Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slår alarm om radioaktive nivåer

Forskere ved universitetet i Columbia har funnet faretruende høye nivåer av radioaktiv stråling på Stillehavsøyene, 60 år etter atomprøvesprengningene.

MARSHALL-ØYENE: Forskere fra Columbia har målt radioaktivitet på Marshall-øyene. Her fra Kuwajelein. Foto: Andre Seale / NTB Scanpix
MARSHALL-ØYENE: Forskere fra Columbia har målt radioaktivitet på Marshall-øyene. Her fra Kuwajelein. Foto: Andre Seale / NTB Scanpix Vis mer

I løpet av en tolvårsperiode fra 1946 til 1958 foretok USA en rekke kjernefysiske prøvesprengninger på idylliske atoller og småøyer i Stillehavet. Hardest gikk det ut over Bikiniatollen og Enewetakatollen på Marshalløyene.

Amerikanske myndigheter flyttet hele lokalbefolkninga på flere av atollene, men utsatte andre for stråling fra det radioaktive avfallet som ble liggende igjen.

Ifølge CNN hadde øygruppa litt over 75 000 innbyggere i 2018, og 664 mennesker har returnert til Enewetakatollen.

Nå, 60 år etter prøvesprengningene, viser en studie gjennomført av forskere ved Columbia-universitetet New York at strålingen fortsatt er alarmerende høy flere steder. Stikkprøver av jordsmonnet viste at nivåene på flere øyer er mellom 15 og tusen ganger høyere enn prøver tatt nær Tsjernobyl og Fukushima.

Forskerne er bekymret for innbyggernes sikkerhet flere steder, og rapporten har gjenreist debatten om de amerikanske myndighetenes forsikringer om at risikoen for radioaktiv stråling er lav, skriver LA Times.

- Vi er bekymret

De alarmerende nivåene ble funnet på fire atoller - Bikini, Enjebi, Runit og Naen. Først- og sistnevnte er en del av Rongelap, der en japansk forsker har hevdet at strålinga er så lav at det er trygt å flytte tilbake.

Alle fire øyene er nå ubebodd, men det er bare på de tre førstnevnte at det ble gjennomført atomprøvesprengninger. På Naen, som ligger milevis unna, stilles det nå spørsmål om hvorvidt amerikanske myndigheter har dumpet radioaktivt avfall uten å rapportere om det, etter funn av høye plutoniumnivåer.

RONGELAP: Forskerne fraråder at Rongelap åpnes for tilbakeflytting. Foto: AFP / NTB Scanpix
RONGELAP: Forskerne fraråder at Rongelap åpnes for tilbakeflytting. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Forskerne sier at de ikke kan fastslå dette, men fraråder at Rongelap åpnes for tilbakeflytting inntil dette blir adressert.

- Vi er bekymret for hva vi blir utsatt for og i hvilke nivåer, sier borgermester på Rongelap, James Matayoshi til LA Times.

Han liker ikke tanken på at folk spiser mat dyrket på Naen eller øyene rundt, fordi de ikke vet hvilken risiko de står overfor.

En studie av matkildene gjennomført av samme team viste at frukt på Bikini, Naen og Rongelap overgikk grenser satt av land som Russland, Ukraina og Japan, og på de to første øyene var nivåene også noe høyere enn de litt løsere grensene i USA.

Ifølge LA Times viser forskningen at det er gjennom maten at lokalbefolkningen på øyene blir utsatt for stråling - selv når bakgrunnstrålingen er forholdsvis lav.

Forskerne konkluderer riktignok med at flere av de tidligere utsatte stedene anses som trygge å returnere til, etter å ha inkludert funn fra en studie publisert i 2016. Forutsetningen er at befolkningen ikke baserer seg på lokalgrodd mat.

Massiv prøvesprengning

I mars 1946 ble innbyggerne i Bikini sendt til en atoll langt øst, under forberedelsene til prøvesprengningene. De forlot øya i god tro om at de skulle få returnere i løpet av kort tid.

I de kommende åra levde de under krevende forhold, og ble flyttet rund fra atoll til atoll, mens hjemstedet deres var i ferd med å bli fullstendig jevnet med jorda.

Tidlig om morgenen 1. mars 1954 kom nådestøtet. «Castle Bravo», en bombe tusen ganger kraftigere enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig, ble detonert over Bikiniatollen.

Det regnet små askeflak fra eksplosjonen også på Rongelap, som ligger et godt stykke unna. Flakene liknet snø og noen smakte på dem. De visste ikke at de ble utsatt for kraftig stråling, som medførte kraftige brannskader på huden, hårtap, oppkast, og etter hvert - kreft.

Lokalbefolkninga på Rongelap ble evakuert noen dager seinere.

Tidlig på 70-tallet fikk deler av lokalbefolkninga fra Bikiniatollen flytte tilbake, før amerikanske myndigheter gjorde helomvending etter funn av radioaktiv stråling. I dag er de få gjenlevende og deres etterkommere fortsatt spredt utover Marshalløyene.

UNIKT OPPTAK: Atombomba Annie eksploderer åtte sekunder ut i dette klippet. 32 sekunder seinere kommer den uredigerte lyden av prøvespregningen. Vis mer

- For mange av dem er atollen en myte. De kjenner til historien og hva som skjedde der, men de har mistet kontakten til stedet. Det er litt trist egentlig, har Jack Niedenthal, generalsekretær for Røde Kors på Marshalløyene, tidligere sagt til Dagbladet.

På 90-tallet ble imidlertid atollen åpnet for turisme, og trekker nå til seg dykkere fra hele verden. Noen få mennesker bor ifølge studien på øya, der jobber med vedlikehold på vegne av lokale og amerikanske myndigheter.

KRIGSMINNER: Bikiniatollene er et eldorado for dykkere. På havbunnen finnes en rekke minner fra krigen og den militære aktiviten åra etter. Foto: NTB Scanpix
KRIGSMINNER: Bikiniatollene er et eldorado for dykkere. På havbunnen finnes en rekke minner fra krigen og den militære aktiviten åra etter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Grava slår sprekker

Med denne bakgrunnen har lokalbefolkninga på Marshalløyene hatt liten tiltro til amerikanernes forsikringer om at det er trygt å bo på flere av øyene, ifølge LA Times.

Enewetakatollen har nå, i Marshalløy-perspektiv, en solid befolkning på over 600 innbyggere. De begynte å flytte tilbake etter en massiv opprydning på 80-tallet.

SPREKKER: Radioaktivt avfall etter atomprøvesprengningene i Stillehavet på 40- og 50-tallet er lagret her på Runit Island. Nå er konstruksjonen i ferd med å slå sprekker. Foto: Giff Johnson / AFP / NTB Scanpix
SPREKKER: Radioaktivt avfall etter atomprøvesprengningene i Stillehavet på 40- og 50-tallet er lagret her på Runit Island. Nå er konstruksjonen i ferd med å slå sprekker. Foto: Giff Johnson / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Ifølge myndighetene på Marshalløyene skal de ha samlet hele 73 000 kubikkmeter med radioaktiv overflatejord og vegetasjon, som så ble dumpet og forseglet med betong i et bombekrater på Runit Island i Enewetakatollen.

I 40 år har denne «grava», som det ifølge The Guardian blir kalt av lokalbefolkninga, hindret at det radioaktive avfallet forsvinner ut i Stillehavet, men lokale myndigheter slo i mai alarm om betongkistas forfatning.

- Konsekvensene og senvirkningene av disse prøvesprengningene har vært dramatiske, både med tanke på helsa til lokalbefolkninga og forurensing av vann i området, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres, da han besøkte Fiji i mai.

Skepsis

Flere forskere har uttrykt skepsis rundt funnene, og hevdet at Columbia-teamets metode og utstyr kan ha overestimert strålingsnivåene. Teamet selv har slått tilbake mot kritikken.

- Konsekvente overestimater hadde ikke resultert i de mønstrene vi ser, sier Ivana Nikolic Hughes, medforfatter av studien og kjemiprofessor ved Columbia til LA Times.

I studien påpeker hun og medforfatterne en stor forskjell mellom Marshalløyene og andre høyprofilerte områder med tilsvarende problemer.

I Tsjernobyl og Fukushima jobber myndighetene aktivt med å unngå at folk bosetter seg i nærheten av atomreaktorene, mens Bikini og Naen er lett tilgjengelig for innbyggerne.

- Befolkningen fortjener en uavhengig undersøkelse fra eksperter, fra å samle rådata fra hele området til analyser og en endelig konklusjon, sier Hughes, og legger til at også deres studie vil virke suspekt i lokalbefolkningas øyne.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media