Slår alarm om yrkesfag

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er svært bekymret for tilstandene i videregående skole. 44 prosent av elevene i de yrkesfaglige studieretningene slutter på skolen før eksamen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Dette er alarmerende tall. Det at nesten annenhver yrkesfaglige student slutter i løpet av utdanningen, er meget bekymringsfullt, sier Djupedal til Dagbladet.

-  Vi er nødt til å finne årsaken til hvorfor det er slik, og vi må finne de grep som skal til for å lose ungdommer gjennom videregående utdanning, sier kunnskapsministeren. Han har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Før sommerferien skal utvalget legge fram sine konklusjoner. Og til høsten legger statsråden fram en ny stortingsmelding som skal stake ut kursen videre.

Bedre på allmennfag

Det er svært stor forskjell på elever i allmennfaglig studieretning og elever i yrkesfaglige studieretninger.

På allmennfag gjennomfører hele 85 prosent av ungdommene utdanningen på normert tid.

-  At 15 prosent faller ut fra allmennfag, er selvfølgelig altfor mye. Men det er likevel bedre enn i de yrkesfaglige studieretningene, der bare 56 prosent fullfører på normert tid, sier Djupedal.

Et annet tankekors er at gutter med minoritetsspråklig bakgrunn topper denne negative statistikken.

-  Vi vet at ungdom med minoritetsbakgrunn er en utsatt gruppe, både i forhold til å velge bort videregående opplæring og i forhold til å få tilgang til arbeidsmarkedet, sier Djupedal.

-  Denne gruppen må vies særlig oppmerksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammensatt

Statsråden fra SV erkjenner at ingen i dag har sikker kunnskap om hvorfor så mange unge dropper ut fra videregående skole.

-  Det sier seg selv at vi må finne ut hvorfor det skjer, og hvordan vi skal jobbe for å snu statistikken. Jeg tror problemstillingen er svært sammensatt. Blant annet kan det være et symptom på at mye har gått galt i oppvekstsituasjonen for den enkelte over mange år. Kompetansekløften som oppstår i ung alder fortsetter også inn i voksen alder - og igjen bidrar til reproduksjon av sosiale forskjeller for neste generasjon, sier Djupedal.

Halvparten av alle som er registrert i Aetats registre har ikke fullført videregående skole. Og 60 prosent av de yrkeshemmede har ikke fullført videregående. De nye yrkeshemmede er også relativt unge, hoveddelen er under 30 år.

Lærlingtrøbbel

Utdanningsdirektoratets statistikk viser også at andelen elever som får tilbud om lærlingplass også er for nedadgående.

Fra 2000 til 2001-kullet gikk andelen ned fra 84 til 65 prosent. Også her skiller ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn seg kraftig ut.

I 2001 fikk bare 48 prosent av denne elevgruppa lærlingplass, mot 66 prosent av elevene med skandinavisk bakgrunn.

I 2005 fikk bare 64 prosent av søkerne plass som lærlinger.

-  Vi må snu denne negative trenden. Det er et tankekors at heller ikke stat og kommune oppfyller sine forpliktelser til å ta inn ungdommer i lære, sier Djupedal.

Refser Clemet

Han sier det er forunderlig at den tidligere skolestatsråden, Kristin Clemet (H), ikke grep fatt i problemene.

-  Denne statistikken er ikke av ny dato, selv om antallet ungdommer som faller fra er større nå enn for fem år siden. Det er merkelig at ikke tidligere statsråd Clemet grep fatt i problemet, sier Øystein Djupedal til Dagbladet

BEKYMRET: Øystein Djupedal (SV).
FÅR KRITIKK: Kristin Clemet.