VARSLER: Rolf Fredrik Fredriksen var frem til september 2017 ansatt som seniorrådgiver ved kvalitetsavdelingen i Bufetat, region vest. Nå slår han alarm om forhold de avdekket på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen i 2016. Foto: Carina Johansen
VARSLER: Rolf Fredrik Fredriksen var frem til september 2017 ansatt som seniorrådgiver ved kvalitetsavdelingen i Bufetat, region vest. Nå slår han alarm om forhold de avdekket på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen i 2016. Foto: Carina JohansenVis mer

Varsler sendte brev til barneministeren i juni

Slår alarm om sine egne

I 2016 ble regionledelsen i Bufetat informert om grove avvik ved Vestlundveien ungdomssenter, uten å ta affære. Det hevder tidligere spesialrådgiver på regionkontoret i Bergen, Rolf Fredrik Fredriksen.

«Hei, mitt navn er Rolf Fredrik Fredriksen og var ansatt ved regionkontoret, Bufetat region vest fra det ble etablert i 2004 og til jeg gikk av med pensjon i september 2017.»

Slik starter et varsel barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) mottok om Vestlundveien ungdomssenter i Bergen i slutten av juni i år.

Fredriksen skriver til statsråden at han de siste åra har vært seniorrådgiver ved kvalitetsavdelingen i Bufetat, region vest, med ansvar for godkjenning og kvalitetsgjennomgang av alle statlige og private barnevernsinstitusjoner i regionen.

- Det er ikke ofte vi tilkaller regionledelsen etter en kvalitetsgjennomgang på en institusjon, men vårt besøk i Vestlundveien høsten 2016 er et av de mest graverende jeg har hatt, sier Rolf Fredrik Fredriksen til Dagbladet.

- Graverende

I varselet får Helleland vite at Fredriksen og en kollega i kvalitetsteamet «avdekket alvorlige hendelser og praksis ved institusjonen».

«Gjennomgangen med Vestlundveien i 2016 var noe av de mest graverende avvikene jeg har vært med på i min karriere, men det ble ikke tatt tak i fra regionledelsen», heter det i varselet.

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) opplyser Dagbladet om at varselet er sendt over til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

«Bufdir håndterer varslet i henhold til de varslingsrutinene etaten har, og vil sørge for at varselet får den plass det skal ha i det videre oppfølgingsarbeidet», skriver BLDs informasjonsavdeling.

- Vi ble gjort kjent med varselet kort tid etter at det ble mottatt av Bufdir. Det er nå til behandling i Bufdir, og region vest avventer deres behandling av saken, sier regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat, region vest.

Varsleren sier kvalitetsteamet i region vest etter gjennomgangen av institusjonen i 2016 hadde to møter med regionledelsen og ledelsen på Vestlundveien ungdomssenter.

Avviser

- Fagdirektør Hilde Baardsen i Bufetat, region vest, enhetsleder for Vestlundveien Hilde Kristin Morken og avdelingsleder Birthe Augestad Nilsen deltok. Jeg opplevde at både regionledelsen og institusjonens leder bagatelliserte situasjonen, og tok i forsvar forhold som jeg mente ikke holdt faglig god nok kvalitet, sier Fredriksen.

Søvik avviser at regionledelsen ikke tok tak i problemene kvalitetsteamet påpekte.

- Det stemmer ikke at dette ikke ble tatt tak i eller at det ble bagatellisert. Etter kvalitetsteamets gjennomgang var det et møte mellom Kvalitetsteamet og regionledelsen. Rapporten, som er datert 3. februar 2017, er mer nyansert enn det vår tidligere ansatte gir uttrykk for, sier regiondirektøren og understreker:

- Det er ikke riktig at regionledelsen ikke fulgte opp enkelthendelser og praksis ved Vestlundveien som ble tatt opp på møtet. Dette kan også lederen til vår tidligere ansatte bekrefte, sier Søvik.

Lørdag 14. april skrev Dagbladet om 15 år gamle Hanne og «Marie» som ruset seg tungt mens de bodde på Vestlundveien ungdomssenter i 2015. I fjor høst døde begge, 18 og 17 år gamle.

Avsløringer

Fram mot sommeren hadde Dagbladet en rekke avsløringer om forholdene i Vestlundveien.

28. september 2014 hadde beboere narkofest i loftsstua sammen med ungdom fra nabolaget. Det endte i vold og politiaksjon.

«Max» brukte anabole steroider mens han bodde i Vestlundveien i 2017. En miljøterapeut som jobbet der blir straffeforfulgt for oppbevaring av dopingmidler.

Barnevernsinstitusjonen har leid inn mange luksusbiler til en beboer, som i 2017 satt bak rattet i en Porsche og ble stanset i fartskontroll - 15 år gammel.

- Hadde regionledelsen gjort noe i 2016, gått inn og virkelig tatt tak i det som vi avdekket, hadde det ikke vært behov for alle disse artiklene i Dagbladet. Det synes jeg er trist, sier varsleren.

Fredriksen forteller at de påpekte forhold i 2016 som han finner igjen i mange av Dagbladets avsløringer.

- De fantes ikke egnete grenser for den målgruppa som bodde i Vestlundveien. Institusjonen hadde en teori om at de skulle stå i smerteuttrykkene til ungdommene som bodde der. Det er ikke en metode. Du må både stå i smerteuttrykket og sette grenser for ungdommen. Når institusjonsledelsen ikke vil reflektere over dette, går alarmen hos meg.

Fredriksen har et eksempel på dette, en hendelse ved institusjonen, som også ble diskutert i møte med regionledelsen og institusjonsledelsen etter kvalitetsgjennomgangen.

Han forteller at en ungdom med selvmordstanker klarte å overtale en ufaglært ansatt til å bli med og oppsøke det Fredriksen anså å være en svært farlig situasjon.

- Heldigvis gikk det bra, men i min bok var dette langt fra faglig forsvarlig. Jeg opplevde at denne hendelsen ble applaudert av både enhetsleder og fagdirektør. I deres øyne var dette å stå i smerteuttrykket til ungdommen, sier varsleren.

- Vi er uenig i denne fremstillingen. Regionledelsen hadde møter med institusjonsledelsen om hendelsen. BUP var også med i en gjennomgang av hendelsen, og ga gode tilbakemeldinger på håndteringen. Dette vil bli behandlet som en del av varslingen. Derfor kan vi ikke si mer nå, sier regiondirektør Søvik.

Fredriksen understreker at unødvendig bruk av tvang også er et onde.

NARKOTIKA: Tidligere ansatte har tatt bilder av hvordan det så ut på rommene til Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat
NARKOTIKA: Tidligere ansatte har tatt bilder av hvordan det så ut på rommene til Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat Vis mer

- Bruker en institusjon for mye tvang, må man inn å se nærmere på det. Slik er det også hvis en institusjon bruker for lite tvang, sier Fredriksen og viser til Dagbladets sak før sommeren om at Vestlundveien brukte desidert minst tvang av alle adferdsinstitusjoner for høyrisikoungdom. I 2017 hadde Vestlundveien ingen tvangsprotokoller.

- I vanskelige situasjoner skal man begrunne faglig hvorfor man ikke bruker tvang. Det er et ekstremt stort ansvar å ta vare på utsatt ungdom.

Rapport

Fredriksen var heller ikke imponert over strukturen for møtet da kvalitetsteamet besøkte Vestlundveien i 2016.

- Vi opplevde at ansatte forsvant under møtet fordi de ikke likte spørsmålene vi stilte. Vi opplevde også at ledelsen ble borte i perioder.

I Bufetats rapport fra kvalitetsoppfølgingen i Vestlundveien i 2016, undertegnet av regiondirektør Øistein Søvik og seksjonssjef Vibeke Heitmann, framgår det at det måtte arrangeres to møter fordi det første ikke ga «tilstrekkelig grunnlag for å fullføre den årlege kvalitetsoppfølginga».

Kvalitetsgjennomgangen avdekket en rekke problemområder i Vestlundveien i 2016:

  • Institusjonen beskrev situasjoner der personalet måtte håndtere smerteuttrykk som innebar høy risiko for alvorlige hendelser og til tider fare for liv og helse.
  • På tidspunktet for besøket gikk ingen av beboerne på skole.
  • Våren 2016 ble kvalitetsteamet gjort kjent med at samtlige fast ansatte miljøterapeuter og miljøarbeidere var sykmeldte. Sykmeldingene var delvis jobbrelaterte.
  • Det ble vurdert som bekymringsfullt at institusjonen hadde lav andel faglærte, høy andel vikarer og ustabil bemanningssituasjon over tid.

- Dette var en alvorlig rapport, men det er mye som må leses mellom linjene. Den er skrevet slik at den skal være «spiselig» for alle, hevder Fredriksen.

- Lyktes ikke

Regiondirektør Øistein Søvik forteller at det ble gjennomført flere samarbeidsmøter med regionledelse og institusjonsledelsen, der det også ble jobbet med forbedringsområder. I møtene var det blant annet fokus på barnas situasjon og behov, behandlingsmetodikk og tilnærming, personalsituasjonen, kompetanse for å sikre ivaretagelse av forsvarlig drift, samt andre tiltak som var nødvendig å sette inn.

- Det var i tillegg dialog mellom kvalitetsteamet og ledelsen på institusjonen utover møtene. Jeg ble løpende informert om situasjonen. Det var i møtene også drøftet dilemma i arbeidet med medvirkning og utøvelse av tvang. Det ble også drøftet og gjennomgått konkrete situasjoner med høy risiko og redegjort for alvorlige situasjoner med risiko, sier Søvik.

Flere tiltak hadde som formål å bøte på stort sykefravær og høy bruk av midlertidig ansatte uten fagutdanning, opplyser Søvik.

Vestlundveien lyste ut tre faste stillinger som miljøterapeut, institusjonen rekrutterte flere fagutdannede vikarer, og med bistand fra regionkontoret var det dialog med sykemeldte.

- Beklageligvis lyktes vi ikke godt nok med tiltakene, verken når det gjelder stabilisering av personalsituasjonen eller i å skape et godt, felles faglig grunnlag for arbeidet på institusjonen, sier Søvik.

- Ført bak lyset

Fredriksen forteller at han valgte å varsle barneministeren etter at Helleland i Dagbladet 28. juni uttrykte bekymring fordi verken Bufetat, region vest, Bufdir eller Fylkesmannen i Hordaland hadde fanget opp de alvorlige forholdene ved Vestlundveien ungdomssenter.

- Regionledelsen har satt ministeren i en veldig vanskelig situasjon. De burde ha sagt at de fikk klare signaler om disse forholdene fra oss i 2016. Vi avdekket dette, og hadde møter med regionledelsen. De har påstått at vi ikke har visst noen ting. Da må jeg reagere. Dette handler om ungdom, og de tar det ikke på alvor, sier Fredriksen og fortsetter:

- Regionledelsen har lagt skylda på oss og ført både departementet og Bufdir bak lyset. Miljøarbeiderne i Vestlundveien er også blitt satt i ei knipe, fordi de har fått beskjed om hvordan de skal jobbe. Verken de eller vi i kvalitetsteamet har skylda. Dette er et ledelsesansvar.

Søvik avviser at region vest har ført Bufdir bak lyset.

- Vi har vært klare på at det er et lederansvar å drive forsvarlige institusjoner og ha god nok kontroll med det faglige arbeidet. Vi har ikke skyldt på verken vår tidligere ansatt eller andre enkeltansatte, sier regiondirektøren.

Flere varsler

Varselet fra den tidligere seniorrådgiveren i Bufetat, region vest er langt fra det eneste regionledelsen har mottatt om Vestlundveien ungdomssenter.

22. mai skrev Dagbladet om et anonymt varsel Arbeidstilsynet i Bergen, Fylkesmannen i Hordaland og Bufetat, region vest mottok fra ei gruppe ansatte i Vestlundveien i april 2016.

I dette varselet ble det slått alarm om grove lovbrudd og «totalitær lederstil».

- Vi tok varselet alvorlig, og vi har håndtert det grundig. I løpet av 2016 gjennomførte vi en rekke tiltak for å få orden på administrative forhold og gi støtte til ledelsen, uttalte regiondirektør Øistein Søvik til Dagbladet.

I tillegg til dette varselet, mottok Fylkesmannen i Hordaland nok et varsel om kritikkverdige forhold i Vestlundveien fra en ansatt i 2016.

I slutten av april i år mottok Bufdir-direktør Mari Trommald et varsel om Vestlundveien, som også Dagbladet mottok i kopi.

- Det anonyme varselet om avvik er sett og vurdert av Bufdirs direktør og ledelse. Da varselet kom 24. april føyet det seg inn i det bildet som i denne perioden ble dannet av situasjonen vedrørende Vestlundveien. Bufdirs direktør besluttet 28. april å nedsette ei ekstern gruppe til å undersøke forholdene ved Vestlundveien, sier divisjonsdirektør for organisasjon i Bufdir, Jan Kato Fremstad.

I slutten av juni kom ekspertgruppas knusende rapport om Vestlundveien som førte til at den statlige barnevernsinstitusjonen ble permanent nedlagt.

- Mer opptatt av å jakte på varsleren enn innholdet i varslene

Advokat Birthe Eriksen avla i 2016 doktorgrad om arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Hun har siden jobbet med flere saker innen feltet, og satt i regjeringens varslingsutvalg som har gjennomgått arbeidsmiljølovens regulering av varslervernet.

Eriksen har lest Dagbladets reportasjer om ungdommene som har bodd i Vestlundveien.

«Noen få tidligere ansatte på Vestlundveien har fortalt anonymt til Dagbladet om ungdommene og deres opphold på Vestlundveien», skrev regiondirektør Øistein Søvik i vår i en e-post til ansatte i Bufetat, region vest.

VARSLINGSEKSPERT: Advokat Birthe Eriksen.
Foto: Leif Stang
VARSLINGSEKSPERT: Advokat Birthe Eriksen. Foto: Leif Stang Vis mer

Dagbladet har fått tilgang på denne e-posten i en anonym forsendelse fra ansatte i regionen.

Videre skrev Søvik:

«En eller flere av de anonyme tidligere ansatte tok også bilder av ungdommenes rom inne på institusjonen. Dette er bilder de har gitt til Dagbladet. Å ta bilder av ungdommers rom med private telefoner er svært alvorlig brudd med den tillit ungdommer og arbeidsgiver må ha til sine ansatte.»

- Når de ansvarlige er mer opptatt av å jakte på varsleren enn innholdet i varslene, kan det være et symptom på en umodenhet i systemet som skal fungere som varslingsmottak. Alle de som har mottatt varslene er relevante varslingsmottakere, men det ser ikke ut til at de har hatt klare regler om hvordan ansvaret skal fordeles, sier Eriksen.

- Dette stemmer ikke. Vi kjenner ikke til hva Eriksen har fått vite om vår håndtering av dette varselet, som hun baserer sine utsagn på. Vi har tvert imot tatt de anonyme varslene svært alvorlig, og har behandlet de grundig i blant annet regional varslingsenhet gjennom tre møter, med en rekke oppfølgende tiltak. Vi mener at varslingen ble godt håndtert i 2016 etter de retningslinjene som vi skal forholde oss til, sier regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat, region vest.

Anonyme varsler

Ved to tilfeller sendte Fylkesmannen i Hordaland varsler om Vestlundveien videre til Bufetat vest, eieren av institusjonen, for oppfølging.

- Skal Bufetat behandle et varsel om forhold i en institusjon de selv eier? spør Eriksen.

- Behandlingen av varslene i denne saken fremstår for meg som symptomatisk for en umodenhet i systemet som vi også har sett i andre saker.

Fylkesmannen i Hordaland ønsker ikke å kommentere saken.

Forskning viser at varslingsmottakere er generelt mindre tilbøyelige til å ta anonyme varsler på alvor.

- Ofte krever nettopp anonyme varsler særskilt oppmerksomhet. Når en varsler velger å være anonym, er det som regel fordi varsleren opplever ikke å ha noe valg, sier Eriksen og legger til:

- Risikoen for represalier oppfattes da ofte som betydelig. Vi vet at det er høy terskel for å varsle, særlig eksternt. Når en varsler går til offentligheten, for eksempel media, skjer det som oftest fordi de ikke føler seg hørt verken internt, hos nærmeste overordnede eller hos myndighetene.