gjennom året, og det har vi ikke sett konsekvensene av ennå. Vi vet at færre har gått til legen i denne tida, og vi frykter at mange nye kreftsvulster ikke har blitt oppdaget. Men når vi hører om England, forstår vi hvor ille det kunne ha gått hos oss, sier generalsekretæren og avslutter:

- Det er vondt, samtidig som det viser at vi i Norge klarte å handle raskt, stå sammen og tilpasse oss da krisen kom.