UBÅTER I NORD: Norske Orion-fly klarer ikke å overvåke russiske atomubåter så godt som forventet, ifølge forsvarskilder. Her er atomubåten Yuri Dolgoruky i aksjon utenfor byen Arkhangelsk i nordvest-Russland. Foto: AFP  / ALEXANDER ZEMLIANICHENKO / NTB scanpix
UBÅTER I NORD: Norske Orion-fly klarer ikke å overvåke russiske atomubåter så godt som forventet, ifølge forsvarskilder. Her er atomubåten Yuri Dolgoruky i aksjon utenfor byen Arkhangelsk i nordvest-Russland. Foto: AFP / ALEXANDER ZEMLIANICHENKO / NTB scanpixVis mer

Slår alarm om ubåt- overvåking i nord

Russiske atomubåter kan bevege seg usett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ledelsen i E-tjenesten orienterte i fjor vinter Forsvarsdepartementet om den dramatiske situasjonen.

Det forteller uavhengige forsvarskilder til Dagbladet.

Sonarbøyer Viktige etterretningsoppdrag, som Norge gjør blant annet på forespørsel fra den amerikanske marinens Office of Naval Intelligence (ONI), er ikke blitt utført som en konsekvens av budsjettkutt og redusert antall flytimer for den norske flåten på seks P-3 Orion-fly.

Flyene driftes av 133 Luftving på Andøya flystasjon i Nordland.

For å avverge at russiske strategiske atomubåter kan snike seg ubemerket ut i Barentshavet, har USA finansiert flere lyttekabler i havet utenfor Nord-Norge. Etterretningskilder forteller til Dagbladet at det likevel har vært flere hendelser med russiske ubåter som har sneket seg tett inntil den amerikanske østkysten, uten å bli oppdaget.

For å levere pålitelige etterretningsrapporter, er E-tjenesten helt avhengig av å kunne supplere med avlesninger, såkalt «cuing», fra sonarbøyer som slippes ut fra de norske overvåkingsflyene. Orion-flyene bruker også magnetometer, såkalt Magnetic Anomaly Detector (MAD) i jakten på ubåter.

14 prosent Å slippe ut sonarbøyer må skje raskt, før ubåtene smetter ut i Atlanterhavet. Men i dag flyr Orion-flyene som regel bare annenhver dag. Det er for sjelden, ifølge Dagbladets kilder.

Bare i fjor ble det kuttet 300 av et totalbudsjett på 2100 flytimer. En reduksjon på 14 prosent. I år kan det komme nye kutt.
På slutten av året stod de norske overvåkingsflyene stort sett på bakken sammenhengende i nesten seks uker.

I et brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide 2. desember, slo de tillitsvalgte ved 133 Luftving på Andøya flystasjon fast at luftvingen lå med brukket rygg.

- Kan kutte utstyr Militæranalytiker ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Harald Håvoll, bekrefter enkeltdetaljer i den forsvarsinterne drakampen om luftvingens framtid.

HEMMELIG KRITIKK: Framtiden til de norske maritime overvåkingsflyene P-3 Orion blir nå utredet i hurtigtogstempo, etter at E-tjenesten har slått fast at dagens løsning fungerer altfor dårlig. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER
HEMMELIG KRITIKK: Framtiden til de norske maritime overvåkingsflyene P-3 Orion blir nå utredet i hurtigtogstempo, etter at E-tjenesten har slått fast at dagens løsning fungerer altfor dårlig. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARETS MEDIESENTER Vis mer

- Jeg er kjent med at E-tjenesten har vurdert å droppe betydelige investeringer i utstyr i Orion-maskinene, fordi de ikke får tilgang til nok flytid, sier Håvoll til Dagbladet. Han er selv tidligere Orion-operatør.

E-tjenesten betaler vanligvis for den delen av utstyret i Orion-maskinene som brukes til å innhente etterretningsdata som tjenesten er interessert.

NUPI-forsker og tidligere ansatt i Etterretningstjenesten, Vegard Valther Hansen, slår fast at Orion-flyene spiller en helt avgjørende rolle for at E-tjenesten skal være i stand til å gjøre jobben sin.

- Maritim overvåking av nordområdene er en av de aller viktigste oppgavene som USA og NATO forventer at Norge skal levere og være gode på. Dette gjelder spesielt å følge med på den russiske Nordflåten, sier Valther Hansen.

Intern briefing Det slo ned som en bombe i Orion-miljøet på Andøya flystasjon da sjefen for 133 Luftving, oberst Gerhard Larsen, på en intern brief tidlig i januar i år orienterte om at «E-tjenesten vurderer andre løsninger». Larsen vil ikke kommentere hverken dette eller andre spørsmål om saken når Dagbladet tar kontakt.

Fra andre kilder har Dagbladet fått opplyst at Etterretningstjenesten har påpekt mangelen på maritim overvåkingskapasitet i lang tid. Men situasjonen ble satt på spissen i fjor vinter.

E-tjenestens rasling med sablene, sammen med de tillitsvalgtes opprør i desember, har imidlertid fått konsekvenser. Arbeidet til en intern arbeidsgruppe i Forsvaret, ledet av Forsvarssjefens strategiske planstab, har de siste par månedene skutt alvorlig fart. Norske byråkrater har vært i USA i flere omganger for å se på mulige løsninger. Skissen til løsning skal etter planen være klar til påske.

Dagbladet har vært i kontakt med Etterretningstjenesten for å få en kommentar til saken. Etterretningstjenesten har ikke besvart Dagbladets henvendelse om å få en kommentar direkte fra etteretningssjef Kjell Grandhagen.

Blir vurdert - Oberst Dag Rist Aamoth i Forsvarsstaben bekrefter imidlertid at den norske maritime overvåkingskapasiteten i nord blir vurdert.

FORSVARSMINISTER: Ine Marie Eriksen Søreide (H). Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
FORSVARSMINISTER: Ine Marie Eriksen Søreide (H). Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Forsvarssjefens strategiske planstab i FD utreder på oppdrag både kortsiktige og langsiktige løsninger innenfor kapasiteten maritim overvåkning. På kort sikt ser man på løsninger for å bedre dagens situasjon. På lang sikt må Forsvaret allerede nå se på ulike fremtidige alternativer for å erstatte P-3 Orion, skriver Aamoth i en e-post og legger til:

- I disse to prosessene støtter planstaben seg på ulike fagavdelinger i Forsvaret, og har dialog med både leverandører og allierte.

Aamoth presiserer at han også uttaler seg på vegne av E-tjenesten.