Slår alarm om Oslo-skolen

Antall elever som er under kritisk grense i lesing, skriving og regning øker fra første til tredje klasse i Oslo-skolen. Høyre mener utviklingen er urovekkende og blir skremt av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

ADVARER: Flere er under kritisk grense i lesing, skriving og regning i tredjeklasse enn når de begynner på skolen - innen samme kull. Nå slår Mathilde Tybring-Gjedde og Øystein Sundelin i Høyre alarm. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ADVARER: Flere er under kritisk grense i lesing, skriving og regning i tredjeklasse enn når de begynner på skolen - innen samme kull. Nå slår Mathilde Tybring-Gjedde og Øystein Sundelin i Høyre alarm. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Én av fem tredjeklassinger i Oslo-skolen er nå under kritisk grense i lesing. Risikoen for at de opplever manglende mestring og slutter å rekke opp hånda i klasserommet er veldig stor. Dette er tall som bør være interessante for Inga Marte Thorkildsen. Hun har en plikt til å følge opp og gi intensivopplæring til disse elevene, sier skolepolitisk talsperson Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre.

Høyres skoletopp møter Dagbladet sammen med Høyres Oslo-topp Øystein Sundelin på Tøyen skole. Kartleggingsprøvene for Oslo-skolen viser ifølge Høyre-toppene at det går feil vei - og de peker på skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og det rødgrønne byrådet.

Økning blant de svakeste

Antall som er under kritisk grense - på det laveste nivået - øker fra første til tredje klasse innenfor samme kull, viser tall Høyre har hentet ut.

  • Av Oslos førsteklassinger i 2016/2017 var 14.4 prosent av elevene under kritisk grense i lesing. I tredje klasse var 15,5 prosent av de samme elevene under kritisk grense.
  • Av førsteklassinger i 2017/2018 var 15,4 prosent under kritisk grense i lesing. I tredje klasse hadde det økt til 18,8 prosent.
  • Av førsteklassinger som startet på skolen i 2017/2018 var 18,6 prosent under kritisk grense i regning. I tredje klasse i år var 19,7 prosent av de samme elevene under kritisk grense.

- Thorkildsens ideologi er at kunnskap ikke er det viktigste i skolen. For Høyre er lesing, skriving og regning det aller viktigste. Du må ha det på plass, skal du komme deg noe sted videre, sier Øystein Sundelin.

Høyre stilte Thorkildsen spørsmål om hvordan hun skal følge opp økningen i antall elever under kritisk grense. I sitt svar viste byråden til at ifølge Utdanningsdirektoratet er «formålet med kartleggingsprøver å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå gjennom tidlig innsats».

- Ut fra disse retningslinjene er det ikke naturlig for meg å vurdere resultatene fra kartleggingsprøvene, da resultatene ikke er egnet til å vurderes ut over den pedagogiske bruken i klasserommet, skrev Thorkildsen i sitt svar.

Høyre advarer mot frafall

Det holder rett og slett ikke for Høyre.

- Thorkildsen må ta innover seg trenden kartleggingsprøvene viser. Trenden var positiv da Høyre styrte, hvis Inga Marte ikke lenger er interessert i denne kunnskapen, tror jeg hun gjør det vanskeligere for lærerne, rektorene, Utdanningsetaten og seg selv å styre Oslo-skolen, sier Sundelin, og blir fulgt opp av Tybring-Gjedde.

- Grunnleggende ferdigheter må komme fra første dag på skolen. Det er en direkte sammenheng mellom manglende ferdigheter og frafall seinere. Er du på laveste nivå på nasjonale prøver i femte og åttende klasse, er risikoen mye større for å falle fra på videregående. Det går ikke an å snakke seg bort fra det, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

SV: - Vi satser

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen avviser at det ikke satses på å løfte de svakeste elevene i Oslo-skolen.

- Hver eneste elev som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøvene skal ha oppfølging og hjelp helt til de har knekt kodene, enten det gjelder lesing, regning eller skriving, skriver Thorkildsen i en e-post.

- Dette har vært et satsingsområde fra byrådet hele veien, bl.a. har vi bevilget 130 millioner til 200 ekstra lærere, med vekt på skoler i levekårsutsatte områder. Vi satser også tungt på kursing av lærere, som nå er langt bedre på begynneropplæring enn de har vært noen gang før. Like fullt er det mange elever som strever. Vi er derfor opptatt av å komme enda tidligere inn med innsatsene våre, og at vi skal se elevenes helhetlige livssituasjon i sammenheng, fortsetter skolebyråden.

Advarer mot misbruk

Thorkildsen trekker fram at det er en klar overvekt av elever som strever fra områder med dårlige levekår, fattigdom og arbeidsledighet.

- De fortjener enda bedre hjelp og støtte, og det krever mer av oss. Hele kommunen må derfor trekke i lag, og regjeringen må bidra. Økt ulikhet og fattigdom virker også inn på skolene, og skaper stress hos elevene som gjør det vanskeligere å lære.

SV-profilen advarer også mot å trekke for bastante konklusjoner basert på kartleggingsprøvene. De er ikke egnet til å si noe om kvaliteten på selve undervisningen eller skolen, advarer hun.

- Det er viktig å behandle disse resultatene med varsomhet. Fagmyndighetene er tydelige på at resultater fra kartleggingsprøvene ikke sier noe om kvaliteten på en skole, og oppfordrer til at de ikke brukes til å rangere skoler. Vi politikere må ligge unna fristelsen til å bruke kartleggingsprøvene til å skåre billige politiske poenger, skriver Thorkildsen.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer