Slår alarm om kutt i barnevernet

Over 100 mindre kommuner er uten heltidsansatte barnevernsarbeidere. - En fare for barns rettssikkerhet, sier Jarmund Veland ved Senter for atferdsforskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskningssenterets siste oversikt over tilstanden på barnevernssektoren i Norge er foruroligende:

  • Antall barnevernssaker er fordoblet de siste ti åra.
  • Noen kommuner satser stort på barnevern, andre ligger langt etter.
  • 102 kommuner har ikke egne stillinger til barnevernsarbeid.

Veland tror mange småkommuner ikke makter å ta de alvorligste sakene, der barn har det verst.

Får ikke hjelp

- Det er stor fare for at mange barn sitter rundt i de mindre kommunene og ikke får den hjelpen de trenger, konkluderer Veland.

At antall barnevernssaker i Norge stiger jevnt og trutt, ser han på som overveiende positivt. Det tyder på at stadig flere får hjelp, og at flere får hjelp på et tidlig tidspunkt. Da synes det mistenkelig at kommuner som ikke bruker mye penger på barnevern har svært få saker.

Veland tror ikke det utelukkende skyldes at alt er rosenrødt i kommunen.

Barnevern-Kripos

- Man må spørre seg hvordan det står til med rettsvernet til barn i dette landet når så mange kommuner ikke har spesialmedarbeidere til barnevernssaker, sier Veland. Han mener at det bør opprettes et «Barnevern-Kripos» - regionale spesialenheter som tar de alvorligste sakene.

- Vi trenger et regionalt barnevern som klarer å håndtere de tyngste sakene. Med dagens kommunestruktur er det umulig mange steder, sier Veland.