Slår alarm om norske dødsfeller

De bygger reir av det, de forveksler det med mat, de vikles inn og fanges – og de dør av det. I hopetall. Norges fugler kjemper en desperat kamp mot plast.

FANGET: Havsule, som siden 1947 har spredt seg som hekkefugl i fuglefjell på fem steder i Norge, fanget i spøkelsesgarn. Foto: Nils Aukan / WWF
FANGET: Havsule, som siden 1947 har spredt seg som hekkefugl i fuglefjell på fem steder i Norge, fanget i spøkelsesgarn. Foto: Nils Aukan / WWFVis mer

De siste åra har det blitt skrevet side opp og side ned om det stadig økende plastproblemet som årlig tar livet av tusentalls dyr.

Funnene av fuglenes plastreir på den lille øya Runde, ofte omtalt som «Fugleøya», har vakt oppsikt og avsky. Likeså det grufulle synet av en sjøfugl som matet fugleungen sin med en sigarettsneip.

Men funnene av «plastfuglene» er slett ikke uvanlig. Ifølge en estimering gjort av FN dør årlig 1 million sjøfugl på verdensbasis som følge av plast.

Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond. Foto: WWF Verdens naturfond
Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond. Foto: WWF Verdens naturfond Vis mer

Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, sier at man har lite kunnskap om hvilke arter som er mest utsatt, men at så å si alle sjøfugler er berørt av plastforsøpling.

- Man finner hver dag døde sjøfugl, verden over, på grunn av plastforsøpling.

Plastforsøplingen påvirker alt dyreliv som finnes der ute, helt fra mikroskopiske plankton til de største hvalene, sier han.

Ni av ti

En studie publisert av Miljøstyrelsen i Danmark føyer seg inn i rekken av nedslående funn.

Den tegner et dystert bilde av hvordan plastforsøplingen påvirker fuglearten havhest, som blant annet hekker i Norge.

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet Vis mer

Ifølge studien har minst 95 prosent av havhestene som har blitt funnet døde utenfor danskekysten plast i magen.

Det samme funnet ser man i Norge.

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, sier sjøfugl er særlig utsatt for plastforsøpling.

- I Norge ser man særlig at havhesten er utsatt fordi de tilbringer mye tid på åpent hav og finner plast som ligger i overflaten.

Myhre er enig med Esmark i at havhesten er «spesielt ille berørt»

- Det er alvorlig. Ni av ti havhester som er undersøkt i norske farvann har plast i magen sin.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer

Reir av søppel

Fuglefjellet Runde er det sørligste i Norge og det mest artsrike sjøfuglstedet i Skandinavia. De siste åra har man sett den lille øya fylles opp med søppel.

Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening, har tidligere fortalt Dagbladet at det mer enn ti år siden man først observerte plast og søppel i fuglereirene på Runde.

Også på det største fuglefjellet i Finnmark, ved klippene på Gjesværstappan noen kilometer fra Nordkapp, ser man fuglereder bygget av plastavfall.

Det er særlig havsulen som er utsatt. Det kan Myhre bekrefte til Dagbladet:

- Vi ser at havsulene langs norskekysten bygger reirene sine av mer og mer plast, og at de av og til setter seg fast i plasten som de har hentet selv.

Han legger til:

- I tillegg får fuglene også i seg en del av plasten når de sanker materiale til reiret eller prøver å finne mat. Det blir altså reine dødsfeller for dem.

Esmark forteller at også albatrossen er blant de mest utsatte sjøfuglene.

- Man har sett at albatrossen, en art som er truet i utgangspunktet, er sårbar for plast.

FULL AV SØPPEL: Albatross er blant de mest utsatte for plastforsøpling. Foto: FLPA/REX
FULL AV SØPPEL: Albatross er blant de mest utsatte for plastforsøpling. Foto: FLPA/REX Vis mer

Dreper

Hvert år havner 8-12 millioner tonn plast i havet, i tillegg til det som allerede er der ute fra før av, ifølge Myhre.

For sjøfuglene lukter plasten spennende og er gjerne i en størrelse som fuglene oppfatter som mat, forteller han videre.

- Plasten som ligger i fuglenes mager kan hindre næringsopptaket ved at plasten legger seg som et belegg over tarmtottene.

I tillegg gir store plastklumper en falsk metthetsfølelse for fuglene. Begge deler kan være dødelig.

- I områder hvor det er stor hekkeaktivitet og mye reirbygging, kan det være spesielt mye plastforsøpling, sier han videre.

Han forteller at selv i områder som er milevis unna nærmeste menneskelige samfunn, slik som Midwayøyene midt i Stillehavet, ser man at plastforsøpling dreper hopetall med fugl årlig.

Utbredt

Plastforsøplingen er et problem jevnt over, men man ser tydelige forskjeller i hva slags type plast fugler og andre dyr får i seg basert på hvor i landet de oppholder seg, ifølge Esmark.

- Sør i Norge er det typisk bruskorker, sjokoladepapir og plastposer, mens nordover er det taustumper, garnbiter og liknende etter fiskerinæringene.

Hun mener at fiskerinæringa må ta noe av ansvaret for plasten som havner i havet.

- Mye fiskeutstyr, spesielt fiskegarn, teiner, tau og isopor, forsvinner hvert år i havet og dreper fisk og sjøfugl, sier Esmark.

Kritiske

Både Esmark og Myhre uttrykker sterk kritikk mot plastindustrien og selskapene som velger å investere i dem.

- Vi må se på plastindustrien globalt og redusere produksjonen og bruken av plast, sier Esmark bestemt.

Hun legger til:

- Når store firmaer investerer i plastindustrien, og det er estimert at plastproduksjon i verden kommer til å dobles i løpet av de neste ti åra, må vi reversere denne utviklingen.

Løsningen for å få bukt med plastforsøplingen er klar, ifølge Myhre:

- For å redde livet i havet fra forsøplingen må vi stanse ny plast fra å havne ut i naturen. Da trenger vi globalt en juridisk bindende avtale mot plastforsøpling og i denne trenger vi at alle plastprodusenter får et mye større ansvar for at plast ikke skal komme på avveie.

Selv om han mener at Norge har vært en pådriver for å få på plass en nullvisjon mot plast i havet gjennom FN, og har tatt en lederrolle for å få på plass en juridisk bindende avtale, skorter det fremdeles på en del her til lands.

- Vi trenger det samme produsentansvaret for plastprodusenter her hjemme. Per 2017 vet vi at 60 prosent av norske havner mangler godkjent avfallshåndtering, sier Myhre og utdyper:

- Vi har blitt lovet av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at alle norske havner skal ha dette på plass i løpet av året i år, men vi har fremdeles ikke hørt noe om hvordan dette arbeidet går.

Elvestuen fortalte til Dagbladet i mai i år at regjeringen konkret bruker 80 millioner kroner i året på opprydningsarbeid.

Da uttalte han også at han var enig i at produsentene måtte stilles til ansvar.

- Vi må ha det som kalles produsentansvarsordninger. Målet er å stoppe tilførselen av plast til havet. Da må vi ha kontroll på at slikt redskap ikke havner i havet.

Esmark mener at Norge somler og burde vært kjappere ute mot å forby plast, samt få på plass grenseverdier for mikroplast i tekstiler.

Til Dagbladet sier hun:

- Vi lever av å selge ren sjømat til verden. Det er pinlig at vi som havnasjon ikke tar større ansvar for å redusere plasten som kommer ut og at vi ikke kartlegger mikroplasten som kommer ut i havet og innfører tiltak for å redusere den.