Valg 2021

Slår alarm om neste krise

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ser urovekkende tegn i tida. Han lover å umiddelbart innføre seks måneders beredskapslager for mat hvis han vinner valget.

I ÅKEREN: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hjemme på Ilseng. Han er bekymret for tilgangen på korn dersom nye kriser oppstår. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
I ÅKEREN: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hjemme på Ilseng. Han er bekymret for tilgangen på korn dersom nye kriser oppstår. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg stoler ikke på at markedet vil fungere i en krisesituasjon, sier Trygve Slagsvold Vedum til Dagbladet.

Mens coronapandemien sakte er i ferd med å slippe taket, ønsker Senterpartiets leder et større beredskapslager i Norge i påvente av neste krise.

Og det er mat han har i tankene.

- Dette må skje med en eneste gang, slår Vedum fast.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Kriselager

Vedum lover at dersom Senterpartiet havner i regjering etter valget, vil han umiddelbart sette i gang arbeidet med å bygge opp et seks måneders nasjonalt beredskapslager for mat.

- Dette haster. Det var tidvis forsyningsutfordringer på enkelte matvarer under pandemien. Matvarelagre er en forsikring vi er nødt til å ha. Norge er for sårbart som land. Sist gang var vi for sårbare på smittevernutstyr, neste gang kan det være mat vi mangler. Det sjansen vil ikke Senterpartiet ta, sier Vedum.

- Markedet fungerte på smittevernutstyr?

- Ja, til slutt, men myndighetene hadde færre handlingsmuligheter i fjor fordi vi hadde for lite utstyr. Erna Solbergs regjering stolte for blindt på markedet før krisen. Nå er alle enige i at vi burde hatt lager av smittevernutstyr. Vi må lære av denne krisen, og bygge opp egne lagre eller sikre produksjonskapasitet på kritiske produkter. Dersom vi i fjor hadde hatt et beredskapslager for smittevernutstyr, så hadde regjeringen hatt flere handlingsmuligheter i starten av pandemien, sier Vedum.

Den franske revolusjon

Sp-lederen hevder at markedet fort «slutter å fungere» når krisa først oppstår. Et skrekkeksempel han viser til, er en destabilisering av Vestens kornlager i Russland og Ukraina, enten fordi Putin ser seg tjent med det, eller fordi en naturkatastrofe skulle oppstå.

- I en slik situasjon med matvaremangel er det nasjonale hensyn som blir dominerende. Da kan vi ikke lenger stole på markedet slik regjeringen gjør, konstaterer Vedum.

Han peker på at økende matvarepriser har en tendens til etterfølges av sosial uro mange steder i verden. Her finnes det empiri tilbake til brødmangelen i forkant av den franske revolusjon i 1789, ifølge Vedum.

Forberedt på krise

Det siste året har også matvareprisene globalt økt. I vår var verdens matvarepriser på det høyeste de har vært på sju år.

Skulle matvareprisene nok en gang etterfølges av sosial uro, kan det påvirke Norges tilgang på matvarer, argumenterer Sp-lederen.

- I ukene før borgerkrigen brøt ut i Syria, var det store diskusjoner om hvetepriser. Nå er matvareprisene i ferd med å øke voldsomt, og da blir det nesten alltid politisk uro. Hvis mange vestlige land har matvarelagre, vil det være prisdempende. Og vi kan være forberedt på tider med mer ustabile leveranser av matvarer. Det er en forsikring Senterpartiet mener Norge må ha, sier Vedum.

Vil bruke pengene annerledes

Regjeringen tar varsellampa til Vedum med tilsynelatende ro.

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet opplyser overfor Dagbladet at Norge har aldri produsert så mye mat som nå.

Seks måneders kriselager vil han likevel ikke støtte. Det er ikke nødvendig, blant annet fordi vi har gode nok lagre i dag, hevder statssekretæren.

- KrF mener at vi i første omgang bør bruke pengene våre på å legge til rette for varig høy norsk matkornproduksjon. Derfor har det å styrke kornøkonomien vært en hovedprioritering for regjeringen i de siste jordbruksoppgjørene. Vi har styrket ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn, og vi har prioritert støtte til mindre og lokale tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk som del av beredskapstenking. Omdisponeringen av dyrket jord har også gått ned de siste åra fra da Senterpartiet styrte, sier Skogan.

- Da Senterpartiet sist satt i regjering, falt det totale kornarealet i Norge med rundt 350 000 dekar. Under denne regjeringen var kornarealet derimot stabilt fram til ekstremtørken i 2018, legger han til.

- Lagrer korn i dag

Skogan peker også på at Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å overvåke risikoen for internasjonal tilbudssvikt av korn og fôrråstoffer.

- Vedum tar feil når han forsøker å skape inntrykk av at det overhodet ikke finnes korn lagret i Norge i dag. De som produserer mel og gryn i Norge, lagrer korn på sine anlegg, og før kornhøsten i både 2019 og 2020 lå det matkorn på lager tilsvarende om lag 4,5 måneders forbruk. Den lagringen av korn som Vedum etterlyser, skjer altså langt på vei allerede i dag, uten at staten etablerer nye statlige lagre som uansett vil måtte fylles opp delvis med utenlandsk korn, sier statssekretæren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer