Slår alarm om ny flåttsommer

I snitt bærer én av fire flått den farlige borreliasmitten, og enkelte steder er hele 70 prosent av flåtten er infisert.

INVADERER NORGE: Eksperter slår alarm om at vi har en ny flåttsommer i vente. Enkelte steder er hele 70 prosent av insektbestanden infisert av den farlige borreliasmitten. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
INVADERER NORGE: Eksperter slår alarm om at vi har en ny flåttsommer i vente. Enkelte steder er hele 70 prosent av insektbestanden infisert av den farlige borreliasmitten. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Den norske bestanden av flått blir stadig større. I dag er den permanent etablert helt til nord til Brønnøysund og den kan også finnes enda lengre nord i perioder.

I fjor sommer var det svært mye flått, og årets sommer kan fort bli likedan, advarer en norsk flåttekspert.

Se råd om hvordan du beskytter deg mot flåtten i sommer i faktaboksen under artikkelen.

Aktiv flått - Årets flåttsesong blir fin for flåtten, men kanskje ikke så fin for oss. Jeg har allerede funnet masse aktiv flått, så den er allerede i gang. Kulda i vinter tok altså ikke knekken på flåtten. Alt tyder at det blir en flåttrik sommer, sier flåttekspert og forsker Vivian Kjelland ved Sørlandet sykehus og legger til:

- Man bør passe seg langs hele kysten, for det er mye borrelia.

Kjelland understreker at hun ikke har sammenliknet årets flåttfunn med hva som ble funnet på samme tid i fjor.

Liker tidlig vår Ved Folkehelseinstituttet i Norge registrerer de ikke antallet flått år for år, men Arnulf Soleng, forsker ved Folkehelseinstituttets avdelig for skadedyrskontroll, forteller at den varme våren vi har hatt trolig har fått flåtten fram.  

- ET SMERTEHELVETE: Geir Kristian Bjørneset (25) ble bitt av en flått i 2005. Det endret livet hans. Les ålesunderens beretning til høyre for artikkelen. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG/DAGBLADET
- ET SMERTEHELVETE: Geir Kristian Bjørneset (25) ble bitt av en flått i 2005. Det endret livet hans. Les ålesunderens beretning til høyre for artikkelen. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG/DAGBLADET Vis mer

- Flåtten er i aktivitet så lenge det er over fem varmegrader. Når det er så varmt som nå så blir flåtten veldig aktive. Da sitter de på gresstrå og ser om det er noen dyr de kan suge blod fra, sier han.  

Mange syke De siste åra har det vært økt forekomst av personer som blir smittet av flåttbårne sykdommer.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble det i fjor diagnostisert 288 nye tilfeller av Lyme borreliose, som blant annet kan føre til lammelser, store skader på nervesystemet, omfattende leddplager og i verste fall død.

Vivian Kjelland leverte i fjor en doktorgradsavhandling der hun undersøkte hvor stor andel av flåtten i Norge som bærer den farlige borreliabakterien.

I snitt fant hun ut at én av fire flått bærer smitten som kan føre til alvorlige helseplager hos mennesker og dyr. Men andelen flått som er smittebærere varierer sterkt, også innenfor samme geografiske område.

Mindre borrelia med rådyr I et år samlet Vivian Kjelland inn flått i Farsund, Mandal, Søgne og på Tromøy.

- Vi har hentet flått på et par ubebodde øyer hvor det ikke finnes rådyr. Her bar rundt 70 prosent av flåtten borreliabakterien, sier Kjelland.

- Det har vært et smertehelvete

Uutholdelige smerter, avbrutte studier og dyp gjeld. Ett flåttbitt startet marerittet for Geir Kristian Bjørneset (25).

Ålesunderen ble bitt under en fjelltur i 2005. Kort tid etter smalt det; det var som om kroppen brant, sier han.

- Det har vært et smertehelvete. Kroppen tilter fullstendig, med ekstreme smerter i hode, ledd og muskler. Ryggen blir pinnestiv, og bare det å gå er forferdelig. Du mister fullstendig fokus, og til tider hadde jeg vanvittige depresjoner, sier Bjørneset til Dagbladet.

- Det finnes egentlig ikke ord for hvor intense smertene kan være. Jeg har brukt den beste tida av livet mitt til å ligge i senga og kikke i taket, sier 25-åringen, som ble tvunget til å avbryte nautikkstudiene ved Høyskolen i Ålesund i 2008 på grunn av sykdommen.

Først etter tre år i smerter fikk han diagnosen kronisk borrelia ved en tysk klinikk som spesialiserer seg på flåttbårne sykdommer. Han gjennomgår fortsatt en svært kostbar behandling i utlandet, nå via en privatlege USA, noe som ikke dekkes av det offentlige i Norge. Resultatet er dyp gjeld.

- Det er helt forferdelig. Jeg er blitt tvunget til å låne 300 000 kroner for å få behandling, og har fortsatt ett år igjen før jeg er ferdig. Da kan jeg plusse på 150 000 til. Det er mye penger, særlig for noen som ikke har rukket å komme seg i arbeidslivet, sier han.

- Det verste av alt er at jeg, og mange andre i samme situasjon, ikke får tilbake penger fra det offentlige for denne behandlingen, men må betale fra egen lomme. Hvorfor ikke? Den virker jo. Dette gjør meg forbannet, sier han.

Bjørneset sier han er blitt mye friskere av behandlingen, til tross noen vonde dager. Han håper på å bli helt frisk og gjenoppta studiene til høsten.

- Nå gleder jeg meg bare til å ta fatt på livet igjen. Den store drømmen er å komme seg på sjøen. Bedre medisin finnes ikke, sier han.

Det er en kjent sak at på steder der rådyrbestanden er stor er det også mye flått.

- Det kan se ut til at der det er mye rådyr er det en lavere andel av flåtten som bærer borreliasmitten.  På steder med mindre rådyr er det færre flått, men andelen av flått som er smittebærere kan være større. Dette er noe å tenke på når man vurderer å begrense rådyrbestanden for å redusere antall flått, sier forskeren.

Verst i juli og august Kjelland og forskerkollegene fant også at andel flått med borreliasmitte synes å variere med tida på året.

- På tre av fire steder (Mandal, Søgne og Tromøy) var forekomsten av flått med borreliasmitte størst i juli og august. Dette kan ha sammenheng med at det er flere aktive flått på denne tida, men vi vet ikke sikkert, sier hun.

På det fjerde stedet, Farsund, var andelen smittebærende flått høyest i april.

I tillegg til borrelia, har også det flåttbårne viruset TBE etablert seg i Norge. Den alvorlige sykdommen viruset kan gi, kan ikke behandles, men det finnes en effektiv vaksine. Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinen til enkelte grupper.

Er flått farlig?

•Flått kan spre flere bakterie - og virussykdommer.
•Sykdommen som overføres hyppigst med flåttbitt i Norge er borreliose. Det finnes ingen vaksine.
•Sykdommen behandles med antibiotika. I sjeldne tilfeller kan nervesystemet, enkelte ledd eller hjertet angripes.
•Vaksine finnes mot den langt sjeldnere
virussykdommen skogflåttencefalitt (TBE) som opptrer langs kysten sør i landet.

Når må du oppsøke lege?
•Ved borreliasmitte får man vanligvis et utslett som sprer seg ringformet utover i huden. Dette kan oppstå i løpet av 3 til 30 dager etter at man er blitt bitt. Ved
symptomer er det viktig at du tar kontakt med lege.
•Kontakt også lege hvis du i tiden etter flåttbittet føler
deg slapp, har hodepine eller muskelsmerter.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

- TBE er veldig sjeldent, men oppholder man seg i utsatt områder så kan det være en idé å vaksinere seg, sier Arnulf Solen til Dagbladet.

Slik beskytter du deg mot flått

• Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene.
• Det anbefales å gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt.
• Bruk av insektmidler med dietyltoluamid på hud og klær reduserer antall flått som fester seg.
• Etter ferdsel i områder med mye flått, bør man inspisere huden, spesielt hos barn.
• Man bør også lete etter flått på tøyet, også på vrangen.
• Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg.
• Flått fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Ta tak i flåtten helt ned ved huden og dra den rett ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden.
• Smøring med fett eller bruk av eter anbefales ikke.
• Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt på om lag 95 prosent etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser).
• Også hunder og katter kan bli syke etter flåttbitt. Man fjerner flåtten fra dyret på samme måte som hos mennesker.

Kilde: Folkehelseinstituttet





Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer