Strømkrisa

Slår beina under Sylvis strømdrøm

Det er full splid om strømtiltak på høyresida. Frp kan glemme støtte fra Høyre til deres viktigste krav i strømkrisa.

SIER NEI: Høyre-nestleder Tina Bru avviser blankt en makspris på strøm. Tidligere regjeringskollega Sylvi Listhaug løfter det fram som partiets fremste løsning på stømkrisen. Foto: Terje Pedersen / NTB
SIER NEI: Høyre-nestleder Tina Bru avviser blankt en makspris på strøm. Tidligere regjeringskollega Sylvi Listhaug løfter det fram som partiets fremste løsning på stømkrisen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

ARENDAL (Dagbladet): Mens strømprisene fortsetter å stige krever opposisjonen nye og kraftigere tiltak for å hjelpe både mannen i gata og bedriftene.

Onsdag settes det prisrekord i alle de tre strømregionene i Sør-Norge. I Sørvest-Norge må kundene ut med 6 kroner og 93 øre per kilowattime i snitt.

Frp's fremste krav er en makspris for husholdningene på 50 øre per kilowattime.

- Vanlige folk og bedrifter forventer handlekraft nå, sa Listhaug til Dagbladet i sommer.

- Feil politikk

Men de blir blankt avvist av deres tidligere lojale regjeringspartner Høyre.

- Jeg mener det er en dårlig løsning, sier nestleder Tina Bru til Dagbladet.

Bru forklarer at også Høyre er opptatt av den vanskelige situasjonen mange vanlige nordmenn nå står i, men mener makspris er feil medisin.

- Det er ikke fordi vi ikke tar husholdningene på alvor og vil hjelpe dem, det er fordi jeg oppriktig mener det er feil politikk.

- Det ville forverret situasjonen vi står i, gjort ting verre. På mange måter har vi en slags makspris nå med støtteordningen, forklarer Bru.

Høyre-nestlederen peker på at staten fra i høst skal ta 90 prosent av strømregninga når snittprisen overstiger 70 øre. Det er dette hun mener gir forbrukerne en slags makspris.

Bru, som av flere spås som arvtaker etter Erna Solberg, sier det ikke ville vært aktuelt å innføre en makspris på strøm med en ny borgerlig regjering.

- Nei, jeg ville ikke vært med på makspris. Det hadde jeg argumentert mot, sier Bru til Dagbladet.

- Kan bli dyrere

Nestlederen forklarer at hun ser flere problemer med en fastpris, ikke minst at den faktisk kan bli dyrere for strømkundene på sikt.

- Jeg mener at det på sikt kan bety at forsyningssikkerheten vår blir dårligere. I tillegg kan makspris fort blir en minimumspris, slik at du over tid vil betale mer for kraften enn du gjør nå. Husk at snittprisen ligger langt unna 50 øre.

Bru mener Høyre har vært konsekvente i spørsmålet om strømprisen. Hun mener det er Frp som har beveget seg bort fra den felles borgerlige posisjonen fra Solberg-årene, ved å gå inn for å begrense eksporten og si nei til ACER-avtalen.

- Det er jo egentlig Frp som har forandret mest på linja si på dette her, sier Bru til Dagbladet.

- Påtatt ansvarlighet

Nestleder i Frp Ketil Solvik-Olsen mener dagens støtteordninger for vanlige forbrukere ikke er nok.

- Høyre er nesten like passive som det regjeringen har vært. Dette blir en påtatt ansvarlighet, sier Tina Brus tidligere regjeringskollega Solvik-Olsen.

- For meg er det et godt argument for hvorfor Frp må bli størst mulig, og Høyre vesentlig mindre i en regjeringskonstellasjon, sier Solvik-Olsen med glimt i øyet.

Solvik-Olsen peker på at staten drar inn store summer på de økte strømprisene og derfor har råd til å dele ut mer til strømkundene.

- Tallene viser at staten har flere titalls milliarder i ekstrainntekter, og strømstøtten utgjør bare en fjerdedel av det. Det viser at strømstøtten ikke fungerer.

Beregninger viser at staten tjener mellom 25 og 40 milliarder i merinntekter fra strøm. Strømstøtten koster så langt 11–12 milliarder kroner.

- Kan samarbeide

Høyre-nestleder Tina Bru mener likevel ikke splittelsen om strømtiltak på høyresiden ville skapt store problemer om hun hadde sittet i regjering med Frp.

- Jeg mener at vi har mange felles punkter med Solvik-Olsen. Det er ingen grunn til at vi ikke skal gjøre som regjeringen gjør nå og sikre forsyningssikkerhet når det gjelder for eksempel magasinfylling.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer