Mener Støre ble lurt av Solberg:

Slår alarm om norske milliarddynastier

Tidligere i sommer trakk Jonas Gahr Støre og Ap sin støtte til politireformen. Audun Lysbakken mener Ap ble lurt av regjeringen, og nå håper han på nok en helomvending.

BER OM AP-HJELP: SV-leder Audun Lysbakken er bekymret over en utvikling der stadig flere av landets aller rikeste tilhører rike dynastier, i stedet for å være folk som har skapt formuer selv. Nå håper han Arbeiderpartiet blir med på å gjeninføre arveavgift for de superrike. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
BER OM AP-HJELP: SV-leder Audun Lysbakken er bekymret over en utvikling der stadig flere av landets aller rikeste tilhører rike dynastier, i stedet for å være folk som har skapt formuer selv. Nå håper han Arbeiderpartiet blir med på å gjeninføre arveavgift for de superrike. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

«Århundrets bløff», «fare for liv og helse» og en «regjering som svikter politiet». Det er noe av karakteristikken som lå til grunn da Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre tidligere denne måneden varslet at partiet ikke lenger kan støtte den omdiskuterte politireformen.

- Arbeiderpartiet har innsett at de ble utsatt for villedende markedsføring fra Høyre, og at reformen ble noe annet enn det de lovet, sier SV-leder Audun Lysbakken - som gjerne understreker at det ikke manglet på advarsler fra SV.

Lysbakken er likevel så fornøyd med at Ap har snudd på flisa i sin tilnærming til den såkalte nærpolitireformen, at han nå håper å få Støre og Ap med på nok en helomvending.

- Nå gleder vi oss til at Støre innser at også skatteforliket var en dårlig deal som bidro til å øke forskjellene, og til å gjøre de rikeste rikere, sier Lysbakken.

Trakk seg fra forhandlingene

Han mener skatteforliket, som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringspartiene i 2016, har bidratt til en mer urettferdig skattepolitikk.

- Rike folk fikk kutt i formuesskatten gjennom innføring av aksjerabatt, samtidig som alle forslag på å øke skatten på de rikes skyhøye arv ble nedstemt, sier Lysbakken.

SV kom med krass kritikk av sine tidligere regjeringspartnere, da Ap i 2016 varslet at de ville støtte Solberg-regjeringens planlagte skattereform. SV trakk seg den gang fra forhandlingene.

- Det som har skjedd i åra siden er at debatten om den økende ulikheten i makt og rikdom har blitt mye heftigere i Norge. Den folkelige uroen over økte forskjeller har blitt større, og jeg har lagt merke til at Arbeiderpartiet snakker mer og mer om dette, sier Lysbakken, som mener det norske folk ønsker handling mot økende ulikheter i samfunnet.

- Men der står skatteforliket i veien.

FOLKETS RØST: Audun Lysbakken var på plass i Dagbladets valgbod, hvor han fikk høre hva mannen på gata tenker om ham. Vis mer

Vil ikke snu

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, understreker at partiet fortsatt står bak skattereformen.

-Vi står bak skattereformen. Den er viktig for norske arbeidsplasser. Vi kan ikke ha store forskjeller mellom skattenivået i Norge og konkurrerende land, sier hun til Dagbladet og legger til:

- SV vet veldig godt at vi har et annet nivå på skattesatsene for dem med høyere inntekter enn regjeringen har. Men tanken bak skatteforliket, om å gjøre skattegrunnlaget bredere og satsene lavere, støtter vi. Systemet er vi for, selv om vi er uenige om satsene i for eksempel formuesskatten.

Lysbakken mener dette er det samme som Ap sa da de gikk inn for kutt i formuesskatten i 2016, og at kritikken av forliket står ved lag.

- Arbeiderpartiet gjorde det lettere for regjeringen å gjennomføre en mer usosial skattepolitikk, og sa fra seg en del viktige verktøy for å gjøre skattesystemet mer rettferdig, mener Lysbakken.

UENIGE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken har samarbeidet i regjering, men er ikke alltid enige. Nå prøver Lysbakken å få Støre med på laget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
UENIGE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken har samarbeidet i regjering, men er ikke alltid enige. Nå prøver Lysbakken å få Støre med på laget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Uaktuelt med arveavgift

Arbeiderpartiet understreker at de er enige i at regjeringens skattepolitikk øker ulikhetene.

- Derfor vil vi ha en ekstra skattetopp på de høyeste formuene og høyere sats på de øverste trinnene i inntektsskatten. Det gjør vår skatteinnretning mer progressiv og mer rettferdig, sier Aasrud.

Hun gir uttrykk for at det er uaktuelt å gjeninnføre arveavgiften, i noen form.

- Arveavgiften var urettferdig fordi det var dem med de laveste inntektene som betalte mer av arven enn de med høye inntekter. Vi mener det er riktigere og mer treffsikkert å øke skattesatsene på de høyeste formuene framfor å gjeninnføre en avgift på arv.

Alarm om milliarddynastier

Lysbakken mener det er helt nødvendig å skattlegge de «superrikes» arv.

- Vi får ikke ned ulikhetene dersom vi ikke er villige til å ha et mye tøffere skattesystem for de aller rikeste, mener Lysbakken, som legger til:

- Vi får en utvikling der stadig flere av de aller rikeste tilhører rike dynastier, i stedet for å være folk som har skapt formuer selv. Det går fint an å lage en mer rettferdig modell med et høyere bunnfradrag, uten å skrote muligheten til å ha en skatt på de rikestes arv.

- Hvor skal grensa gå?

- Vi hadde foreslått i forbindelse med skatteforliket å få utredet nye modeller for å se på hvordan man kunne lage en mer sosial arveskatt. Men merkelig nok gikk Arbeiderpartiet mot det. De vil ikke engang se på muligheten.

- Du har altså ikke noe klart svar på hvor grensa skal gå? Er det på tre millioner, ti millioner eller kanskje hundre millioner?

- Vi har ikke bestemt oss for hvordan den modellen skal se ut. Vi må passe på at vi har en modell hvor de rikeste faktisk må betale, samtidig som bunnfradragene er høye nok til at det ikke blir urimelig for vanlige folk. Der må vi ha hjelp fra finansdepartementet, men det har de ikke vært villige til - og vi har ikke hatt flertall for det.