I 2016 advarte Politiets Fellesforbund (PF) medlemmene sine mot å varsle. Anmodningen står fortsatt.

Både politiloven og politiinstruksen pålegger tjenestepersoner i politiet en plikt om å rapportere om kritikkverdige forhold. Årsaken til at PF fraråder medlemmene sine å si fra, er at den fysiske og psykiske belastningen ofte blir for stor.

Onsdag denne uka kunne Dagbladet fortelle om politietterforsker Vigdis Bollerud, som varslet om det hun mener er kritikkverdige forhold i Sør-Øst politidistrikt i 2020.

Varselet hennes ble avvist av politidistriktet flere ganger. Det samme skjedde hos Politidirektoratet (POD). Noe av det Bollerud har reagert sterkt på siden det første varselet ble sendt inn i 2020, er at politimesteren er den som har hatt siste ord i saken.

Spørsmål om habilitet er ikke en ukjent problemstilling i håndteringen av varslingssaker i politietaten, ifølge Politiets Fellesforbund.

- Vi ser dessverre at manglende habilitet eller tilstrekkelig uavhengighet er et gjentakende problem i varslingssaker i politietaten. Dersom den som varsler eller er omvarslet ikke har tillit til at de som håndterer saken hos arbeidsgiver er tilstrekkelig uavhengig, vil det ofte eskalere problemer og umuliggjøre en god løsning, sier nestleder i Politiets Fellesforbund, Ørjan Hjortland, til Dagbladet.

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Fryktkultur i politiet: - Ingenting har skjedd

- Helt uriktig

Etter å ha lest Dagbladets sak om Bollerud, sier Hjortland imidlertid at hennes historie ikke er enkeltstående.

- Vi ser dessverre altfor ofte at de som melder fra om noe kritikkverdig, ender opp med en altfor stor belastning og at det får store konsekvenser for varsleren. Derfor mener vi at måten politietaten håndterer varslingssaker på, er uforsvarlig.

Bolleruds varsel var rettet mot ledelsen i Sør-Øst politidistrikt, hvor politimester Ole B. Sæverud har vært øverste leder siden 2019.

Hjortland påpeker at det er politimesteren som er ansvarlig for at politidistriktet behandler varslingssaker korrekt og tilfredsstillende.

- Dersom det varsles på at saker i distriktet ikke håndteres riktig, så er det politimesteren som er ansvarlig for dette og således den som varselet rettes mot, sier Hjortland.

I dette tilfellet var det Sæverud selv som - etter å ha erklært seg habil - konkluderte med at varselet ikke var å anse som et varsel. Den samme konklusjonen kom vurderingsgruppa for varslingssaker fram til.

Hjortland sier at det i utgangspunktet er lederen som skal vurdere sin egen habilitet. Men - dersom lederen er i den minste tvil eller forstår at hans uavhengighet vil bli et avgjørende moment - må lederen ifølge Hjortland oversende saken til et overordnet nivå.

- Det blir helt uriktig at en leder skal vurdere eller undersøke et varsel som omhandler en selv. Lederen vil være inhabil og skal ikke delta i behandling eller avgjørelse i saken. En slik behandling vil ikke ha tillit, sier han.

Politimester Sæverud er forelagt uttalelsene fra nestlederen i Politiets Fellesforbund. Han har følgende kommentar til saken:

- Det første varselet i saken ble ikke vurdert å være rettet mot meg, men mot etterforskning av straffesaker hun selv var involvert i. Etter den tid har min habilitet vært vurdert at POD. De har konkludert med at jeg ikke er inhabil, og har opprettholdt den vurderingen.

Vil ha endring

- Mener dere at det er behov for å endre rutinene knyttet til habilitet i varslingssaker?

- Vi har vært helt tydelige på at vi trenger et uavhengig varslingsombud med tilstrekkelig kompetanse og nok ressurser til å undersøke sakene hurtig og effektivt. Ombudet må kunne ivareta varslere og omvarslede slik at det blir trygt og forsvarlig å gi beskjed når en oppdager kritikkverdige forhold i politietaten.

Hjortland understreker at etaten er helt avhengige av at ansatte melder fra om feil og mangler de oppdager på arbeidsplassen. Dagens situasjon - der tjenestepersoner unnlater å ytre seg i frykt for egen karriere og hvor håndteringen i mange varslingssaker ikke er tilstrekkelig uavhengig - er derfor uholdbar, ifølge Hjortland.

- Spesielt mener vi dette gjelder for politietaten som forvalter makt og myndighet på vegne av samfunnet. Politietaten eller samfunnet kan ikke tåle en fryktkultur hvor politiansatte unnlater å fortelle om kritikkverdige forhold. I ytterste konsekvens vil dette utfordre rettssikkerheten til borgerne, sier Hjortland og legger til:

- Vi har opprettholdt vedtaket om at det ikke er forsvarlig å varsle i norsk politi. Vi er fullstendig klar over at det er et meget alvorlig standpunkt, men basert på det vi ser kan vi ikke komme med et annet råd.

6 av 10 beskriver fryktkultur

- Langt fra i mål

Forbundet opplever imidlertid at Justis- og beredskapsdepartementet har tatt problemet på alvor, og det arbeides nå med å finne en løsning på ønsket om et uavhengig ombud.

- Vi har også arbeidet i lengre tid med egen arbeidsgiver for å få til en evaluering og revidering av hvordan varslingssaker håndteres i politietaten. Nå pågår et slikt evalueringsarbeid, som vi forventer vil munne ut i viktige og nødvendige endringer til det bedre for varslere, omvarslede og ytringskultur i etaten, sier Hjortland.

I Vigdis Bolleruds varsel er det nevnt flere straffesaker. Disse delene av varselet har POD videresendt til Spesialenheten for politisaker, som fra før har flere av disse sakene til behandling. De har også behandlet straffesakene tidligere, men henlagt dem.

- At arbeidsgiver anerkjenner at vedkommende får varslerstatus er et steg i riktig retning. Men man er langt fra i mål, sier Hjortland og legger til:

- Man må fortsatt undersøke det som er varslet om, og vurdere det på en uavhengig måte. Utfordringen kan være at det er mange som har vært inne i sakene og tatt beslutninger. Noen andre - nye og uavhengige - bør behandle sakene for at man skal ha tillit til undersøkelsene.